Norsk
Blog
Hører du ikke på musikk??!!

Hører du ikke på musikk??!!

Skrevet av remote den 14 desember 2012 klokken 17:56

Når folk spør meg hva jeg hører på, svarer jeg at jeg ikke hører på musikk. Da blir de forfjamset. «Alle hører da på musikk.» Ja, jeg hører på musikk, men det er sjeldent jeg oppsøker musikken av fri vilje.

Det er flere grunner til at jeg ikke hører på musikk. Men først vil jeg gi en kort oversikt over alt mulig rart jeg har vært borti. Av en eller annen grunn var jeg begeistret for Elvis da jeg var rundt ti-elleve år gammel. Vi hadde et prosjekt på skolen hvor jeg skrev om ham. Jeg avsluttet oppgaven med: «Elvis døde bare 42 år gammel (synd)». Ordet mellom parantesene vekte litt latter hos noen, uten at jeg skjønte hvorfor, det er da synd når folk dør.

Et par år senere ble jeg fan av Rammstein og mer musikk i den gaten. Jeg ble en stor fan av System of a Down, hørte på gammelrock som Deep Purple, Led Zeppelin og AC/DC osv. Jeg hatet rap, hiphop, trance og house og alt det der. Så sluttet jeg å høre på musikk, før jeg hadde en periode hvor jeg hørte på Reggae. Enda senere utviklet jeg en smak for klassisk musikk. Nå har jeg en sjelden gang korte perioder hvor jeg oppsøker musikken, men det er så sjeldent at jeg fremdeles sier at jeg ikke hører på musikk.

Jeg er veldig glad i litteratur og jeg vet at musikken er like vidtspennende som den, men det må være noe med formen. Jeg blir veldig fort lei av den samme musikken, og jeg leser ikke den samme boka to ganger, heller. Musikken varer ikke like lenge, og hvis man ikke hele tiden er på utkikk etter mer av det man liker, går man fort tom. Jeg føler ikke at jeg får noe særlig ut av musikken heller. Den kommersielle musikken dominerer totalt og overskygger de låtene og bandene det er verdt å lytte til. Det finnes ikke et like godt felt for god musikk som det gjør for god litteratur.

Når vi går på selve tekstene, er det lite man kan skryte av. Når man har lest mye bra poesi og litteratur, er det ofte pinefullt å høre på hva artistene faktisk synger om. Det går som regel i oppblåst kjærlighet (det finnes ingen sanger uten litt «babe» og litt «love»). Når jeg hører en sang med en god tekst, blir jeg veldig overrasket. Det burde man ikke bli av et så fremtredende medium. Sangene er som regel bedre når man ikke følger med på hva de faktisk synger om. Det er garantert derfor den mest ivaretatte musikken er den klassiske, som kun bruker toner for å få frem følelser.

Men det er nok først og fremst meg og ikke musikken det er noe med. Jeg liker gjerne å ha det stille når det er mulighet for det. Hvis jeg for eksempel går til og fra noe, tar bussen eller trener, hører jeg aldri på musikk. Å ha det så rolig som mulig er en av mine måter å lade batteriene på, og slik vil jeg tro det er for mange her.

Så hold musikken din for deg selv.

Under ser dere et bilde av skrivestua til Sigrid Undset på Bjærkebæk i Lillehammer.

HQ