Arghh, orddeling - la maladie anglaise

2007 lakker mot slutten, og undertegnede er for øyeblikket i full gang med å skrive på sin helt nye engelskspråklige serie (hvorfor har ikke flere kommentert de to første delene?); godt inspirert av andre store forfattere på GR. De som leser brukersiden min, vil se at jeg påstår å være en språkfantast. I kraft av den påstanden vil jeg rette fokus mot en av de vanligste språkfeilene som vi begår når vi skriver norsk, nemlig orddeling.

Orddeling, også kalt "engelsk syke", er en av de mest utpregede forskjellene mellom engelsk og dens germanske språkslektninger. Mens sammensatte ord på engelsk nesten alltid skrives med mellomrom eller bindestrek, er det motsatte tilfelle i språk som norsk, dansk og tysk. I takt med den stadig sterkere påvirkningen fra engelsk, har orddelingen sneket seg inn i skriftspråket, godt hjulpet av alskens medium og vår elskede SMS-ordliste. For ikke å snakke om alle orddelingene som gjøres på prislapper og lignende i butikkene av estetiske grunner, ettersom sammenbinding med bindestrek når ordet deles i to ved linjeskifte ikke er særlig pent. Det har gitt opphav til rariteter som "ananas ringer" og "ny norsk ordliste".

Men det stopper ikke der, og for de som ikke blir fullt så forarget over alle feilene, finnes det mange eksempler å le av:P For mens en grillet okselever er noe som vi kan spise, er grillet okse lever en sensasjon. En halvsøster er en slektning mens en halv søster er langt mer makabert. Andre morsomme eksempler hentet fra diverse oppslagsverk er:

terassedør - terasse dør
kokebok - koke bok
smultringer - smult ringer
spillekveld - spille kveld
pultost - pult ost

Slikt er hyggelig å le av, jeg gjør det selv fra dag til dag:P Men etter å ha lest om den "engelske syke" i typisk norsk-boka, innså jeg at regelen for å unngå orddelingsfeil er meget enkel. Det går på uttalen av ordet. Hvis ordet uttales som ett ord skal det alltid skrives som ett ord. Skal vi sjekke en oppskrift, sier vi kanskje "jeg skal sjekke i kokeboka", ikke "jeg skal sjekke i koke boka". De eneste unntakene til denne regelen er konjunksjoner og preposisjoner, som ofte uttales som ett ord men i korrekt bokmål skrives med mellomrom. Eksempler på dette er "i hvert fall", "i dag", "i morgen" og "i alle fall". Det er ikke hakkende galt å skrive dem som ett ord, ettersom dette er meget vanlig og godtas av dataordlister. Dessuten er det fullt tillatt i riksmålet, som for tiden ligger svært nær det offisielle bokmålet. Det viktigste er å huske på regelen om når man skal orddele sammensatte ord og når man ikke skal gjøre det. Uttales det som ett ord, skal det skrives som ett ord. Legger du trykk på bare ett sted i ordet, skal det skrives som ett ord. Som dere kanskje ser, skyldes forvirringen at norske substantiv svært ofte også er verb, som med "dør" (se, en dør!) og "dør" (JEG DØR!)

Som avslutning vil jeg bare si at dette ikke er ment som noen moralsk pekefinger mot noen, jeg har selv gjort mange orddelingsfeil i min tid, og det var gjennom mye lesing og skriving jeg fikk bukt med de fleste av dem. Men da jeg leste hvor enkel regelen for sammensatte ord faktisk er, fikk jeg rett og slett så stor lyst til å viderefortelle den at jeg bare måtte skrive denne bloggen. Men dette er altså ikke ment som refs, moralisering eller en irettesettelse; kun informasjon:P Ingen av oss er perfekte og jeg skal vedde på at det er minst tre skrive- eller språkfeil i denne bloggen. Så ikke nøl med å spore dem opp og list dem i kommentaren deres. Så håper jeg på mange kommentarer:P

Godt nyttår til alle her på GR, med ønske om masse godt til dere alle i det nye året:D Så kan dere gruble på betydningsforskjellen mellom "nyttår" og "nytt år" så lenge.:P