Hvorfor spiller vi?
Når voksne folk tenker på spilling, tenker de ofte på ungdommer og skytespill. De fleste voksne synes skytespill er fryktelig, spesielt når barn og ungdommer spiller sånt. Så hvorfor spiller vi tenåringer flere skytespill en for eksempel bilspill?
Jo, grunnen til det er konkurransefølelsen, og følelsen av lagarbeid. I de fleste skytespill handler det om lagarbeid, å samarbeide for å kapre en base, eller plante en bombe. Jeg planter bomben, mens andre gjømmer seg rundt om kring i bygningen for å forsvare meg. Det er en god følelse.
Og i tillegg er det konkurranse om å være den beste spilleren. Jeg synes det er en skikkelig god følelse når jeg har vunnet en kamp via lagarbeid, og i tillegg er den beste spilleren. Og denne følelsen kan ikke bilspill eller andre medier gi meg. Bilspill handler kun om å vinne. Vinne alene, det handler aldri om samarbeid. Og det er heller ikke like spennende og intenst. Ikke like oppslukende.
Grunnen til at jeg og andre tenåringer ofte spiller, er at vi er for store til å leke. Det er ikke like mye å finne på når man er ungdom som da man var liten. Vi tenåringer leker en mer voksen lek, med mer innlevelse og realisme. Altså spill. Det er derfor vi synes spilling er gøy.
Spilling er også mye mer engasjerende enn andre medier, som bøker og tv. TV og bøker gir innblikk, men ikke innlevelse. Spilling er så mye mer spennende enn andre ting, og man kan gjøre alt man ikke kan gjøre i virkeligheten.
I spill kan jeg fly, jeg kan være krigshelt, verdens beste rallykjører, politi og brannmann, superhelt, fotballstjerne eller rockestjerne. Spilling gir meg muligheten til å gjøre absolutt alt. Alt som jeg alltid har drømt om å bli eller gjøre, men som jeg vet aldri kommer til å skje i med meg virkeligheten. Det er derfor jeg og andre på min alder synes spilling er fantastisk, med fantastisk innlevelse og ofte skikkelig realistisk.
Spilling gir oss følelsen av å være flink til en ting, og gir oss følelsen av å kunne oppfylle drømmene. Selv om drømmene bare blir oppfylt virtuelt.
Dette er min mening.
Hvilket spill blir størst i sommer?
Lagt til 2010-08-25 18:32:
Du kan heller gi konstruktiv kritikk på den
Er helt enig i det du sier
Jeg spiller fordi jeg synest det er gøy, ingen annen grunn. I fjor kom Halo ODST ut samme dag som House sesong 6 startet, jeg valgte å se House fremfor å spille et nytt spill.
Grunnen til at vi ungdom og alle andre aldersgrupper spiller flest skytespill er fordi de fleste spill er skytespill
Zyrocz: "Grunnen til at jeg og andre tenåringer ofte spiller, er at vi er for store til å leke. Det er ikke like mye å finne på når man er ungdom som da man var liten. Vi tenåringer leker en mer voksen lek, med mer innlevelse og realisme. Altså spill. Det er derfor vi synes spilling er gøy."
Kan jeg vise denne til foreldrene mine? De hater at jeg spiller og mener det ødelegger mine sosiale OG skole resultater, selv om jeg spiller med vennene mine.
Nice blogg
nice blogg
Kvido; Nettopp
Ellers kan jeg vel si meg enig med i alt som står her.
Når du sitter på rævva og spiller så lever du deg strengt tatt ikke mer inn enn hvis du løper ut i skogen og leker Oblivion. Og spill trenger ikke å være voksent.
Min mening er at man spiller spill for å bli underholdt. Spill er en interaktiv film med lengre holdbarhet. Til gjengjeld er spill dyrere enn film.
Spill er leketøy. Både for voksne, ungdom og barn.
Uansett må jeg gi deg litt ros for denne bloggen. Jeg kan si meg enig i ganske så mye og jeg synes du må fortsette å skrive!
Mitt svar (og jeg er snart 30): "Istedet for å sitte og se på en krigsfilm passivt, trer jeg inn i rollen til helten, og deltar i kampen, det er tusenvis ganger mere engasjerende, og ikke minst, mye artigere"
Voksne kan si så mangt, men det er da også de som slår på nyhetene for å få med seg den ekte volden. Vi andre foretrekker å se på den harmløse varianten, og heller kose oss med en genuint engasjerende opplevelse!
Hmm, hørtes litt rart ut med tanke på at jeg er voksen selv, men men, slik er da nå bare
Å spille får tankene på noe helt annet og med at du også kan snakke med dine venner samtidig som du spiller blir det også på en måte sosial spilling
God blogg var det i alle fall Parkour Gamer
Og litt enig med Eplemos; spillinteressen har sunket litt for meg, spesielt for alle sjangre utenom RTS, men det kan jo være litt up and down da
Og strategi gir jo for all del følelsen av samarbeid, og rått å bli den beste spilleren (referer til SC2 nå, men også mange andre RTS spill!)