Norsk
Blog
EAs nye verden - del 3

EAs nye verden - del 3

Skrevet av remote den 22 september 2008 klokken 18:37

EAs nye verden - del 1
EAs nye verden - del 2


De to politimennene grep tak i en person med hver sin arm, altså fire. Carl Thomas, som var den heldige og måtte gå selv, gjorde det med glede.
«Det er en ære å lede politiet og mine venner til politibilen,» begynte han. «Det er virkelig hyggelig og spennende. Har ikke opplevd maken siden...» Han tok en liten tenkepause, noe som var svært sjeldent til ham å være. «Siden... Nei, drit i det.»
Den ene politimannen himlet med øynene og ga den pratsomme idioten et spark i ræva.
«Hold kjeft og gå videre. Det er staffbart å snakke uten tillatelse foran en politibetjent.»
«Jeg beklager så mye. Det var slettes ikke meningen å fornærme deg på min ufølsomme-»
«HOLD KJEFT!»
«Jeg beklager så mye. Helt sant politibetjent. Fra nå av skal jeg se til å-»
Den irriterte politimannen tok frem en pistol fra hylsteret og siktet mot hodet til Carl Thomas. «H-o-l-d k-j-e-f-t,» stavet han. Men så oppdaget at det var noe som ikke stemte. Han så i øynene på Carl Thomas, noe var galt.

Ztallin hadde nå plassert føttene på gulvet og begynte å slå et nummer. Han rettet på dressjakken og begynte å snakke med sin hese stemme.
«Er det lederen for spillselskapet NintEAndo ledet av EA jeg snakker med? Dette er Josef Ztallin, direktøren for EA, kan jeg få diskutere et spill under deres utviklng?»
Den andre stemmen fikk et sjokk da han hørte hvem som ringte. Stemmen var nervøs og skjelven.
«Jada, med glede. Det er en ære å få snakke med Dem, uansett hva det skulle være.»
«Jeg vil bare si at du må lage ti flere nye ZEAlda-spill dette året. Vi trenger flere versjoner av den serien.»
«Det vil vi selvfølgelig-»
«Og én til til: Du har sparken.» Han la på.
Han visste ikke hvorfor han sparket denne lederen, eller ba om flere spill. Kanskje for å bevise hvor mye makt han hadde. Han eier jo mesteparten av det som kan krype og gå. I hvert fall de som kan gå.

«Jeg skal slutte å prate med en gang, betjent. Jeg lover,» sa Carl Thomas.
Politimannen sa ingenting. Han løftet pistolløpet igjen og siktet mot hodet til Carl Thomas. Så avfyrte han.
Carl Thomas fløy bakover ut døren, landet mitt på den folksomme gaten.
«Jeg lover å holde kjeft,» fortsatte Carl Thomas.
Politimannen møtte blikket til den andre betjenten. «En robot,» sa de i kor. Den tingen politimannen skjøt på var en robot, en kopi av Carl Thomas, og sannsynligvis feilprogrammert.
«Helvete. Alle de vi har fanget er sikkert roboter og de ekte er sikkert på frifot!» Han skjøt mot Jon Cato, robot. Han skjøt mot Emil, robot. Så holdt han pistolløpet mot Bernt Erik før han protesterte:
«Jeg er ekte! Ikke skyt. Ser denne iskremen rundt munnen min falsk ut?,» sa han og pekte. «Jack Thompson er også ekte, se.» Bernt Erik sparket ham i ballene. Det ble bjelleklang og Jack Thompson stønnet.
«Det er sant,» sa han anstrengt sammenkrøpet i smerte.
«Dere kommer med meg til stasjonen uansett,» sa den ene politimannen morskt og tok med seg de to. «Å ha iskrem rundt munnen offentlig er også straffbart.»
«Nei, vent, den er falsk allikevel!» Bernt Eriks stemme ga ekko mellom byblokkene.
«Hjelper ikke.»
Heldigvis for Bernt Erik var Jack Thompson ikke en helt vanlig fyr han heller. Han hadde flere spesielle evner enn man skulle tro. Slike evner som spesielt var gode i situasjoner der man blir arrestert av to politimenn. Det var til dags å bruke dem.

Fortsetter i neste del


//remote

HQ