Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto

In love.. again. Fra #F1R57 time til nå.

Skrevet av Quinzel den 23 april 2017 klokken 20:31

Jeg føler egentlig ikke for å skrive noe personlig i dag, selv om jeg elsker de bloggene der dere deler litt av dere selv. Men jeg velger heller å skrive en blogg om det jeg har tenkt på hver dag siden jeg oppdaget det ordentlig for første gang for en uke siden. Men for å finne ut hvordan jeg kom til det punktet jeg er ved nå, så må vi enda lenger tilbake i tid.

Det hele begynte så tidlig som barndommen, hvor jeg hørte om en spillserie som skulle være så fantastisk. Det var til playstation 1 jeg oppdaget det for første gang, jeg var vel rundt 6-7 år og min venninne hadde spillet, og hun kunne fortelle meg om hvor sykt bra det var. Hun mente det ville være perfekt for meg. Det som interesserte meg mest var navnet, fordi det hørtes utrolig fint ut. Og ikke minst noe av det hun fortalte om spillet og noe artwork hun viste meg.

Etter det tok det mange år før jeg hørte noe særlig mer om det igjen, men det kom opp nå og da i forskjellige settinger. En dag på videregående tenkte jeg å prøve noen gode spill til SNES, fant da 3'ern av denne serien og bestemte meg for å teste det for første gang. Ikke at jeg forstod så mye, men det virket helt greit. Jeg var bare ikke så fan av kampsystemet de brukte.

Det har kommet ut en haug med spill fra denne serien, så mye at jeg ikke har klart å holde følge. Men da jeg fikk meg playstation 3 så kom det ut enda et spill, som var fra denne serien, og jeg hadde kjempelyst på det. Så jeg leste så mye om det, pluss hovedpersonen i spillet var så pen, hun hadde rosa hår og alt i spillet så så bra ut grafikkmessig, men endte aldri med noe kjøp, dessverre. Mest fordi det virket som man måtte ha spilt de tidligere spillene for å forstå noe.

Men så begynte jeg med cosplay, og kostymet til hovedpersonen i playstation 3-spillet var så fint at jeg vurderte mange ganger å bare lage det. Jeg har ennå ikke laget det, men det dukker opp i planene mine every now and then. Så møtte jeg en kollega på min nåværende jobb, hun sa hvis hun skulle cosplaye noe så skulle det være fra den serien. Fordi hun var megafan, det var favorittspillserien hennes.

Så for noen måneder siden så jeg på svensk mesterskap i cosplay på nettet, mest fordi en jeg kjenner var med. Og vinneren av den konkurransen hadde et så fantastisk cosplay og en ufattelig bra fremføring, som var fra denne spillserien. Så jeg søkte opp vedkommende og pratet med han litt om cosplay, og han hadde kun cosplayet to forskjellige karakterer tidligere. Og den andre karakteren han har cosplayet så utrolig awesome ut! Jeg måtte finne ut mer om den karakteren.

Så spurte jeg min kollega fra jobb litt mer om denne serien, hun hadde nettopp kjøpt det nyeste spillet fra serien som hadde kommet ut på playstation 4. Hun sa det var så mye god mat i spillet at hun ble sulten hver gang hun spilte det, haha. Hun sa jeg skulle få låne det så fort hun hadde fullført det. Så fikk jeg høre mer og mer om det, også fra dere på GR. Og på hver eneste cosplayvideo fra 2017 dukket karakterer fra dette spillet opp, og jeg begynte å bli mer og mer interessert i dette spillet. Så jeg endte opp med å kjøpe det for noen uker siden, siden min kollega aldri ble ferdig med det.

Etter at jeg kjøpte det synes jeg verdenen i spillet er så fin, og alle menneskene der er så ufattelig pene, crushet litt på hovedpersonen i spillet jeg hadde kjøpt. Så da begynte jeg å søke opp filmer/anime/de andre spillene fra samme serie på youtube o.l.. Og for en uke siden så jeg en full playthrough av et av spillene, og det var der jeg ble "kjent" med han. Der var karakteren jeg syntes så så fin og awesome ut, som han fra cosplaymesterskapet hadde cosplayet en gang (og nei, jeg har ikke crush på han cosplayeren, han er ganske forskjellig fra spillkarakteren).

Etter det ble jeg så in love... med Zack Fair, en karakter fra et videospill. MEN! Jeg ble også in love med en helt ny spillserie og det universet dette utspiller seg i. Vi snakker om Final Fantasy. Så etter en uke hvor jeg har researchet dette så hardt at jeg har begynt å bruke pc igjen (ja, har ikke brukt pc på flere år), og jeg er så glad for at jeg begynte å engasjere meg i dette universet. Fordi det er så stort, dypt, interessant, fint, trist og så ufattelig pent! Det er ikke ofte jeg gråter av spill, men Crisis Core gjorde meg skikkelig på gråten. Og musikken er nydelig! Har hørt på denne sangen hver dag siden jeg oppdaget den: https://www.youtube.com/watch?v=oBdf7E6FSxs

Har vel sett alt som er finnes av Zack, siden han ikke er har en så stor rolle i disse spillene, og heldigvis er jeg ikke den eneste som er forelska i en spillfigur. Selv om det ikke er den mest seriøse forelskelsen, så føles det bare så godt å glemme virkeligheten litt. Mulig han representerer noe annet eller en annen for meg, kanskje noe/noen som er like uoppnåelig men allikevel so good, men å gå innpå det blir for personlig for denne bloggen. Høhøhø...hø.

Jeg har vært forelska/betatt av videospillkarakterer før, blant annet: Link, Leon S. Kennedy og Shepard. Så da er Zack Fair neste mann i denne rekken, men det er bare koselig! Så det er første gang på lenge jeg har fått en crush på en videospillfigur, men også første gang jeg har forstått Final Fantasy universet ordentlig, og det er så mye mer å oppdage! Dette er ikke en så seriøs crush som det man har på folk irl, haha, så ikke tro jeg er helt weird her altså. Det representerer som regel en periode i livet mitt. Men det er rart å se hvordan første gangen jeg hørte om Final Fantasy har ført til der jeg er i dag, jeg ble litt inspirert av bloggen til Marlboro Red da jeg skrev dette. Og jeg vet at det kommer til å påvirke meg i fremtiden også, noe som er litt spennende å tenke på.

Har dere hatt noen crush på en videospill- eller filmkarakter? Og hvis dere ville jeg skulle bloggge om noe personlig jeg opplevde for første gang, hva ville dere likt å vite? Kanskje det gir meg noen fremtidige blogg ideer.

Stafettbloggen kryper videre #F1R57

Skrevet av Quinzel den 19 april 2017 klokken 14:08

En litt forsinket stafettblogg, men bedre sent enn aldri, right?

Temaet på forrige stafettblogg var #VÅR, men dessverre var det veldig lite deltakelse. Dette skyldes antagelig påske, men det er aldri for sent å skrive om tidligere temaer, mine venner! Så dere må gjerne skrive om #VÅR selv om vi starter med nytt tema i dag. Hvis du vil delta, finner du reglene her: http://www.gamereactor.no/forum/?forum=14&thread=89753&page=1

En kjapp oppsummering av det som ble skrevet med teamet #VÅR:

sideswipe: skrev om Fast And The Furious, noe det virker som han liker meget godt. Det kan du lese mer om her: http://www.gamereactor.no/blog/sideswipe/?page=1#91243

Sirthomas: skrev også en blogg om at ingen skrev om #vår og noe jeg ikke husker, men pga utestengelse er ikke bloggen lenger å finne for øyeblikket.

Quinzel: jeg skrev om hva vår er for meg og hva jeg har gjort i påsken, enkelt og greit. Det kan du lese mer om her: http://www.gamereactor.no/blog/quinzel/?page=1#91263

Som dere ser så var det meget dårlig deltakelse, men det betyr ikke at stafettbloggen slutter her. For nå er ferien over og det er bare å sette seg ned å skrive. Det trenger ikke være lange bloggen altså, det viktigste er å delta. Og personlig så synes jeg det er veldig interessant å se hva hver enkelt av dere velger å skrive om innenfor de forskjellige temaene, siden alle har sin egen vinkling, tolkning og historie.

Ukens tema er #F1R57. Jeg var faktisk ikke helt sikker på hvilket tema jeg skulle velge, men tenkte å ta noe som alle har et forhold til. Du kan velge å skrive om følgende:

1: Spill: Første gang du spilte et spill som kanskje har satt dype spor eller som knuste alle de høye forventningene du hadde. Det kan være første gang du spilte ditt nåværende favorittspill, det aller første spillet du prøvde eller første gang du prøvde å spille online. Eller fortelle om ditt aller første platinum. Her er mulighetene uendelige!

2: Personlig: fortell om noe du gjorde første gang og hvordan det var. Om det var første gangen du syklet, dro på fest, dro på date, din første jobb, fikk barn, fikk førerkort, så din favorittfilm, da du flyttet eller kysset noen, altså hva som helst. En historie fra ditt eget liv, om det var en positiv eller negativ opplevelse, hvilke følelser det ga deg og kanskje hvordan det har påvirket deg. Det kan være en stor eller liten opplevelse.
NB: IKKE skriv om noe som har seksuelt innhold, da dette kan være regelbrytende og støtende for noen. Slike hendelser inkluderer ofte en annen persons privatliv, og siden dette er et åpent forum som hvem som helst kan lese på, så er det ikke sikkert vedkommende vil at det skal deles med hele verden.

Gleder meg som vanlig til å lese bloggene deres og håper at deltakelsen blir større denne gangen. Premie til alle som skriver denne gangen (10hi)! Premien er at alle som skriver en blogg skal få et bilde av en kos i kommentarfeltet fra meg (altså ikke bilde av meg, men bilde av en søt kos som dere kan ta imot). Hvis du ønsker å ta over stafettbloggen neste gang, så send meg gjerne en liten nusselig pm.

Hilsen søte Quinzel. <3

#VÅR

Skrevet av Quinzel den 17 april 2017 klokken 17:04

Da var det på tide med en blogg med temaet vår. Jeg har ikke stort å tilføye denne gangen, men har da kommet på noe.

Vår for meg er når svarttrosten synger, det er så nydelig å høre! Jeg har allerede hørt den i år, elsker da den synger sent på kvelden i solnedgangen. Ofte synger den da jeg er ute å går tur på kvelden og det gir meg en ekstrem vårfølelse. Jeg foretrekker våren fremfor sommeren, siden på sommeren kan det bli altfor varmt og det er så mye insekter overalt. Ikke at det er så mye å klage på akkurat, men det er en av grunnene til at jeg foretrekker våren. Men skal vi snakke om årstider så liker jeg best høsten, selv om alle årstidene har sin sjarm.

Noe annet som er fint med vår er at det blir varmere ute og jeg kan bruke mindre klær, det er digg og bare kjapt sette på seg et par joggesko å løpe ut døra. Det er heller ikke for varmt eller for kaldt på våren, noe jeg synes er herlig. Det er veldig fint å se isen smelte på sjøen, fordi da ser jeg frem til å kjøre båt og kose meg med fisking, grilling og bading ved vannet. Også så søtt å se alle dyrene få barn, hallo, har du sett noe søtere enn en liten rådyrkilling og små nusselige reveunger? Jeg smelter.

Men får vel skrive litt om påskeferien også, hva har Quinzel gjort i påsken liksom. Vel, det har ikke skjedd noe revolusjonerende akkurat. Jeg har jobbet og hadde faktisk to veldig fine jobbdager mandag og tirsdag. Jeg har fikset på leiligheten min slik at jeg snart kan begynne å tapesere stuen (har kjøpt en megafancy tapet som jeg gleder meg til å vise dere når det hele er ferdig). Var hos frisøren, men det vet dere. Jobbet med cosplayet mitt og har endelig begynt på aller siste del som er hodet. Kjøpte meg Final Fantasy 15 og jeg elsker det, har fått en liten crush på Noctis, men det er bare koselig. Kunne sikkert skrevet masse om dette, men det får vi ta ved en senere anledning. Har dykket inn i Game Of Thrones teorier igjen og kost meg med masse herlig spillmusikk de siste dagene. Jeg skulle egentlig feire bursdagen min hos min venninne i Oslo søndag til mandag, men den nye kjæresten hennes lurte på om hun ville møte foreldrene hans for første gang på søndag, de bor et stykke unna, så da bestemte vi oss for å feire bursdagen min en annen gang. Viktig for henne å imponere svigers da de inviterer henne for første gang, og det er jeg så enig i.

Og det var det, tror jeg.

Til slutt ønsker jeg å gi en hilsen til brukere som jeg setter veldig pris på er aktive og som bidrar til at forumet lever. Og som alltid gir meg en superpositiv opplevelse og gjør at jeg gleder meg til å besøke forumet. Tenkte derfor å gi en stor klem og hilsen til A to the H, Glorfindel, crazy kraken, JoEy_Odd, Lt Mactawish, Finalfantasyfrelst, taktikkeren, predator, sideswipe, xtord, the cookiemonster, Grallen, lesmiserable, jeppzki, TK art, Marlboro Red, sirgalahad, remote, solmyr raven, elgamer, subject 17 ooog sikkert et par til jeg ikke kommer på, men føler du deg glemt og ikke nevnt, så skriv det i kommentarfeltet. Ikke alle jeg snakker med så mye her og noen er bare aktive på gr. Rekkefølgen på navnene er megarandom, men ville bare si at dere er en awesome gjeng.

Har dere gjort noe spennende denne påsken? Siden aktiviteten her har vært fryktelig dårlig så må dere nesten ha en unnskyldning altså.

Påskeklem fra lille meg.

Thanks bro! #NOSTALGI

Skrevet av Quinzel den 31 mars 2017 klokken 17:07

Et meget godt tema denne uken må jeg si, credz to remote! Nostalgi for meg er ofte spillrelatert, men også i noen tilfeller filmrelatert, men velger å legge vekt på spill i denne bloggen. Og den som er ansvarlig for min spillinteresse er jo min bror, så da tenkte jeg å dedikere denne bloggen til han.

Det hele begynte med at min bror fikk en NES, han spilte på den hele tiden da jeg var liten, og jeg brukte å sitte og se på. Har faktisk videoopptak av at jeg er 1-2 år gammel og slår på tven mens han skriker at jeg må flytte meg, haha. Men som lillesøster ser man jo alltid opp til sine eldre søsken, og det er her all min spillinteresse begynte. Han fikk etter hvert en SNES, så jeg har mange gode minner fra gamle SNES-spill også. Fikk min egen Nintendo 64 da jeg var 6 år, og tror aldri jeg har blitt så glad for en gave før. Husker fortsatt da jeg pakket opp esken. Så alle spill fra Nintendo 64 er dyp nostalgi for meg, og da spesielt Zelda OoT, som var det jeg brukte mest tid på. Og de fleste spill har jeg fullført med min bror, spesielt de store klassikerne. Og det er også takket vare han at jeg fikk spill som Zelda, Mario, Perfect Dark, Banjo-Kazooie, Donkey Kong 64 osv, siden han visste hva som var bra og ikke der ute. Og han selv brukte denne konsollen svært mye.

Men skal jeg skrive så detaljert om all nostalgi, så blir denne bloggen altfor lang. Og det er ingen tvil om at det som har "dypest" nostalgi hos meg er fra barndommen, men jeg tenkte å skrive om noe som vekker gode minner hos meg, selv om det ikke er sååå lenge siden (må si jeg føler meg gammel når dette nå snart er 10 år siden og jeg var 17 år på dette stadiet). Men jeg får allikevel en nostalgisk følelse av det after all.

Året er 2008-2009, jeg gikk på VGS og jeg trivdes ikke særlig godt. Men det som gjorde VGS overlevbart var hvor sykt jeg gledet meg til helgen, for da skulle jeg spille HELE helgen. Disse årene gikk det mest i Wii, første spillet mitt til Wii var Zelda Twilight Princess. Og damn, it was so good! Senere gikk jeg over til spill som Resident Evil 4. Min bror besøkte meg hver helg, siden han studerte i Oslo på den tiden og kom hjem i helgene, og da spilte vi alltid sammen. Og RE4 var det første skrekkspillet jeg spilte, så å fullføre det sammen med han synes jeg var kjempekoselig! Etter det tror jeg har fullført det sånn 4 ganger, fordi det er så vilt bra. Da jeg fikk super smash bros brawl gikk det jo mye i dette, vi kunne spille 5-6 timer i strekk mot hverandre. Og jeg har aldri spilt så jevne kamper i mitt liv.

Og hver helg satt vi også å så på nye episoder fra "the angry video game nerd" og "the nostalgia critic". Vi lastet ned emulator på pc for å prøve disse forferdelige gamle spillene. Det i seg selv er ganske nostalgisk (siden vi faktisk hadde noen av de da vi var små). Vi lo ganske godt av hvor ille noen gamle spill kan være, og har noen av dere spilt Battletoads? Det er så vanskelig.. Eller Ghost n Goblins til NES, det er så irriterende vanskelig at det er gøy.

Året etter, altså 2010, så hadde han kjøpt seg en Playstation 3 som han tok med hjem. Og han viste meg spill som Uncharted, metal gear solid 4, red dead redemption, assassin's creed 2 osv. Og han introduserte meg til online gaming, og husker så godt første gangen jeg spilte Modern Warfare 2. Var så rart å spille mot ekte folk online, og jeg tror aldri jeg har campet så hardt i hele mitt liv. De jeg spilte mot ble ganske sinte på meg der jeg satt i et hjørne, haha. Etter det kjøpte jeg jo min egen ps3, og vi spilte masse online sammen da han ikke var på besøk osv.

Nå er vi "voksne", og det er ikke så ofte vi spiller sammen lenger. Men noen ganger så tar vi en runde cod, brawl eller jeg vil bare vise han noen spill da vi treffes i høytider o.l.. Han har dessverre gitt seg helt med gaming av nyere tid, han spiller nå mest på den mini NES jeg ga han til jul, fordi han sier han foretrekker de gamle spillene nå. Mens I'm still going strong, tho ikke like ivrig som jeg var før, da jeg prioriterer cosplay nå. Men da jeg er ferdig med cosplay kommer jeg nok til å sette i gang med å spille på fulltid i helgene igjen.

Så takk til min bror for alle de fine minnene og alt spill har gitt meg. Kunne sikkert skrevet om hvor nostalgisk spillmusikk er for meg, men har skrevet om spillmusikk tidligere, så denne gangen ble det mer fokus på gaming. Min bror har også vist meg ting som Star Wars og Ringenes Herre, og jeg er så utrolig takknemlig for at jeg har hatt en så kul bror som har vist meg det beste denne verden har å by på innen underholdning. Får nok aldri takket han nok for dette, but it means the world to me. So thank you, bro!

Må si jeg lurer på hvilke spill fra året 2008-2010 som dere ser på som nostalgisk eller har gode minner til, fortell meg gjerne i kommentarfeltet.

#HAT og #H4NG0V3R

Skrevet av Quinzel den 19 mars 2017 klokken 14:30

Oh yes, det var absolutt ikke overraskende at SirT valgte noe rusmiddelrelatert som ukens tema. Og jeg og han er stikk motsatte på dette området vil jeg tro, så det å dele mine "erfaringer" og meninger er meg en glede (kanskje det vil gi noen en wake up call).

I'm no hater, liksom, folk får gjøre hva de vil for min del. Jeg bare hater selve rusen av alkohol, det alkohol gjør med folk og konsekvensene av det. Vil folk risikere å dø ved å hoppe i fallskjerm, så må de gjerne det. Hvis noen vil bruke pengene sine på å fylle lungene sine med røyk og ende opp med stygt hår, hud, tenner og dårlig ånde/lunger, kjør på. Så lenge det ikke går utover andre, noe det har en tendens til å gjøre, både når det kommer til alkohol og rusmidler generelt. Jeg bare skjønner ikke hvorfor folk drikker.

Helt siden jeg var barn så har jeg sett hva alkohol gjør med folk, og jeg har aldri opplevd noe traumatisk i forbindelse med det altså, don't get me wrong, men bare måten de som drakk forandra seg på synes jeg var ekstremt ubehagelig. Og jeg tenkte allerede da at jeg ALDRI ville bli sånn, og det løftet står jeg fortsatt ved. Jeg har aldri vært full, røyket eller ruset meg på noen måte. Så derav har jeg aldri opplevd en hangover, men har jo sett venner ha det, og de klager, spyr og har tydeligvis skikkelig hodepine, mens jeg var lys våken og føler meg like sprek og glad som før. Men der de ligger å klager, så må de ta konsekvensene av handlingene sine. Noe det virker som folk driter lang marsj i da de drikker, og jeg bare tenker at hvorfor i helsike gjør dem det? Hvorfor drikke og ruse seg når du ikke husker noe av det uansett? Er det så gøy å ikke huske noe av hva du gjorde og ende opp med å ødelegge en hel dag dagen etter? It makes no sence to me.

Husker jeg spurte ei venninne hvorfor hun drakk, og hun sa "fordi alle andre gjør det". Vet hun i det hele tatt konsekvensene av drikking? At det øker risikoen for utvikling av sykdommer i hjernen og nervesystemet, leversykdommer, hjerneslag, øker kreftfaren betydelig (ja, ny forskning viser at det er mye farligere enn først antatt). Jeg er sjokkert over at det i det hele tatt er akseptert i vårt samfunn at folk får lov til å drikke, hadde ikke alkohol vært lovlig så hadde vi hatt mye friskere mennesker, mindre dødsulykker på veiene og mindre voldtekter. Men jeg skjønner jo at det ikke kan fjernes og at folk får gjøre som de vil, men just saying.

Men grunnen til at mange drikker (tror jeg), er at de da "kan være mer seg selv", og da tenker jeg hvorfor tør ikke folk være seg selv uten rusmidler? Hvorfor må de ha behov for å drikke for å ha det gøy, altså påføre seg selv skader for å ha det gøy? For et patetisk formål. Det er som at folk ikke godtar deg som du er, med mindre du drikker og er en "annen", da er du godkjent. Med andre ord så liker dem deg egentlig ikke som den du er da, eller? Jeg har det aller morsomst med mine venner da de ikke er påvirka av alkohol, fordi da er det ekte, det er DEM og de husker alt vi gjør. Og har vi det artig da så er det ikke pga rusmidler, men det er fordi vi har det ordentlig gøy, noe som varer hele tiden og ikke forsvinner dagen etter. Fordi vi er oss selv på en ekte måte, noe jeg synes er så mye bedre. Og jeg liker de akkurat som den de er, og ikke når de er rusa og er en annen crazy person som sier mye dumt og gjør dumme avgjørelser.


Men nå skal jeg ikke bable i vei over hvor patetisk jeg synes alkohol er, men heller forteller litt fra mine erfaringer. Jeg har vel vært på 10 fester i hele mitt liv hvor alkohol har vært inne i bildet. Og en ting som er felles for alle er at det lukter så vondt av folk, folk bråker, oppfører seg som idioter, spyr og det er utrolig mye drama.
I fjor var jeg på to alkoholrelaterte fester, den ene endte opp med at søskenbarnet mitt spydde i bilen min og sendte en lang melding dagen etter hvor flau hun var over at hun ikke husker noe og bla bla bla. Jeg bare "det går fint", fordi det er hennes valg, men hvis hun vet hvor "dum" hun blir av så mye alkohol why the hell does she do it. Og spesielt da hun sier "jeg skal aldri gjøre det igjen", well she did.

MEN den andre festen var på nyttårsaften, hvor vi var en haug med cosplayere i en liten leilighet i Oslo. Føltes ut som om jeg var med i SKAM et lite øyeblikk der, men det var faktisk veldig koselig. Jeg ble kjent med flere, selv om hun jeg hadde en skikkelig dyp samtale med endte opp med å spy og sovne, I doubt she remember anything of what we talked about. Og det synes jeg ofc er kjipt, but still. Det er kanskje den hyggeligste "festen" jeg har vært på.

Men den jeg husker best som kanskje var mer typisk fest var på klasseavsluttningen i 10'ende klasse, da gikk det hett for seg. Vi var da en haug med 16-åringer samla one last time. Det er den beste klassen jeg noensinne har gått i, vi var en skikkelig sammensveisa gjeng på 30-40 ungdommer. Og tydeligvis var det mye alkohol i bildet (siden ingen voksne "passet" på oss), og han jeg da hadde crush på var vel den som ble fullest av alle. Og jeg var ofc helt edru, noe jeg er glad for, or else I wouldnt be able to tell you about this. Men anyways, kvelden endte med at han kom bort til meg, kysset meg, holdt rundt meg med hendene sine på rumpa mi og sa han hadde så lyst til å ligge med meg. Og den situasjonen hadde nok SirT likt hvis en av hans crusher kom bort å gjorde det samme med han. Men uansett så stinka han alkohol og jeg sa jo ofc "nei, jeg tror ikke det er så lurt vi ligger sammen", siden jeg var jomfru da og ville ikke at min første gang skulle bli med en som stinka alkohol. Han bare "joaa, kom igjen a" og prøvde å ta på meg under klærne, men han var så full at det var ikke noe problem å komme meg unna. Jeg snakket med han dagen etter og jeg har aldri sett en så hangover person i hele mitt liv. Han husket ofc ingen verdens ting. Men for å si det sånn så var jeg ikke forelska i han så veldig lenge etter det.

UUuuuuansett, det var det jeg hadde å si. Dette tror jeg ble et meget alvorlig innlegg fra min side, men jeg bare skjønner ikke hvorfor folk drikker. Selv om det er helt opp til dem, men det verste jeg vet er folk som skryter av at de gjør det. "Oh, ble sååå full i går, husker ingenting. Er sååå syk i dag." og at de også syter over bivirkningene av alkohol (som er søvnproblemer SirT!), da er det bare å skylde seg selv. Og hvis dem synes det er så utrolig ille så får dem bare slutte å drikke og lære seg å være seg selv, ha det gøy og sosialt uten alkohol.

En sang som er perfekt i denne anledning er https://www.youtube.com/watch?v=AnEOKicqTko