Stipendpenger...en god ting, eller?

Jeg har aldri fått noe særlig ukepenger eller noe slikt, så jeg har ofte nøyd meg med å spare opp lenge for å få råd til det jeg har lyst på, som spill. Som oftest gikk ikke dette særlig bra, og jeg ble nødt til å nøye meg med bursdag og jul for å få spill i hus. Jeg var for ung til å jobbe, så jeg måtte bare vente. Nå er jeg 16 år, og jeg går i VG1. Rett før jeg begynte fikk jeg greie på noe utrolig kult kalt stipend, hvor man får penger i løpet av utdannelsen. Jeg tenkte at dette var nesten litt for godt til å være sant, men det VAR faktisk sant... Jeg søkte, og fikk et stipend på 1500 kr i måneden. Altså 1500 kr i måneden som jeg kunne bruke på hva jeg måtte ønske.

Jeg var overlykkelig, og jeg følte meg som en konge. Jeg begynte å kjøpe lunsj på skolen hver dag, og kjøpe ting jeg hadde lyst på inkl. spill. Etter å ha kjøpt lunsj hver dag så minket det selvfølgelig, og pengene ble ofte brukt opp før jeg skulle få neste utbetaling. Da kunne jeg jo ikke kjøpe lunsj de såre dagene. Jeg ergret meg og spurte en kompis: "Kan jeg låne penger?" Han ga meg, og jeg kjøpte lunsj som vanlig. Jeg lånte flere ganger og kom til slutt opp i litt over 100 kroner som jeg skyldte han. Når jeg fikk den gode gamle månedsutbetalingen igjen så betalte jeg tilbake det jeg skyldte og levde det glade liv igjen. Så ser jeg et tilbud på softis inne på senteret, og jeg sier til vennene mine: "La oss feire at jeg har penger igjen, jeg spanderer!!!"

Jeg klarte ikke motstå, jeg MÅTTE ha is, pengene brant i lomma mi. Jeg ville bruke og bruke dem. Det var som en mystisk forbannelse. Dessuten kom jo MW2 ut snart, klart jeg kjøpte det også. Hadde jeg ikke hatt stipend så hadde jeg venta til bursdag eller jul som vanlig, men neida, stipendet dro meg til å kjøpe, kjøpe, kjøpe. Kan det være at jeg rett og slett ikke er vant til å ha mye penger? Stipend er en luksusfelle som mange bør passe seg for. Heldigvis for meg så klarte jeg etterhvert å bli mer smart med penger, og jeg holder nå bruken til et minimum. Holdt jo på å bli sinnsyk...

Så er stipend en god ting? Eller blir man gal av det? Eller kanskje det bare er jeg som er dårlig med penger pga at jeg ikke er vant til å ha så mye mellom fingrene til enhver tid?