Flyttesjau og spilldilla.

Phu! De siste månedene har vært harde og veldig innholdsrike. Solgt huset og flyttet inn i nytt, med alt det gode og ikke fullt så gode ting som følger.

Flyttesjauen var jaggu meg et arbeid som ikke skulle være fort gjordt. Er enda ikke ferdigutpakket og jeg har bodd i det nye huset i snart 2 måneder.

Men heldigvis, det viktigste var pakket ut etter en dag, nemlig spillrommet.
Har endelig et spillrom som bare er mitt. INGEN deling som nå betyr at jeg er ferdig med å snuble over uendelige leker, rydde plass i spillesofaen, og få smertefulle barbiesko og annet dill inn i unevnelige steder hvor de kan havne om man ikke er oppmerksom på de utspekulerte plasseringer et lite monster kunne ha funnet ut at akkurat her passer det å legge leker.
Det er nemlig slitsomt å dele rom med en liten prinsesse med barbiedilla.

Prinsessemonstret har endelig fått eget lekerom i tillegg til soverommet sitt så nå har vi begge plass til å leve ut våre spesielle interesser.
Bra er det..for nå er det dukket opp et til medlem i familien. Heldigvis er han bare 4 måneder så han er ikke begynt å kreve plass enda men aner at denne karen nok vil dele plass med meg og spillerommet med stor interesse etterhvert. Må bare nyte stillheten så lenge jeg kan med andre ord.

Min store kjærlighet er fortsatt like oppgitt over min "lille" hobby som innkluderer 6 svære høytalere, et tonn med ledninger og den søteste lille 37"" Tven dere kan tenke dere.

Han er faktisk så oppgitt at fyren nektet å hjelpe meg å koble opp greiene. Han mumler hele tiden at jeg har litt tvangstanker når det gjelder forsterkeren....

Uansett, etter et par timer var alt på plass. Smattende og fornøyd med meg selv gledet jeg meg til å starte med spilling hvor jeg da får streng beskjed om at det måtte vente til vi hadde fått pakket ut resten av stæsjet....
Hallo? Hvem trenger kopper og kar, klær og annet tull når man har TV, spillkonsoller i alle regnbuens farger og heildundrende lyd???

Dessverre har jeg måttet bøye meg for primære behov og har altså pakket ut i en liten evighet. Heldigvis ble jeg ferdig til Heavy rain dukket opp...og nå er det jaggu ikke mange dager til Final Fantasy 13 kommer heller....og da dukker nok spillemonstret i meg opp for alvor.

Da vil en stykk ektemann antagelig få testet sin tålmodighet, og en liten baby som kommer til å få FF-serien inn med morsmelka bokstavelig talt. Heldigvis vet jeg at han synes det er greit....så lenge det ikke dukker opp FF-spill flere ganger i året. Enn så lenge er jeg hans lille nerd som han kaller meg, med kjærlighet i stemmen.

Hvordan er det med dere i hjemmet? Blir dere tvunget til å sette andre (unødvendige) ting foran spilling eller annen morro?

Forstår familien og andre at når visse spill dukker opp så er man bare nødt til å leve litt foran tven i en ekstatisk lykkerus?