Litt om psykologi: Er det arv eller er det miljø?

Hvor ofte hører man ikke i mediebildet, eller i livet ellers, at folk spør om det er arv eller miljø som er årsaken til at hun der f.eks. er så god til å strikke sokker? Hvis dere fulgte med på hjernevask, så dere hvordan biologi tilsynelatende var neglisjert innenfor samfunnsvitenskapelige fag. Hva stemmer, egentlig?

Spørsmålet om det er arv eller miljø, er faktisk et meningsløst spørsmål.

Fordi biologien, eller genene våre, påvirker miljøet og miljøet kan påvirke genene, er det en fin blanding av arv og miljø i alt (med få unntak).

Hvis en baby f.eks. ikke reagerer på at moren smiler til henne (biologi), vil moren også slutte å smile til babyen (miljø). Hvis det hadde vært en baby som smiler hele tiden (biologi), ville denne smilingen vært forsterket av at moren også smiler (miljø). Det er et lett eksempel på hvordan det går hånd i hånd.

Det er også slik at barna påvirker foreldrene mer enn omvendt. Kjenner du en familie hvor det ikke er noen konflikter? Vel, hvis de hadde fått ungene til en dysfunksjonell familie (hvor ungene er umulige og foreldrene irritable), ville disse harmløse foreldrene begynt å vise samme irritable atferd overfor de nye, plagsomme ungene. Å spørre seg om dette er arv eller miljø, er meningsløst. Det er begge deler.

Når det gjelder personlighet, finnes det studier som viser at foreldrene ikke påvirker ungene sine. Eneggede tvillinger som vokste opp fra hverandre ble ikke mer ulike enn eneggede tvillinger som vokste opp i samme hjem. Ikke fordi miljøet ikke har noe å si, men fordi foreldrene (som er delt miljø) ikke har noe å si for personlighetsutviklingen. Det er det spesielle miljøet (som ikke deles av familien) som er utslagsgivende for forskjeller. I Hjernevask tolket de det som om miljøet ikke spilte en rolle i det hele tatt. (Da handlet det om intelligens.) Det er alltid feil.

For stund siden leste jeg en artikkel som spurte hvorfor det var så få kvinnlige professorer innenfor matematikk. Journalisten spurte gjentatte ganger forskjellige akademikere om biologi spiller en rolle. De fleste sa nei, men at det var miljøet (rolleforventingene til å passe på barna f.eks.) som er årsaken. Jeg, som bare har studert årsstudium i psykologi siden august, kan påpeke hvor latterlig slike svar er. Selvfølgelig spiller biologi en rolle! Du er en kvinne, og du kan føde barn (biologi), og selvfølgelig vil du ta vare på barna dine (miljø)!

Kort sagt er det alltid et samspill mellom arv og miljø det kan være vanskelig, og en smule meningsløst, å skille fra hverandre. Håper denne korte bloggen var litt opplysende.