Gamereactor internasjonalt Norsk / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
FacebookFacebook

Mitt livssyn.

Skrevet av remote den 22 juni 2008 klokken 22:38

Jeg er verken teist eller ateist. Jeg vil kalle mitt livssyn for mitt eget, og jeg tror det ikke finnes noen trosretning som er som min. Den ligner egentlig ikke så veldig mye på noen de store religionene, selv om den tar noen biter fra noen.

Spør du meg om jeg tror på gud kommer jeg til å svare: "På en måte". Gud skal være den som skapte universet, men jeg tror ikke gud direkte skapte den i sin vilje.
Det sies at universet ble skap av The Big Bang, men hvor kom dette banget fra? Noen partikler kunne ikke skape seg selv sånn uten videre? Hvor kommer de fra? Finnes det noe utenfor universet?
Det er her noen tanker kommer inn.

Hva om vi bare er en del av noe helt annet? Som et atom i en regndråpe. Hva om vi er som en døgnflue for skapningene utenfor. Det finnes en gud, men jeg tror at "den" i liten grad klarer å bestemme over oss, men kanskje den likevel klarer å styre oss litt.
Hva om universet vårt bare er som en bakterie?

Det er en påstand jeg i alle fall står på: Universet kunne ikke ha bare blitt skapt av seg selv; det må ha vært noe bak. Og det noe, må kunne kalles gud.

Jeg våger ikke å ha et fatalt menneskesyn når det gjelder døden. Du kjenner til energiloven? At energi verken kan skapes eller forsvinne, bare gå over i andre former. Hva skjer når vi dør? Jeg tror at når vi dør kommer sjelen til et annet sted. Jeg vet ikke hvor, men til noe annet. Hjernen din, tankene dine. Skal de bare forsvinne helt? Skal liksom alle dine tanker kun forsvinne til omgivelsene? Jeg mener de går til et annet sted. Kanskje vi fødes på ny? Det er i alle fall noe som aldri forsvinner, sånn som energien.

Noe som er felles med alle de store religionene er at de ikke begrunner noe som helst. De sier bare at sånn og sånn er det. Det er derfor jeg har vanskelig å tro på noen av de. Gi meg en religion der alt er forklart! Da vil nok noen ateister si: "Hvorfor ikke bli ateist, vi har jo alt en forklaring: Vi tror ikke på noe, og trenger heller ikke å forklare noe."
Men da spør jeg: "Hvis man ikke skal tro på noe, hva er meningen med livet da?"
Det blir rett og slett for enkelt å være ateist. For enkelt.

Min mening med livet er å leve lykkelig. Ha det gøy. Hvis man ikke har det okay, så gjør alt for å få det slik. Hvorfor blir vi ellers skapt?

Mitt livssyn er mitt eget, har du ditt?