Norsk
Blog
The Gamefather - A GameReactor parody

The Gamefather - A GameReactor parody

Skrevet av remote den 30 mai 2008 klokken 17:24

Det sies at det beste kommer fra innsiden. Å ja. Innsiden av GameReactor. Daglige gjøremål der, er som et helt liv for andre. Det handler om å skaffe seg respekt. Vis respekten eller dø.

Interne konflikter

Bernt Erik holdt en pistol i retning Carl Thomas.
<Det er de unge som må slå til i denne verden,> sa Bernt Erik.
<Men jeg er den rettmessige arvtageren!> Carl Thomas ropte det ut i et frustrert sinne. Han ville ikke la de yngre slippe til. Det var han som skulle bli Gamefather, han som skulle styre familieforretningene. <Selv om jeg er svingammel,> fortsatte han i et rolig og bestemt tempo. <Så skal jeg ta over denne plassen. Hvem var det som anmeldte Halo 3? Kan du si meg det?> Stemmen økte på.
Bernt Erik måtte forsvare seg.
<Hvem har anmeldt Min hest XI?> Han løftet armene i været. Carl Thomas ble stille.
Pokker!, tenkte han.

Carl Thomas så vekk noen sekunder, før han sakte svingte hodet tilbake.
<Det er likevel de eldre som må regjere.>
<Men...> nølte Bernt Erik.
<Ja, jeg vet at du heter Bernt Erik Corleone.> Carl Thomas sa det med en rolig stemme. Han fortsatte: <Men mafiaegenskapene dine ble skilt ved fødselen.>
<Det er feil!> protesterte Bernt Erik. <De er bare blandet med litt trøndergener.> Han gjorde seg klar til å slippe ut sinnet. Flere blodårer poppet opp fra hodeskallen. Han løp i sinne mot Carl Thomas. Pistolen slengte han i fra seg, for nå var det pumpet jern som gjaldt.
<Jeg er The Gamefather!!> ropte Bernt Erik, mens han hoppet opp i luften i en elegant stil for å ta et mageplask. Carl Thomas så opp mot den muskuløse sinnataggen. Twelve-packen skinte i den blafrende skjorten. Carl Thomas angret øyeblikkelig.
<JEG GIR MEG!> ropte han. Men det var for sent. Bernt Erik traff CDen til Min hest XI, som tilfeldig lå der. Spillet knuste i tusen knas.
<Hvem bryr seg?> kom det fra en annen stemme lenger unna.

Jon Cato sto der. Med den ene armen lent mot veggen og den gjenværende holdt i en pistol. Stilen var som alle andre som syntes Wizball var bedre enn The Legend Of Zelda: Ocarina Of Time. Han avfyrte et skudd i retning Bernt Erik, men bommet. Å være trønder innebar også at man måtte slite med Matrix-reflekser.
<Hva er dette for noe tull?> spurte Jon Cato i sinne. <Alle vet at jeg er The Gamefather.>
Bernt Erik og Carl Thomas så ned i bakken. <Unnskyld.>

De hørte trappetrinn bakfra. Det var Daniel. Den Daniel som fikk anmelde kvalitetsspill uten å måtte betale for de.
<Dette er min sønn,> sa Jon Cato og presenterte Daniel.
WTF, tenkte Daniel.
Jon Cato fortsatte og latet som ingenting.
<Jeg har tenkt på forretningene våre. For at vi fortsatt skal kunne være på topp, og jeg være Gamefather, må vi gjøre noe drastisk.>
<Ikke gå på jakt, vel?> spurte Daniel forskrekket.
<Nei, ikke noe drastisk.> Alle ventet på svaret. <Vi må...må... kvitte oss med vår konkurrent: Gamer.no>

<Således gik mangen nat,> sa Daniel for å sitere noe fra Hamsun.

Å være The Gamefather innebar å ta vanskelige avgjørelser, i tillegg til å anmelde toppspillene. Ingen lett jobb.


//remote

HQ