FISKETUR???? øh...

Jeg prøver fortsatt å komme i gang med vårrengjøringa, men det er vanskelig når en blir avbrutt hele tiden... Denne gangen trodde jeg at jeg skulle få det gjort. Har så mye dritt som har samla seg i skap og under trappa, at det er helt sykt......
I allefall, jeg hadde så vidt fått vann i vaskebøtta da telefonen ringte, det var daten min som avlyste....Han var fortsatt i Japan, og tvilte han fikk tid til noen utenlandsreise med første. Dvs. det var det jeg TROR han sa.. Jeg kan ikke japansk...og dubberen er ødelagt...så da så...

Etter at jeg hadde lagt på røret, hørte jeg noen rope og gaule utenfor vinduet. Da jeg kikket ut, så jeg det var Linker'n. Han holdte en fiskestang. -Blir du med å fiske, ropte han.. -Ludde sitter i trillebåra og venter. Han snudde seg og pekte. Ved det store treet, som blomstrer søte kattunger i november, satt Ludde i trillebåra. Han hadde tydeligvis ingen planer om å bruke bena i dag. -Trillebår?! Smilte jeg. -Jojo, hvorfor ikke, jeg får neppe gjort noe her i dag uansett. Jeg hev på meg den hullete kofta mi og gikk ut.

Da vi kom bort til Ludde, reiste han seg opp. Han ga huset mitt et heller mistenksomt blikk, før han så på meg og sa: -Hva drev du på med? Noe skummelt? Trodde du skulle si ifra hvis du holdt på med testing av nye formler og sånt. Jeg ristet på hodet. -Slapp av, holder ikke på med noe. Tenkte jeg skulle ta vårrengjøringen, men jeg kom ikke langt med det, gitt.
Ludde begynte å le. -Vårrengjøring? Kan du ikke heller gjøre noe fornuftig? Som å finne fotballen min, eller fikse meg en ny motorsykkel? Nei, drit i vårrengjøringa, syns det er gøy at jeg alltid finner non-stop eller blåbær, på gulvet ditt. Han satte seg ned igjen og gjorde tegn til at noen kunne begynne å trille. Linker'n tok tak i trillebåra, mens jeg ble gående ved siden.

Det tok ikke lang tid før vi fant en fin fiskeplass. Linker'n satte fra seg trillebåra og Ludde hoppet ut. Han ble stående å se på noen små lys som surret like over vannoverflata. -Hva er det der? Spurte han og gikk mot vannet i de store støvlene sine. Linker'n rakk meg fiskestanga si, og gikk bort til Ludde med noe som lignet et syltetøyglass. -Det er små feer. Ser her, prøv å fang en oppi her. Det er ganske morsomt å se på når du slipper de ut igjen. Ludde ble stor i øynene. -Feer! Han snappet til seg glasset og prøvde å fange en av feene. Mens han sprang hit og dit og veivet med glasset prøvde jeg meg som fisker. Det gikk heller dårlig, så når ingen så i min retning, zappet jeg den ene fisken etter den andre oppi trillebåra, med tryllestaven min.

Plutselig hørte jeg noen som ropte. Jeg snudde meg, men kunne ikke se verken Ludde eller Linker'n noe steder. Jeg gikk dit jeg hadde sett dem sist, og da hørte jeg noe snakking bak en svær busk. Jeg tittet over den, og der sto de begge... Og pratet med to berter som var kledd i kjoler og hadde krone på hodet. Jeg hørte Linker'n si: -og det er ikke den eneste gangen jeg har reddet verden. De to jentene smilte og var tydelig imponert over historien. Han fortsatte. Åh, nei, sukket jeg. Ikke den der Gannon-historien....igjen... Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg hadde hørt den, men disse jentene likte tydeligvis det han fortalte. Den ene av dem snudde seg og kikket bort på Ludde.. Jeg ropte, men det virket ikke som om noen registrerte meg. Jeg ropte igjen, og denne gangen snudde Linker'n seg. Han vinket, og sa at jeg måtte komme og hilse på "fiske-naboene".

Da jeg kom bort til dem, smilte han og presenterte meg. Begge jentene ble storøyd. -Ei heks?
-Ei ordentlig heks? -Er ikke dere utrydda? Den ene av dem kniste, og la hodet på skakke slik at jeg trodde hun skulle få whiplash. Mens den andre pekte på kofta mi, og mumlet noe om hvor hullete den var. Jeg kjente hvordan raseriet begynte å koke i meg. Var det dette jeg hadde blitt mast ut av huset for? Å bli fornermet av to bimboer med idiotiske kroner?

Linker'n kremtet. -Eh, utrydda? Nei, nei, nei, det er ingen grunn til det, skeptisk-heksa er så snill, så. Ludde dultet borti meg. -Hun mente det sikkert ikke slik. Hun kjenner deg jo ikke. Han snudde seg og smilte. -Jeg har kanskje ikke reddet verden, men jeg har noe skikkelig kult i lommen. Noe jeg fant i sted. Han var på tur til å ta frem feen han hadde fanget, da den ene av prinsessene hylte.
-Nå vet jeg hvor jeg har sett deg før. Du er den gærne kaninen som maste om date på kjørebanen. -Æsj. Ludde satte poten foran munnen. -Hysj, ikke si at jeg maste.
-Jeg spurte pent, og det gjør vel ingenting om vennene mine tror vi dro på en date.
-En date? Jenta så ut som om hun skulle eksplodere.
-Jeg vil da aldri dra på date med deg. Du er jo en, en, en, loete kanin. Blæh!
Jeg dultet borti Ludde. -Hun mente det sikkert ikke, hehe, hun kjenner deg jo ikke, eller? Ludde ble rød i ansiktet. -Jeg driter i om hun kjenner meg eller ikke, NÅ er hun frekk. Og frekke folk burde få seg en omgang. Han hyttet med poten og jeg kunne ikke gjøre annet enn å glise. Her var det visst ikke bare å komme å fornerme, nei. Linker'n prøvde å holde Ludde tilbake. Han mente det ikke passet seg å angripe en prinsesse.

I neste sekund hoppet det frem en fyr og stilte seg foran jentene. Åh, herregud, ikke han igjen, tenkte jeg og himlet med øynene. Fyr'n hadde selebukse og en diger bart. -Løp hjem, jenter, utbrøt han. -Dette fikser jeg. Kaninen er ferdig. Prinsessene hylte og løp så fort de kunne. Pyser, tenkte jeg. Idet barte-fjompen skulle til å angripe Ludde, dro Linker'n frem sverdet og pekte det oppi ansiktet til nykommeren.
-La Ludde være, din dott. Du har vel egentlig ikke noe her å gjøre allikevel. Dette skulle være en fredelig fisketur, ikke noe brawl. Ludde stilte seg bak Linker'n og rakte tunge. Dermed føyk alle tre i hop i et skikkelig basketak.

Jeg hadde akkurat tatt frem noe popcorn jeg skulle kose meg med under denne kampen, da mobilen ringte....typisk...nå gikk jeg jo glipp av alt. På grunn av støyen, gikk jeg bort til trillebåra.

Det var daten min. Jeg tror han sa han skulle ta seg en tur allikevel. Og jeg som ikke hadde ryddet så mye som et rusk. Jeg tittet i retning slosskampen. -Nå må jeg dra hjem å rydde, beklager, men jeg bare MÅ!!! Jeg ropte så høyt jeg kunne, men jeg tror ikke noen fikk med seg noe. Vel, det får ikke hjelpe, nå går jeg, tenkte jeg. Jeg snudde og begynte på hjemturen. Ja, og tok med meg trillebåra i samme slengen.

Lenge kunne jeg høre guttene skråle ting sånn som: -Ta den, og den, og....hei, ikke dra meg i øret.......du stjal mynten min...
.....flytt deg.........Mamma Mia........sverd i rompa.......
....aiaiai......flammekuleangrep.....

Vel, den som sier at fisketurer er kjedelige, har sannelig ikke peiling... thi-hi...