Krim-fortelling del 2

Hun stirret overasket på pistolen, og deretter på eieren. Hun fikk sjokk. Rundt henne sto det 4 menn med maskinpistoler og masker og siktet på henne. Den nærmeste grep henne hardt rundt skulderen, og dro henne innover i skogen.

"Hva vil dere meg?" skrek Renn, men mennene holdt henne for munnen. Hun sparket en av folka i skrittet, og han snublet bakover, han som holdt henne ble så forfjamset at hun rakk å slå ham mitt i planeten og trekke opp en kniv fra beltet. Hun hadde ikke tenkt til å drepe, men bare hvis det var nødvendig.
Renn virvlet rundt og kuttet den tredje fienden på overarmen så blodet rant. Mannen gispet. Hva ville de med meg? Den fjerde mannen siktet på henne med pistolen og skjøt. Han bommet, og måtte lade pistolen. I løpet av den tiden plukket Renn opp en pistol fra bakken og skjøt mannen i skulderen. Han skrek og falt klynkende ned på bakken. Så snudde hun seg og kjørte kniven i ryggen på mannen hun hadde sparket, og stakk kneet opp så hardt opp i ansiktet mannen som hadde holdt henne så han deiset i bakken. Så løp hun.

"Hjelp! Hjelp meg! Vær så snill hjelp meg!"
skrek hun. Bak seg hørte hun et smell og en jordbit sprutet opp fra bakken. Hun skrek. Renn klatret opp en skråning og hørte at noen av mennene fulgte etter henne. Hun hørte enda et smell, og en ung bjørk foran henne falt i bakken. Hun skrek igjen. Renn snudde seg og skjøt vilt bak seg. Så hørte hun et høyt smertehyl. Så løp hun videre igjennom skogen. Hun klatret, løp, hoppet igjennom jungelen av trær og buskas.
Etter hvert kom hun fram til et lite stup. Det var ca 3 meter ned, og deretter måtte hun løpe over en lang åpen blomsterbefylt eng for å komme til byen. Renn tok sats og hoppet. Hun traff bakken og rullet rundt med et stønn. Så plutselig hørte hun enda et smell. Hun gjemte seg bak en veltet trestamme og ventet. Mannen hun hadde kuttet i armen stirret nedover
skråningen.
Bare han ikke får øye på meg! Hva har jeg gjort siden de prøver å drepe meg så iherdig? Og hvorfor har ikke politiet hørt skuddene? Hun pustet tungt. Plutselig siktet mannen mot et annet tre, og skjøt. Et ekorn falt bløende ned fra treet.

"Faen" sa mannen, og så seg rundt.

Renn snek seg opp bak ham og listet seg mot ham med kniven i hånden. Men mannen snudde seg, og stirret på henne overasket. Men han ventet for lenge. Renn kastet seg fram og veltet mannen over kanten. Uææ! Hun falt sammen med ham. De smalt i bakken, og mannen gispet høyt og gurglet. Kniven som hun hadde hatt i hånden sto nå i strupen hans så blodet surklet.

Hvorfor ... hvorfor måtte jeg gjøre dette mot dem? Hva vil de meg? Hvorfor prøvde de å drepe meg?

Hun stirret skremt på det glassaktige blikket til mannen hun lå på, og kastet opp. Hun kastet opp flere ganger. Jeg er en morder! Jeg har drept flere menn! Tenkte hun forferdet. Hun stirret igjen på mannen, og nå hadde blodet som tøt ut av halsen hans lagd en liten dam rundt hodet hans.