Heino - vår alles folkehelt

Dette er en utklipp fra skoleavisa vår

Det er med stor ære jeg nå offisielt blir den første i Skandinavia til å introdusere Heino - en av etterkrigstidens store musikere.

Jeg sidestilles dermed med store introdusører som Georg Brandes. Takket være ham vet vi at gud er død. Men Brandes var feit. Og hadde wannabe-Nietzche-bart. Herregud.

Dessuten er jeg og Heino like glad i mødrene våre.

Men hva er det med disse begavede tyskerne? Heino har spilt inn over 1000 sanger. Slagere som «Bier her, oder ich fall um», «Bier, Bier, Bier», «Karamba, Karacho, ein Whisky» har bidratt til at han har solgt over 50 millioner plater verden over. I fjor alene ga han ut sju plater. Det har blitt 188 av dem.

Ikke la bildet lure dere. Heino er kjent for det blonde håret, de mørke brillene og sin DYPE basstemme, som har sjarmert utallige pikehjerter. Noe som derimot ikke trekker pikehjerter, er hans lidelse exophthalmus, som betyr utstikkende øyeballer. En mann av Heinos størrelse ville vært for god til å være sann uten en eller annen skavank. Beethoven ble som kjent, i alle fall for de som var (les: ikke sov) i timene til Peder Christian, døv. Et virkelig naturtalent. På akkurat samme måte klarer Heino å frembringe sin musikalske sjarm, selv med vidtspringende øyne. I alle fall klarer han å følge med på alle de lekre damene som svermer rundt ham, til og med når de befinner seg bak.

For, som man sier, man skal ikke ta kjerringa før kjolen er vrengt idet hanen galer under treet.

Heino kommer til å bli husket resten av menneskehetens historie, ikke bare på grunn av hans store produksjon, men fordi han synger om universielle størrelser som berører hvert enkelt menneske. Bare sett på «Komm in meinen Wigwam», så skjønner du hvorfor.