Krim-fortelling del 3/Jakten

Nå har jeg et navn på fortellingen:
JAKTEN:

Hva har jeg gjort ... ?
Hun reiste seg skjelvende opp, og vaklet mot hovedveien. Kniven lot hun være igjen, og pistolen lå også på bakken. Hun visste at hun aldri kommer til å bli en normal jente igjen, og at hun kom til å få et fælt liv. Hun visste det. Det var 100 % sikkert.

Hun vaklet bort til veien, og begynte å haike. Det kjørte forbi ca 20 biler uten at de stoppet. Men hei! Endelig stoppet det en som var på vei mot byen. I bilen satt det en ung mann, som ikke så så veldig "slem" ut. Men hun hadde visst feil. Mannen snudde bilen og kjørte fra byen.

"Hei! Hvor skal du? Slepp meg av! Du sa jo at du ville kjøre meg til byen! Haloo? Slepp meg av for svarte!"Hylte hun. Hva pokker er det som er galt med denne dagen? Hun skulle til å rope om hjelp da mannen slo han hardt i tinningen så hun så tåke. Og da forsvant omverdenen fra henne.

Hun våknet i en celle. Hun så seg rundt, men hele cella var av grå, udesignet betong. Og døra var av metall, så det var ikke lett å komme seg ut den veien heller. Renn prøvde og reise seg opp, men merket at hun var boltet i gulvet av jernkjettinger.

"Svarte fa** ... " sa Renn lavt. Hun dro enda hardere da hun skjente at hele kroppen dirret. Huden klibret som om det var noe under der. Hun skrek lavt, og begynte å gispe. Plutselig forsvant bevisstheten hennes fra omverdenen nok en gang, og hun ble omringet av svart tåke. Renn våknet igjen, men hun viste ikke hvor hun var nå. Hun var i alle fall i et annet rom. Hun prøvde og reise seg opp. Og hylte av skrekk, eller prøvde, det hørtes mer ut som et klynk. Hele henne var dekket av pels.

Hva har skjedd med meg? Hva i h***** har skjedde med verdenen? Plutselig skvatt hun, fordi hun kunne høre alt, og lukte alt rundt henne. Hun kunne til og med høre hva folka utenfor celle snakket om. Men de snakket ikke om noe viktig. Da hun prøvde å reise seg opp, klynket hun av smerte. Hun hadde tråkket på noe. Hun så bak seg, og ble forskrekket. Hun hadde en hale! Hun hadde faktisk en hale! Hva har skjedd med meg? Tenkte hun livredd. Renn følte også en mystisk styrke og et mektig mot brase igjennom kroppen hennes. Hva i svarte h****** har skjedd? Hvor er jeg? Hva vil de meg? Renn skjønte absolutt ingen ting. Drømmer jeg? Tenkte hun.

Hun prøvde å rope om hjelp. Men alt som kun ut av munnen hennes var hese bjeff. Bjeff? Hun prøvde og snakke igjen, men ikke noe menneskelig, bare voff voff. Hun var blitt en ulv! En ekte ulv! Men hvordan?