Et lite intervju med Yoshi

I anmarsj av Super Mario Galaxy 2 som kommer ut nå på fredag fikk jeg muligheten til en enestående event: nemlig å få noen ord med vår alles kjære side-kick Yoshi. Det viste seg at han var på et ete-arrangement på Grand Hotell i Finnefjord hvor han var hedersgjest og dommer i en "Hvor mye kaktus kan du spise"-konkurranse.

Like før skuddet går får jeg noen minutter med denne grønne Dinosaurusen som har spist seg inn i våre hjerter.

- Hvordan står det til med deg nå da endelig Super Mario Galaxy 2 er ferdig? Har du noen planer for sommeren?

-Jo takk, nå begynner jeg endelig å få figuren på plass etter all den spisingen. Skal på spa i sommer og nyte en lang pause vekk fra Peach som av og til kan være en prinsesse for mye...Han humrer mens han tar en slurk vann.

-Jeg må jo si at du virkelig virker sprek for å være en 20-årig stjerne. Du er jo nesten like kjent som Madonna. Hvordan føles det, og hadde du trodd dette da du dukket opp i Super Mario World i 1990?

-HAHA, jeg er MER kjent en Madonna. Henne spiser jeg til frokost...bare jeg får litt chillisaus til for å døyve den beske smaken og jeg kan glatt holde på i 20 år til.

Han skuler litt med de store øynene:

-Ta den du..MADONNA!
Kremt...ja hvem skulle tro dette da jeg stilte opp i Super Mario World. Ingen andre ville komme ut av det trange egget. Tro meg, det kan bli litt klaustrofobisk inni mens du venter på å bli klekket, men hadde Luigi ant dette ville han nok ha prøvd å snike seg inn i eggene bare for å få litt oppmerksomhet.

Han himler med øynene:
- Men sånn er nå disse brødrene vet du. Konkurrerer om alt mulig.

-Nok om gamle dager. Er det noe du er veldig stolt av i din nye opptreden?

-Tja..jeg er mektig imponert at jeg fortsatt kan spise så og si hva som helst. Men må jeg velge en favoritt så må det jo være å kunne springe raskt. Jeg elsker den evnen. Hvordan tror du jeg holder meg så slank?
Yoshi klapper seg på magen og retter litt på sadelen:
- Hva synes du? Ser jeg tykk ut i denne?

Fabrils etter å kunne snakke meg ut av dette emnet prøver jeg å endre samtaleemne uten hell:
-Hva med den nye evnen med å sveve?

Han stirrer på meg med rynkete bryn og jeg aner at jeg kansje ikke var helt den flinkeste journalisten.

- Ja...der er jeg tykk. Men heldigvis går det jo over. Det verste er jo at de hadde tenkt at lufta skulle komme ut av meg i den andre enden. Heldigvis nektet Peach å være på settet om jeg skulle gå å fise hele dagen. Hun har litt sart nese ser du, og jeg er klart glad for at de valgte gå bort fra den delen. Prompe-Yoshi høres ikke helt bra ut om du spør meg.

- Blir du noen gang lei av å spise?

-Klart jeg blir det. Det er dager jeg er så matlei at jeg ikke engang føler for å gulpe ned en Goomba engang. Men jobben må gjøres, men enkelte dager føler jeg for å si Fuck this! La noen andre sluke den der Pokeyen og få den grusomme halsbrannen. Er det noe som smaker jævli så er det de piggene.

-Så Pokey er det verste du kan spise?

- Nei, for all del. Jeg slikket en gang Mario på føtterne med et uhell, og fy! Uheldigvis må jeg spise Mario i New Super Maro Bros Wii og det er noe av det verste jeg har spist. Helt ufordøyelig...smaker surt og soppete...med vorter og litt gammal spagettisaus som har mugget og godgjo...

-Takk takk...det holder.
Ante at fargen min begynte å bli rimelig lik Yoshis.

-Har du noen gang prøv å spise Bowser?

Yoshi ser på meg og smiler lurt:
- Nå, det kan jeg jo ikke avsløre men la meg si det slik: Det er en grunn til at jeg ikke får være med inn i slottene i gamle spill.

- Sånn sist på tampen: er det et spill som du har vært med i som du vil si er favorittspillet ditt?

- Nintendo er meget opptatt av å se fremover og tvinger meg til å svare Galaxy 2 er desidert det beste. Men min lille personlige favoritt er nok Tetris-Attack, et puzzle. Bare det å slippe å spise noe for en gangs skyld var deilig. Samtidig fikk jeg jo lov å banke gørra av andre kjente navn,hehe, uten å nevne navn...

- Tusen takk for intervjuet og ha en fin sommerferie da.

- Selv takk, skal bli deilig med litt ferie fra oppmerksomhetsyk prinsesse og to gale brødre. Hvem vet? Kansje dukker jeg opp i et nytt spill med store nye muligheter til å redde Peach og Mario for en gangs skyld.

Med de få ordene hopper han opp på podiet og begynner nedtellingen til startskuddet i spisekonkurransen. Jeg ser litt på denne grønne dinosaurusen som kjemper seg ut av egg og spiser det utenkelige bare for å glede oss.
- Er det noen som er en hverdagshelt så er det den fyren, mumler jeg mens jeg tusler vekk fra området og forlater Finnefjord for denne gang.

Bildet er fra Tetris-Attack. Yoshis favorittspill igjennom tidene.