EAs nye verden - del 4

EAs nye verden - del 1
EAs nye verden - del 2
EAs nye verden - del 3

Ikke bare var Jack Thompson glad i å spille spill. Han var også meget flink til å snakke for seg. Noen hevdet han hadde meget spesielle evner på det emnet. IQ-testene hans kunne vise mye rart, men en ting viste de. De viste at han var usedvanlig smart i pressede situasjoner. Vel, med smart menes kanskje ikke smart, men at de andre bare blir dummere. Det kom helt an på hvordan man så på det.
Jack hadde aldri blitt pågrepet før. Hvis man tar bort den gangen da han nettopp ble det etter en smugletokt. Og den da han ble tatt for besittelse av bruspulver. Og den da han slo ned en gammel dame, og begrunnet hendelsen med at det var hun som begynte. Og den der han ved et uhell ranet en bank, krasjet en bil, og stakk av. Han begrunnet det med at han ikke hørte politibilene bak seg, siden han ikke hørte diskante toner.
Bort sett fra det hadde han aldri blitt pågrepet. Merkelig nok hadde han likevel aldri sittet i fengsel. Politiet hadde beklaget alle hendelsene og Jack hadde fått erstatning.
Alle disse erfaringene kom godt med da han nå satt i politibilen med den lite stabile Bernt Erik.

«Vi har pågripet to av fem nede ved baren,» sa den ene politimannen i politiradioen. «De er under kontroll.»
Jack var litt uenig. «Det spørs hva du legger i ordet "kontroll".»
«Hva jeg legger i kontroll? Jeg legger at jeg skal få dere til stasjonen uten at det skjer noe uventet.»
«Hva om jeg knuser bilruten og hopper ut vinduet? Har du alt under kontroll da?»
«Eh, nei, men det kommer du heller ikke til å gjøre.»
«Hvordan vet du det?»
«Jeg er et orakel.» De to politimennene lo sin vanlige lille latter.
«Ha-ha-ha,» apet Jack. «Gøy med slike provisoriske politimenn. De tror de er politi, eller hva Bernt Erik?» Jack dultet til ham. han så åndsfraværende ut før han skjønte det.
«Hahahahaha! for et morsomt poeng på den vitsen!»
Jack så rart på Bernt Erik.
«Jeg har ikke fortalt noen vits...»
«Ånei, gammel vane.»
De to politimennene så rart på de.
For noen idioter, tenkte den ene.
Skal jeg bruke Lambi tørkerull eller Vi Menn som dasspair i dag? tenkte den andre.

Det Jack hele tiden hadde prøvd på i samtalen med de to politimennene, var å finne mulige åpninger for å slippe fri. Han hadde ikke lykkes enda, men det var ikke lenge igjen. Så fikk han plutselig en god idé. En idé som var et tabu og fordommsfullt. Han sa:
«Jeg er homo.»
Bilen bråstoppet og Bakenden av bilen sto i været et øyeblikk. Politimennene snudde seg med en gang mot de.
«Ææææsj, så ekkelt.»
«Skal vi gifte oss, Bernt Erik?»
«Hvorfor ikke, jeg er jo transseksuell, så.»
De to politimennene hadde aldri sett mer forfjamset ut enn nå.
«Jeg snakket nettopp med retten og de sa at dere var frifunnet, dere kan gå!»
Bilbingo!
«Fint,» sa Jack, og valset ut. «Da får vi jo tid til å gå på homobar. Hva med den blå østers?»
«Utmerket,» sa Bernt Erik og leide Jack over til fortauet. De så på politibilen med de forvirrende politimennene inni fyke avgårde bortover veien. Bernt Erik kunne nesten høre at den ene tenkte:
Det blir nok Vi Menn på meg i dag, ja!

«Så hvor skal vi gifte oss da, Jack?»
«Ehh, Bernt Erik, det var en kødd.»
«okay, gammel vane.»
Jack så veldig mystisk på Bernt Erik.
«Er du transseksuell?»
«Ja, mellom åtte og tre.»

Langt borte stod Jon Cato, Emil og Carl Thomas og holdt på med sitt. Men hvor -unnskyld uttrykket- i helvete, faen, satan nøyaktig hva gjorde de?

Fortsetter i neste del

//remote