#GRTREFF etter min selektive hukommelse

Jeg benytter anledningen til å skrive dette mens middagen blir varm. Jeg har blitt flink til å gjøre ting mens jeg gjør andre ting. Konsekvensen av det er at jeg stadig vekk ikke vet hva jeg egentlig holder på med. Jeg tror ikke det skjedde på lørdag, da jeg møtte Strategist, Kronoz, Archana og Cyanine.

Jeg ankommer sentrum noen minutter før 13.00 og leter etter en fyr med en hatt. Ingen. Jeg ringer Zechez i desperasjon:
«Redd meg!»
«Nei, ha det bra.»
«OK.»

Jeg setter meg ned på en benk sammen med en pensjonist som sikkert liker å prate med duer i parken, men han våger ikke å prate med meg. Det gir meg selvtillit. Når jeg setter meg ned, får jeg øye på to uvanlige skapninger som står like ved. Min kvinnelige intuisjon sier at de også leter etter en mann med hatt. Jeg humrer litt for meg selv, reiser meg og spaserer forbi dem uten å avsløre min hemmelige identitet som remote.

Så går jeg inn på butikken like ved og kjøper en Lillipop-is til 11 kr, selv om den bare kostet 10 kr når jeg kommer til kassa. Dette er min lykkedag.

Ikke for å avbryte historien, men maten holder på å koke over, så jeg må skru ned varmen.

.
.
.

Tilbake igjen:

Ute av butikken har de to vesenene jeg så tidligere forsvunnet. Men så fikk jeg øye på på en mann med hatt (to faktisk) og frakk, ved siden av sto de to vesenene jeg så tidligere. Jeg legger sammen 1 + 1 og konkluderer med at det er riktig ansammling av mennesker.

Jeg later som ingenting og går mot gjengen som sannsynligvis ikke har noe å snakke om før jeg kommer. Jeg går diskré bort til Archana og spør om hun har lyst på en is. Vesenet svarer ja, og vi blir sjelevenner fortere enn Jeppzki klarer å ramse opp periodesystemet (noe som er veldig raskt ass).

Siden Jeppzki ikke turte å komme er jeg faktisk den yngste, men det gjør meg ikke noe siden jeg har på meg barfotskoene som automatisk tiltrekker seg oppmerksomheten når vi begynner å gå.

Etter masse tullball og uvesenligheter på Outland det er umulig å skrive en vits om, beveger vi oss mot Gamestop. På veien sier Archana:
«Jeg ble litt usikker på at du kom til å dukke opp fordi du virker så privat på forumet.»
Jeg velger å ikke svare og begynner å plystre på Lisa gikk til skolen.

Nå innser jeg at jeg ikke rekker å skrive ferdig bloggen før maten er ferdig, så nå går jeg og spiser litt. Brb.

.
.
.

Til opplysning spiste jeg nå nettopp kjøttkaker og bønner med hodekål til dessert. Jeg er god på kjøkkenet, samt i andre rom, uten å gå inn på detaljer.

Utenfor Game, mens vi diskuterer hvor vi skal spise, går Zechez tilfeldigvis forbi. Jeg tar ham på skuldrene og sier:
«Redd meg!»
«Aldri ...»
Jeg spør ham om han vil hilse på Strategist og Kronoz som begge kjenner til ham, men han tør ikke og går videre. Jeg vender tilbake til til GR-gjengen og sier ikke noe før den kleine stillheten har bredt seg utover som rumpa til Erna Solberg i statsministerstolen. Den metaforen ble jeg forresten stolt av.

Utenfor den asiatiske restauranten begynner jeg og Archana tilfeldigvis å snakke om løping, og da kommer jeg på at jeg kan vise et bilde av min rekordblemme. Det hersker rykter om at jeg gjorde det for å få henne til å miste matlysten, men det stemmer ikke. Jeg spør høflig om hun har fobi mot blemmer, og hun svarer nei. Jeg viser henne bildet og ingen sjelerystninger skjedde.

I vårrullene hennes var det bittesmå reker, og da traff jeg visst riktig tone.
«Det ligner på døde spedbarn».
«Ikke si sånt!»
«Et foster, kanskje. En abort?»
«La vær!»
«Jeg husker læreren min fra ungdomskolen ble spurt om hvordan en abort så ut, og hun svarte 'som en reke'.»
Det var ikke meningen, men Archana spiste ikke mer av den vårrullen.

Andre sitater fra min svært selektive hukommelse rundt bordet:
Kronoz: «Jeg jobber 12 timer i strekk uten lønn på Samfundet. Jeg har jobbet 20 timer noen ganger. Hvis det blir 8 timer jobbing, får vi mat. Studier? Nei, det er ikke så viktig.»

Strategist: «Jeg har aldri smakt alkohol».

Cyanine: Hun sa sikkert noe morsomt som jeg har glemt.

Archana: «Jeppzki er deilig.»

Jeg siterer direkte fordi det var akkurat det de sa.

Etter at vi hadde spist, og jeg brukt hele 78 kr på luft, gikk vi videre til en bruktbutikk hvor de kort sagt hadde mye rart. Etter at vi var ferdige der, sa jeg omsider farvel med gjengen som fôr rett til hjertet mitt med litt smerte. Jeg tenkte et håndtrykk var nok for disse to kvinnene, men neida, her skal vi ha ordentlig kroppskontakt, liksom, med kinn til kinn. Det er da kanskje ikke så rart heller, tenkte jeg, og siktet til min svært estetisk tilfredsstillende kropp.

Etter døden-nær-opplevelsen vandrer jeg hjem i solnedgangen.

Det var et fint møte, og det var morsomt å snakke med noen utenfor pc-en for en gangs skyld. Archana og Strategist har bilder av seg selv her ute, så de visste jeg hvordan så ut sånn nogenlunde, men Kronoz og Cyanine hadde jeg ikke peilig på hvordan så ut. Spesielt Kronoz var en overraskelse med fullt skjegg og hatt. Det er ikke tvil om at dette møtet ga mer dybde til våre relasjoner på GR.

Nedenfor er bildet jeg viste til Archana. Blemmene kommer av tradisjonelle løpesko.