Hva hvis mobiltelefonen din kunne koke kaffe? Eller kanskje du heller vil ha en mobil som kan oversette alle språk i verden over til ditt eget?
Hva hvis jeg fortalte deg at det fantes en mobiltelefon som kan gjøre begge disse tingene, i tillegg til å funksjonere både som: Telefon, Nettleser, mp3 spiller, e-mail program, GPS system, klokke, kamera, videokamera, projektor med full HD oppløsning, termostat, munnspill og mye, mye mere.

Du tror kanskje jeg tuller, men det er faktisk sant.

Mine damer og herrer, la meg introdusere: The Pomegranate, Verdens beste mobiltelefon!

Denne telefonen kombinerer lekkert design, med et uendelig antall applikasjoner. Med en batterilevetid på 120 timer (eller hele 5 dager om du vil) og muligheten til å koble den til høytalere og surroundanlegg, er dette definitivt ingen lettvekter i telefonmarkedet. Du kan enkelt lade telefonen ved å plassere Pomegranaten ved siden av en hvilken som helst strømførende gjenstand. Ingen ledninger eller ladere er nødvendig. Og med en beskjeden størrelse på bare 63,5mmx127mmx9,9mm kan du enkelt frakte den rundt hvor enn vill uten besvær.

Du kan selv bevitne denne fantastiske telefonen i aksjon på deres hjemmeside: http://www.pomegranatephone.com/
Jeg anbefaler at du går på siden og tar en titt selv!

----------------------------

Og når kommer dette underverket ut spør du?
Vell.. aldri... Det finnes ikke teknologi i dag som kan støtte en slik telefon. Men hvem vet... kanskje en gang i fremtiden, når teknologien har kommet litt lenger, vill ikke The Pomegranate være en slik umulig oppfinnelse likevel.

Jeg vet jeg ikke hadde planlagt å skrive flere blogger på en stund, og sannheten er at jeg egentlig ikke har tid til å gjøre det heller.

Jeg har planlagt å jobbe med media når jeg er ferdig på skolen og i den anledning har jeg og vennene mine gjort en rekke mediarelaterte prosjekter opp gjennom tidene (blant annet chuck power som du kan se her: http://www.youtube.com/watch?v=0lzsVcmY8qc ), jeg jobber også ofte med egene prosjekter som er resultater av plutselig inspirasjoner.

Jeg har lenge prøvd å unngå 3D i mine prosjekter, 3D er langtekkelig og tar en god stund å lære. Men i senere tid har jeg fått satt meg ned å fått øvd meg litt i 3D kunsten, og jeg må virkelig si at dette åpner en ny verden av muligheter. Ting jeg brukte adskillige timer på å lage før, blir plutselig like lett som å trykke på en knapp.

Jeg har i mine siste prosjekter prøvd å inkorporere så mye 3D jeg kan så jeg skal få øvd meg skikkelig. Dette er intet unntak for det prosjektet jeg holder på med akkurat nå. Og gjett hva! Det er direkte relatert til Gamereactor!

Jeg vil enda ikke si så mye om hva dette prosjektet innebærer ettersom det fremdeles er på tegnebordet(PC skrivebordet, moar liek :D), men det er beregnet å stå ferdig før Januar måned, da drar jeg nemlig i millitæret.

Jeg har enda ikke kommet ordentlig i gang ettersom jeg har eksamen nå på mandag, og den 10 desember, men etter det setter jeg i gang for alvor.

Under ser du noen testrendere fra et fiktivt 3D WW2 fly som skal brukes til prosjektet. Flyet du ser har ingen texture. Alt designet du ser er midlertidig og er kanskje ikke med på det fullførte resultatet.

Dette blir min siste blogg på en stund, har alt for mye å gjøre til å få tid til å skrive dem. Dette betyr også at min serie: Spill du burde vite om blir utsatt på ubestemt tid.

Jeg så nylig nyheten om at Playstation Network (PSN) har oppnådd 14 millioner brukerkontoer. Dette synes jeg er en god utvikling. Playstation undervurderte nok dessverre viktigheten av en god onlinetjeneste til å begynne med, men det ser ut som denne trenden er i ferd med å snu. Den eneste nå-gen (nextgen) konsollen jeg har er Xbox 360, og sannsyneligheten for at jeg kjøper meg en PS3 er relativt liten (selv om jeg har veldig lyst på en).

Dere lurer kanskje på hvorfor jeg heier på en konsoll jeg ikke har tenkt å kjøpe? Svaret er enkelt: Microsoft skal alltid prøve å tyne penger ut av brukerne sine for alt mulig. Det mest åpenbare er X-box live, som er den desidert beste livetjenesten blant konsollene. Det er ingen tvil om at dette skyldes at de tar penger for tjenesten. Å sette opp et godt fungerende nettverk og lage god programvare for å støtte det koster penger. Og det er ikke urimelig at Microsoft skal kunne kreve inn ett lite gebyr fra spillerne sine for denne tjenesten. Problemet er bare at nettverket er oppe, programvaren er i boks og alt fungerer som det skal. Det er ingen grunn for Microsoft å ta penger for tjenesten lengre.

X-box live burde gått over til å bli en gratistjeneste for alle for lenge siden, men Microsoft har ikke vist noen tegn til å ville kutte ut gebyrene på noen overskuelig fremtid. Og folk fortsetter å betale. Grunnen til dette kommer av det jeg har valgt å kalle "WoWsyndromet" (Fordi dette også er grunnen til at så mange spiller WoW). Siden Microsoft var først ute med den beste live tjenesten var det også der spillerne opprettet sine netverk av venner og medspillere. Og nå, som det faktisk finnes gode gratisalternativer (som PSN), er det lite sannsynelig at folk kommer til å begynne å bruke det like flittig som X-Box live (selv om de har begge konsollene) rett og slett fordi alle vennene deres er på X-Box live. På den måten er det blitt laget en situasjon der spillerne vil ønske å heller betale for spille med sine venner på X-Box live en å velge et etter hvert like godt gratis alternativ.

Jeg tviler på at Microsoft kommer til å droppe gebyrene på sin live tjeneste før konkurransen fra de andre konsollene har blitt så stor at de ikke lengre har noe valg. Derfor mener jeg folk (hvis mulig) burde bytte til PSN. På den måten vil du være med på å sikre et godt nettverk for både Playstation og X-box. Og konkurranse konsollene imellom kan bare være til spillernes fordel.

Det begynner å bli ordentlig lenge siden jeg gledet meg til jul. Selvfølgelig mister jo julen mye av sin sjarm med årene, det er ikke det. Men jeg føler at jeg etter hvert har begynt å direkte mislike julen.

Problemet er at julen har blitt alt for kommersiell. Det dreier seg om gaver. Det har det vel for så vidt alltid gjort, men før i tiden greide vi i det minste å late som det dreide seg om noe annet. Det er bare nå i det siste at ting har blitt satt helt ut av proporsjoner. Butikkene melker dette for alt det er verdt. Du så kanskje innslaget på TV2 for en stund siden om at Nidar valgte å starte salget av sin julemarsipan allerede den første oktober. På jobben min har det vært jul i to måneder alt. Med julemarsipan og lys på treet. Tidligere og tidligere blir vi bombardert med julebrus, julelys og julemarsipan som vi egentlig ikke skal begynne med før den 1. Desember. Snart vill vi feire jul i sommerferien.

Spillbransjen er også rask med å utnytte dette. Det er ikke tilfeldig at de fleste spillene kommer ut i november og desember måned. Det er jo selvfølgelig fordi det er på denne tiden vi hamstrer inn alt vi klarer av gjenstander vi egentlig ikke trenger, for å gi det bort til andre som heller ikke trenger dem. SSB (Statistisk Sentralbyrå) påviste i desember 2006 at nordmenn handler for over 40 milliarder kroner i juletiden. 40 milliarder! Hadde disse pengene blitt brukt til u-hjelp, i stedet for julehandel, hadde de kunnet brødfø et helt land i mange år fremover.

Dette er ikke bare et problem for denne generasjonen, men også for de neste. Bedriftene er i ferd med å gjøre om barnas jul til ren materialisme. Med bedrifter som starter julekjøret, med lys og nisser tidligere og tidligere for å kunne slå fjorårets omsetning. Barn er ikke i stand til å tenke at dette bare er ren kommersiell virksomhet for bedriftene. Og de biter på, selvfølgelig.

Den eneste løsningen på problemet er at folk ikke begynner med julehandelen før den første desember, men sannsyneligheten for at det skjer er uhyre liten. Det er alt for lett og bare å ta med seg en julemarsipan eller en julebrus ut av kiosken når du går derfra, å på den måten virker bedriftenes strategi.

Julen er den største høytiden vi har i dette landet, ikke bidra til å ødelegge den. Kjøp julerelaterte ting i desember. Julemarsipan og julebrus kan være fristende, men vær sterk og gå forbi. Det gjør bare at det smaker enda bedre når julen virkelig er kommet.

Spill du burde vite om! Uke 46. 18/11-2008

Denne serien er egentlig flyttet til mandager, men dette er nok en forsinket utgivelse. Dette fordi disse bloggene tar mye lengere tid å lage enn tidligere forventet. :)

Denne uken: Heart of Darkness

Andy er en helt normal gutt, og i likhet med mange andre gutter på sin alder er han redd for mørket. En dag bestemmer Andy og hunden hans Whiskey (No relations) for å ta seg en tur I parken. Alt er fint helt til en solformørkelse legger hele stedet I mørke, og et ukjent vesen kidnapper Whiskey. Andy blir stående lamslått igjen og se etter sin lodne bestevennen som blir løftet mot himmelen av ukjente krefter. Han bestemmer seg deretter for å gjøre det alle gutter I hans situasjon ville gjort, han styrter hjem til trehuset I hagen og setter etter beistet I sitt hjemesnekkrede romskip. Ting går desverre ikke helt som planlagt for Andy. Han følger vesenet til en fremmed planet, men romskipet kræsjer og Andy finner seg selv helt alene I fjellene på utsiden av landet kalt Darklands.

Det er her spillet starter. Andy: uten romskip, med en hjemmelaget lekepistol I hånden og på en fremmed planet. Heart of Darkness er nemlig det vi kan kalle et filmatisk plattformspill. Et spill der utviklerne ville ta deg igjennom en filmatisk opplevelse samtidig som det beholdt de grunnleggende plattform elementene. Andy kan hoppe, svømme, løpe, gå, klatre og skyte med enten magi eller plasmagevær avhengig av hvor du var I spillet.

Spillet vekslet mellom rene plattformsekvenser og slossesekvenser. På de sistnevnte var det ikke sjeldent at skjermen myldret av fiender som angrep deg fra alle kanter. Da gjaldt det å forskanse seg på midten av skjermen og sende plasma til høyre og venstre og prøve å holde utysket fra livet. Det var også en god del puzzles som måtte overkommes I løpet av spillet, disse var veldig ofte fysikkbaserte.

Ting var ikke altid slik de så ut til å være I Heart of Darkness. Et ganske uskyldig skjelett som lå I veien for deg, kunne ha en morderisk skygge som hoppet ut og grep etter deg så snart den fikk annledningen. Dette førte til at du måtte se spillet på en ny måte. Tilsynelatende ufarlige gjennstander kunne fort føre til en rask og smertefull død. Ja, for Andy kunne dø. Ikke den der Mario-døden hvor han flyr ut av skjermbildet på en unaturlig måte, men ordentlige døder. Andy kunne knekke nakken, ryggraden, bli spist, falle til sin død, drukne, brenne ihjel og bli most. Å husk at dette var et spill for barn, ikke rart de fleste av oss synes det var litt skummelt å spille.

Det er ikke vanskelig å se at utviklerne Amazing studio, ble kraftig inspirert av Pixars (Toy-Story, Monster inc, Wall-E) 3D-animasjonsfilmer når de lagde spillet. Historien ble fortalt gjenom flere korte animasjoner som kunne vært hentet rett ut fra filmverdenen. Det var nok dette som til syvende og sist gjorde at spillet ble så populært. Historien ga deg en mening til å være der, du skulle ikke bare redde en dum prinsesse som du aldri hadde sett før. Du skulle redde din beste venn fra ekte slemminger, og personene du traff hadde sin egen personlighet og egene mål. Selvom historien kanskje var litt "corky" I forhold til dagens Mass Effect og Dreamfall var det definitivt ikke vanlig kost for barnespill I 1998.

Heart of Darkness var et fantastisk spill. Det hadde alt, gode kontroller, morsom platforming, gode kampscener og en god historie (i hvertfall for den tiden). Hvis det var noe som trakk ned må det ha vært at spillet kanskje var litt kort, noe som ikke sier så mye, ettersom dagens spill er vesentlig kortere. Det eneste som er litt synd er att det aldri ble laget noen oppfølger, men det er ingen tvil om at Heart of Darkness er et spill du definitivt burde vite om.

Her er en link til introduksjonsvideoen til Heart of Darkness:
http://www.youtube.com/watch?v=9MclIvXqkn8