Og SÅNN går nå dagene....sukk...

Som det seg hør og bør av en heks, burde jo skapet med "trylleingredienser" være på topp til enhver tid. Så i den anledning bestemte jeg meg her om dagen for å oppdatere mitt arsenal av sopp, insektvinger og rare bær.

Vel, med en kurv i hånda, gikk jeg til døra. Idet jeg satte foten ut av huset, oppdaget jeg Ludde, som hoppet ned i fra et tre.. -Hei, ropte han. -Se, jeg har funnet fotballen min. Han smilte fra øre til øre. -Det vil si, fortsatte han. -En svær slange, som luska rundt huset ditt, hadde spist den. Jeg så ned på fotballen han hadde mellom potene. -En slange? Svarte jeg. -Øh..rundt huset mitt?
-Jaha, men hvorfor kom du i fra treet der da? Ludde kikket der jeg pekte. -Åh, vel, da jeg prøvde å stikke slangen med en pinne, ble den forbanna og ropte "lutsu..jutsu" eller noe, og spytta ballen på meg så hardt at jeg flaksa oppi treet. -MAKAN! -Men nå har jeg iallfall fotballen min.

Jeg ristet på hodet, mens jeg slengte frem og tilbake med kurven min. -Du må være forsiktig, Ludde. Min gode tøykanin-venn nikket og spratt med ballen. -Så, hvor har du tenkt deg? Jeg begynte å gå bortover skogstien mens jeg fortalte om mitt heller tomme kjøkkenskap. Ludde hoppet etter. Av og til kom han å la forskjellig rart oppi kurven, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg måtte forklare at sjokoladepapir, kvister og vanlig gress IKKE sto på "lista".

Nede ved elva, oppdaget vi Linker'n som klatret opp en fjellvegg på andre siden. Jeg vinket, og ropte. Og etter en liten stund så han oss. Han holdt i en svær krok med kjetting, som han firte seg ned veggen med.
Ludde tok et par skritt mot elvekanten, men snubla idet han skulle stoppe, slik at ballen spratt ut i vannet. -Neeei, skrek han så høyt, at jeg måtte holde meg for ørene.

Linker'n kom seg fort ned og kom settende. -Hva er det som skjer? Ludde reiste seg. -Ballen min! Linker'n så ballen som lå å duppet uti vannet. -Jamen, det der fikser jeg fort. Han siktet kroken mot fotballen og svisj, så fløy kjettingen mot ballen. Etter en ny svisjelyd kom kjettingen tilbake, med fotballen på kroken.
-Her, sa han og smilte. Han ga Ludde ballen. -Ser du, ingen krise. Ludde snudde og vendte på den. -Hei, hva er dette? Utbrøt han plutselig. Han så opp og ble rød i ansiktet. Fra ballen kom det en pipelyd, også ble den mindre og mindre. -Du har drept den. Den dumme kroken din stakk hull i ballen min, og nå er den ødelagt. Ludde slengte ballen i marka. -Se, den er helt flat....

Linker'n sukket. -Beklager, men heksa kan vel fikse den for deg? Han kikket bort på meg. Jeg plukket opp den flate leiva som hadde nettopp hadde vært en fotball. Ludde dro hardt i ørene sine.
-Fikse? Fikse? Hadde du vært mer forsiktig, hadde den ikke trengt å bli fikset. Han hoppet opp og ned, så sint var han. -Jeg tror ikke du har peiling på hva jeg måtte igjennom for å finne den ballen.
-Jeg måtte sloss med en diger slange som var på tur inn igjennom vinduet til heksa. Et svært monster. Jeg kunne ha dødd.
Linker'n dro frem sverdet. -Et monster, sier du? -Hvor? Jeg skjøv Ludde til side og så bort på han. -Ludde overdriver, som vanlig.
-Det var ikke noe monster, men en slange, og den er borte nå.
-Forresten. Jeg snudde meg mot Ludde. -I stad du sa slangen lusket rundt huset mitt og nå sier du at den var på tur inn gjennom vinduet. Ludde snappet ball-leiva i fra meg og furtet. -Rundt huset! I vinduet! Spiller vel ingen rolle. Han snudde seg mot Linker'n igjen.
-Jeg kjempet hardt, og nesten døde! Og for hva? Slik at du kunne drepe ballen min.

Jeg ble stående å se ut i luften, mens jeg mistenkte daten min for å stå bak dette med slangen. Ville han sjekke hva jeg drev på med, eller? -Du har talenter, Heksa, hadde han sagt flere ganger.
-Bruk dem på bedre ting enn alt dette tullet. Vel, dette kom jo fra en fyr som mente at hvis man ikke siktet etter gudestatus, var ambisjonene for SMÅ!

-Hm, utbrøt jeg og så bort på de andre to. Linker'n hadde tatt vekk sverdet, mens Ludde snufset med geipen nesten til knærne. Jeg tok frem tryllestaven. Veivet med den et par ganger, og *poff*, så var Luddes ball så god som ny. -Dette er kanskje tull, men det driter jeg i. Ludde ble stor i øynene. -Oi, utbrøt han, før han slengte ballen i marka og begynte å løpe etter den.

Jeg tok kurven min og bestemte meg for å gå hjemover. -Dette er mer spenning, enn jeg takler for en dag, mumlet jeg idet jeg gikk.
Linker'n fulgte etter og dunket meg i siden. -Spenning, sier du? Hø! -Du kan i det minste dra hjem når det blir for mye. Jeg derimot får visst aldri fred. Jeg så bort på han. -Hva mener du? Like etter spratt fotballen oppi kurven min. -Yey, mål, ropte Ludde da han kom løpende.

Linker'n fortsatte, -Jeg har pinadø blitt saksøkt. Av den der idiotiske mariofyr'n...for stikkskader... -Har du hørt noe så tåpelig i ditt liv? Han rakte meg et papir. Øverst sto det SØKSMÅL med store bokstaver. -Saksøkt? Svarte Ludde og jeg i kor. -Ja, nikket Linker'n og pakket ned papiret igjen. -Men jeg skal gå til motsøksmål. Han skal pinadø ikke få slippe unna. Jeg bruker fortsatt salve mot brannskadene jeg har på romp... Han stoppet opp og kremtet. -Vel, ikke nøye hvor de er, men salve er dyrt.

-Hei, hvorfor melder du deg ikke på Super Smash Brawl? foreslo Ludde. -Også kan du jo be denne Mario-duden melde seg på også?
-På den måten kan dere gjøre opp på en skikkelig måte, uten å blande inn advokater og annet tull. Linker'n klødde seg i hodet.
-Jo, det var jo en idé. -Vettu', det gjør jeg sannelig. Dermed hilste han et rask "hadet", og forsvant.

Vel hjemme igjen, tok Ludde ballen ut av kurven, utbrøt et -Oi, før han smilte og løp sin vei. Jeg lurte litt hva det skulle være godt for, idet jeg gikk inn. Vel, da jeg kikka nedi kurven, så jeg hvorfor han hadde vært så rask med å forsvinne. Absolutt alt jeg hadde samla, var blitt most av den hersens ballen.