Norsk
Blog

En tulleblogg for seriøse

Skrevet av remote den 11 mars 2013 klokken 18:01

Det er uforskammet lenge siden jeg blogget sist, så med samvittighetsnag tenkte jeg at jeg kunne skrive en tulleblogg for en gangs skyld. Det er viktig å være alvorlig og seriøs, men det er like viktig å være en real knekt. Akkurat som lys ikke kan eksistere uten mørke, kan heller ikke dødsens alvor settes i perspektiv før man slår an en grisete vits om ekskrementer (fint ord for bæsj).

Jeg vil også vie litt plass til å kommentere hvilket uttrykk profilbildet mitt gir. Det er en veldig seriøs mann i trettiårene fra 1800-tallet med en leken bart. Det skal man ikke kødde med. Det gir muligens mer syrlighet til mine overlegent tørre vitser, og kanskje noe schizofrent. Det er jo resten av verden også, så den kan skylde på seg selv.

Med dette kan dere i tillegg lære leksen om at man ikke skal skue hunden på hårene. Å formidle det ser jeg på som meningen med livet mitt. Uansett hvor tørr, skummel og trist en mann kan se ut på et bilde, betyr ikke det at vedkommende kan ta seg en trall i lystig lag når ingen ser på. Sånn, nå er det sagt.

Et slikt profilbilde gir også faglig tyngde som moderator. På moderatorskolen trodde alle at jeg var seriøs. Alt jeg sa ble tillagt stor vekt. Det skulle for øvrig bare mangle, i og med at jeg er en fornuftig og stødig fyr med sans for prim og nødrim. Det finnes ikke noe som heter moderatorskole, forresten, men det hadde i alle fall vært et utrivelig sted hvor man lærer å sparke mennesker i skrotum. Det ville jeg vært en motstander av.

La meg gli temaet fra de edlere deler til litteraturens edlere deler, nemlig mannen på profilbildet. Det er amerikaneren Edgar Allan Poe. Han så trist ut på alle bilder, og han hadde god grunn til å se trist ut fordi han levde et halvjævlig liv. På den måten burde han ikke være et forbilde for noen, men han er i alle fall mitt profilbilde. Det er da noe. Det er litteraturen han skrev som er det vesentlige her, og den var mildt sagt minneverdig. Men hvis jeg begynner å skrive om det, slutter dette å være en tulleblogg, noe som gjør denne bloggen poengløs.

Jeg har lest mange tulleblogger og tenkt: «Hva i fanken skal jeg kommentere på dette?». Jeg håper du ikke tenker det samme som meg, for da blir dette en kommentarløs blogg, som er et trist syn. Og det er noe tull.

HQ