Norsk
Blog
kritiske kritikklesere av kritikk

kritiske kritikklesere av kritikk

Skrevet av remote den 27 februar 2011 klokken 16:18

Jeg føler bare at det endelig er på tide at jeg viser meg litt frem på forumet igjen som den hyggelige fyren jeg er. Etter en uke på hytta, sitter jeg nå hjemme og skriver denne bloggen. I dag er faktisk den eneste dagen i ferien hvor jeg ikke har tenkt til å gå på ski. Dette kan komme som en overraskelse på mine likesinnede brukere, men jeg er altså ganske sporty av meg. Og da er det bare å avsløre resten: Jeg er en person som både har det klart i hodet, kropp og i looks. Så vet dere det, altså. Jeg røper allerede nå at jeg ikke vil vedlegge noe bilde av meg selv, for selvmordsraten er høy nok i landet som den er.

Jeg benyttet også mitt opphold på hytta til å lese en del. Det evigvarende, kan det virke som, prosjektet til den avdøde franske forfatteren Marcel Proust, "På sporet av den tapte tid" bd.1, tok opp det meste av min lesetid. Men det er jo bare et kjedelig verk om kjærlighet og borgerlige sammenkomster og metafysisk filosofering som hører hjemme godt oppe i verdenslitteraturen, så det vil jeg ikke bruke mer plass til enn jeg allerede har gjort.

På Mammutsalget - aka jul og bursdag på samme tid, eller i nærheten - kom jeg over "Kunsten å skrive godt" av den aldrende journalisten Per Egil Hegge. Jeg må innrømme at tittelen er litt oppskrytt og at den er mer morsom enn lærerik, men det er absolutt en bok alle andre enn meg burde bruke mye tid på (Rolf Mao). Hegge beviser med denne boken viktigheten av å skrive klart og utvetydelig, noe som kom som et sjokk for meg. Eller ikke. Men jeg vil likevel komme med et morsomt eksempel fra boken som henviser til en nekrolog: "NN døde i dag etter en intens kamp med sine nærmeste rundt seg". Det er kanskje ikke alltid positivt å ha de nærmeste rundt seg når man får dette utfallet.

Og denne boken er det jeg bruker tiden min til når jeg bruker tiden min til å lese, som vil variere kraftig fra dag til dag.

Så hadde det vært ønskelig å ha kommet opp med noe som svarte på min ganske så fiffige tittel, men jeg vet ikke helt. Den bare kom når jeg skulle begynne å skrive. Jeg synes kritikk alltid er hyggelig, og jo mer kritikk, jo bedre er det. Dermed må jo kritiske kritikklesere av kritikk være den høyeste tilstanden et menneske kan oppnå etter mitt livssyn. Jeg håper jeg når dit en eller annen gang. Men det er et paradoks: Hvordan kan en kritisk person mene selv å ha kommet opp i denne tilstanden når han er så kritisk som han er? Da er han jo ikke så kritisk lenger. Hmm...

Noen har kanskje oppdaget at det også er VM i Oslo i nordiske grener, og jeg vil benytte denne anledningen til å gratulere Petter Northug med gull på 2 x 15 km, en like suveren trønder som meg.

Under ser dere bilde av Northug som er klar til å gi skallebank.

HQ