Jeg trodde det var slutten!

Jeg satt på PC'en og gjorde noe jeg ikke husker. Broren min prøvde å skru på Wii'en vår. Den lagde ingen lyd og et rart bilde jeg aldri har sett før kom opp på TV'en. Ingen av spakene klarte å koble seg opp til Wii'en.

Det virket som om djevelen kom opp fra bakken og sa til meg:" Dette er slutten".

Måtte jeg begrave min kjære elskede?

Jeg skrudde Wii'en av og på mange ganger, men akkurat det samme skjedde bare igjen og igjen. Skjermen ble svart og det kom opp et bilde om at ingen av spakene var koblet til.
Det kom ikke en eneste lyd fra konsollen.

Jeg trodde det var slutten!

Jeg prøvde gang på gang å klappe til konsollen så proserssoren skulle komme i gang. Som en slags hjertemassarsje. Men til ingen nytte.

Jeg koblet desperat ut alle ledningene og blåste i dem i tillfelle det skulle være støv som var årsaken. Men det var det tydeligvis ikke.

Tankene mine knuste sammen i ren bitterhet. Veggene utenfra klemte hjernen min sammen, mens jeg hørte at de hvisket: " Dette er slutten". Jeg nektet å høre på, men måtte innse det. Øynene min krympet sammen og tok opp alt det mørke i synet av en død Wii. Pulsen begynte å slå raskere og proppet over den menneskelige grensen.

Jeg trodde det var slutten!

Nok et intenst forsøk på å få liv i den. Jeg matet i den en GitarHero 3 disk, men det var bare forgjeves. Den var fortsatt like stille.

MEN.

Det var fortsatt et håp igjen. Én knapp som kunne gjøre forskjellen: "Resetknappen".
Jeg løftet mine svette hender i det siste mulige forsøket på å redde noen fra døden. Trykte forsiktig på knappen. Skjermen ble helt mørk, igjen. Var alt håp ute? Nei. Jeg hørte den lyden jeg hører hver gang jeg skrur på Wii'en. Prosessoren var i gang. Jeg fikk liv i Wii'en.

Jeg ble kjempeglad! =)

//remote