Kosefaktor, mosefaktor...

Spill er ikke hva det var før...både på godt og vondt. Etter en liten diskusjon med Skeptisk-heksa med rykende heksebrygg i koppen, kom jeg fram til en forståelse....

Spill er underholdning. Spill er den "nye" underholdningsarenaen..(norske politikere er skikkelige treige.) og spill er blitt en greie som man kan tjene penger på..om man gjør det rett.

Spillene er blitt råere, med sinnsyk bra grafikk. Spillutviklere bruker haugevis med penger på manusforfattere som skal gi spillet sjel, og oss gamere opplevelser hellt utenom det vanlige.

Det pøses ut med spill, gode spill og vi gnir oss i hendene og gleder oss.

Så hvorfor blir jeg til stadighet skuffa da? Hvorfor sitter jeg ikke i ville diskusjoner om hvor sinnsykt bra GoW3 er? Hvorfor hopper jeg ikke i taket av glede bare noen nevner Deux Ex?
Hvorfor sitter jeg her med en ulmende voksende følelse av at det nye Zelda kansje blir en liten skuffelse?

Kan hende jeg er blitt en skikkelig kresenpelle av ei kjerring. INGENTING er godt nok for hu der...men jeg føler virkelig at spillene har mistet litt av sin sjarm av en eller annen grunn.

Heksa nevnte en blogg Bernt Erik har skrevet angående beste spillopplevelse, og hun lurte på hvorfor jeg ikke hadde komentert akkurat den bloggen. Da måtte jeg si som sant var...at det var lenge siden jeg hadde hatt en skikkelig god spillopplevelse.

Har spillt mange bra spill, gud bevares. Men det er lenge mellom de beste...Jeg savner den virkelige kosefølelsen. Den gode følelsen av at du trives, dette føles bare så rett og man ikke engang har tid til å gå på do fordi man har det beste av det beste i nevene..på skjermen...i spillverdenen.

Det virker som spillene har mistet litt sjel i det siste. Kosefaktoren har blitt borte på bekostning av mosefaktoren.. Det er sjeldent at det dukker opp noe som virkelig gir meg denne fantastiske gode varme følelsen av å holde på med noe som jeg føler gir meg noe virkelig bra tilbake.

Jeg har tenkt på hvilket spill jeg husker å ha hatt denne kosefaktoren min i, og jeg må et godt stykke tilbake. Dragon Age:-origins er det siste spillet i rekken av noen få utvalgte. Det er en stund siden det kom ut...så...

The legend of Zelda: windwaker var beste kosefaktor av dem alle, ICO og Shadow of the colossus er også på listen. Problemet er at jeg må så langt tilbake i tid før jeg finner spillene som har etset seg inn i husken min..FF7 er jo en mannsalder siden(i allefall nesten.)

Nei..kansje jeg er blitt ei gammel tullsjur som bare sitter her og klager på alle disse nye spillene ikke er som i gamledager...kansje kommer Zelda:?kyward sword til å gi meg hakeslipp og føre til at jeg må spise ordene mine her...

Det er i allefall lov å håpe...