Hvordan bli en bedre skribent!

Du skulle kanskje tro at å bli en bedre skribent krever mange måneders trening, noe det gjør, men det gjør det ikke! Det finnes nemlig veldig mange nyttige tips for all slags skriving. Altså anmeldelser, blogger, skjønnlitterære tekster m.m.

Selv den beste skribent kan gjøre skrifeveiler iblant. Men etter hvert som årene går og du begynner å få sammenvokste øyenbryn, kan man heller kalle slike skrivefeil for slurvefeil. Men det går ikke an å skylde på slurvefeil når det er haugevis av dem. Da har du enten dysleksi, eller så er du bare veldig sløv. Den beste måten å unngå feilene på er å begå dem, eller lese norsktekster (jeg vil anbefale det siste). Men det tar jo lang tid og er en elementær ting for å kunne skrive bra. Å gå litt dypere vil bli mer interessant for de aller fleste.

Jeg tror ikke det er noen hemmelighet at jeg er litt over gjennomsnittlig opptatt av rettskrivning og litterære tekster. Å skrive er en kunst, og det er en kunst veldig få i denne verdenen kan. Å få toppkarakter i norsk skriftlig i karakterboka, eller på skrivedager er bare starten. Karakteren forteller deg bare at du har et godt utgangspunkt. Selv er jeg på ingen måte bedre til å skrive enn andre, men jeg har en klar tanke på hvordan det skal gjøres. Jeg vil nå dele noen av disse tankene med dere. POMPØSALARM!

Det gjelder å ha lysten til å skrive, lysten til å bli bedre, og lysten til å lykkes. Hardt arbeid er et selvfølgelig svar, men for å gjøre det harde arbeidet mindre kan det være lurt med en positiv holdning, rett og slett! Før du starter å skrive må du si til deg selv at Ingen andre skriver så bra som meg. Med mine ord lager jeg kunst andre bare kan misunne. Det føles vanskelig å tenke slik i hvert innlegg og alt man skriver, men det har sin virkning og det hjelper faktisk. Bare pass på at det ikke blir for staselig, for det kan bli tilfelle.

Men å skrive guddommelig bra hjelper ikke når innholdet ikke er noe til tess. Hvis du ikke føler du kan skrive utfyllende nok om en ting, bør du heller ikke ta det med hvis det ikke er av stor nytteverdi. Når det gjelder å skrive litterære tekster vil jeg ikke anbefale bare å starte og skrive. Lag en synopsis av handlingen inn i hodet ditt, eller skriv den ned. Usammenhengende handling er verre enn tusen skrivefeil! Hvis historien din ble dårlig ved et uhell, er det bare å knøvle sammen hele utskriften, spise den og skylle ned med tran; deretter går du til din lokale søppelfylling og spruter ut diarépapiret der det hører hjemme. Noen andre valg har du ikke.

Ikke jobb deg i hjel! Noen ganger kan det virke som om det er noe galt med det du har skrevet uansett hvor mye du jobber for å motvirke det. Her er svaret ganske enkelt: La det gå, og lov deg selv at det vil gå bedre neste gang. Etter mye slit jobber hjernen mindre effektivt og du trenger sannsynligvis bare en pause.

Men å skrive bra og ha et godt innhold er likevel ikke alt. Husk å gjøre teksten interessant. Å gjøre den interessant kan iblant være vanskelig, spesielt når man skal skrive en analyse om et eller annet kjedelig. Da kan det være lurt å gjøre en uventet vending. Man må rett og slett skrive noe overraskende som gjenvinner leserens oppmerksomhet. Derfor har det passet med noe rart akkurat her, men i mangel på noe bra må jeg bite i støvet sammen med mordi. Hvis det er en innlevering må man passe på at det ikke blir for usaklig, for det liker jo ikke læreren.

Hvis man plutselig går tom for ideer må man ikke sitte foran skjermen, arket, eller hva det enn er man skriver på. Det lureste man kan gjøre for å komme på bedre ideer og dermed forbedre innholdet er å ta avstand fra selve arbeidet. Gå en tur, enten på do eller ut i skogen. Det gjør ikke noe om du må puste inn ett kilo eksos om du bor midt i byen, for ideen du får av turen er verdt all ulykke. Tro meg.

Hvis du sitter midt i en tekst og kommer over en formulering som ikke høres noe bra ut, må du ikke fjerne den! Dette er et tegn på at du er lite opplagt og ikke er i noen skrivemodus. Hvis du fjerner setningen kan det hende at du glemmer budskapet, men jeg vil heller ikke anbefale å skifte på formuleringen midt i setningen. Det riktige å gjøre her er å omforme setningen etter punktumet på det gale setningen, og viske ut etter at den nye setningen er formulert. Dette høres ut som en bagatell, men det er til stor hjelp dersom du sitter fast i en dårlig formulering, og det bringer deg raskere videre.

Med det tror jeg at jeg avslutter. Hvis du i all verden lurer på hvorfor jeg skrev dette er det nettopp fordi jeg vil bli bedre til å skrive, og hva er vel bedre trening enn å skrive om å skrive bedre?

(Jeg aner ikke hva bildet under gjør her)

//remote