Norsk
Blog
Søvnens hegemoniparadigmeparadoks

Søvnens hegemoniparadigmeparadoks

Skrevet av remote den 18 januar 2012 klokken 17:57

Dette er et direkte utklipp fra skoleavisa vår:

Tenker du ofte på å sove litt lenger? Da har du blitt utsatt for et hegemoniparadigmeparadoks, som det heter på fagspråket.

Kødda. Det gjør ikke det. Men uavhengig av dette finnes det måter å redusere trøttheten på. Nå skal jeg utsette deg for noen moralistiske greier som fører til bedre livskvalitet, meningen med livet og en ny bil.

Det hele er uhyre enkelt. Det er bare å sove på riktig tid og sted. Ferdig med det. Men siden jeg må fylle ut 300 ord, er jeg nødt til å forklare dette nærmere. Jeg beregner cirka åtte timer søvn hver natt. Dette varierer hos den enkelte, men for meg fungerer det kjempefint. Hvis jeg er ute en kveld, kan jeg gjerne strekke det til seks timer. Eneste konsekvensen er at man ikke får med seg nachspielet. Men hvem i helvete vil få med seg nachspielet?

Lik døgnrytme
Når man da har åtte timer søvn på baken hele uken, er man heller ikke trøtt etter mindre søvn i helgene. Nogenlunde lik døgnrytme gir fordeler som at man sovner enklere og har lettere for å stå opp. Hvis man vil sove lenger, går ikke det, fordi det ikke er noen vits. Det er faktisk helt på trynet. Da klarer man ikke sovne på kvelden og blir trøtt når hverdagen kommer. Slik blir man mentalt redusert og likestilt med en en hvilken som helst pasient på psykiatrisk avdeling. Flaks at vi er for likestilling i dagens samfunn.

Verdensrekord
Uten søvn dør man. Den uoffisielle verdensrekorden i å holde seg våken lengst er elleve døgn. Våghalsen slet nok med et svakere åndsliv, men kom tilbake i normal tilstand etter noen dager. Guinness tillater ikke flere forsøk på grunn av risikoen ved det. Men jeg må vedkjenne at søvn heller ikke er fri for farer. Jeg kjenner ingen som har overlevd etter aldri så mye søvn.


Det er slik søvnen opererer til de fleste av oss.

HQ