BRAWL og andre rare HENDELSER...

For tiden har jeg mye å holde på med. Spiller Galaxy, pusler på 2 puslespill og glor en del på anime. Alikevel har jeg lett for å kjede meg.

Derfor bestemte jeg meg tidlig i dag for å sjekke om treet nedi veien hadde begynt å blomstre. Må jo innrømme at jeg var veldig spent da jeg nærma meg det. Ville det bli kattunger i år, eller? Joda, kunne så vidt høre mjauinga fra innsiden av de store pelsaktige frøene. Dessverre så det bare ut til å få tre stykker, men tre kattunger å kose med er da bedre enn ingen.

Plutselig hørte jeg noe gauling. Det var Ludde som kom løpende.
-Hvor i alle verden har du vært? Utbrøt han. -Du må komme..det begynner jo snart... Han stoppet opp og hev etter pusten. -Hva er det som står på? Jeg måtte jo spørre, men fikk ikke noe svar. Ludde grep tak i armen min, og sa vi måtte hive oss på kosten....og det fort.. Hm, hva var det nå han hadde stelt istand tenkte jeg oppgitt i det jeg hentet sopelimen....med Ludde hakk i hæl. Han hadde det visst veldig travelt. -Start! -Svisj! -Hoppla! Åååååh, hvordan starter du denne? Fort deg, maste han, også lenge etter vi hadde letta. -Teite tøykanin, sukket jeg, med en loete labb halvt inni øret.

På turen fikk jeg vite at Linker'n hadde endelig fått igjennom Brawl-forslaget sitt og sjansen til å mose Mario-fjompen sto altså for døren. Dermed gikk flyturen til den store arenaen. -Her kan du lande, smilte Ludde. Han pekte på et sted oppi tribunene der det så ut til å være noen ledige plasser.

Ludde dro frem popcorn-eska nesten med det samme han hoppet av kosten. -Se, hva jeg har, utbrøt han og smilte. Han satte seg, snudde hodet hit og dit. Og kastet av og til litt popcorn i håret til den som satt foran.

Plutselig begynte lysene å blinke. Nå tror jeg de begynner, hvisket jeg. Ludde satte fra seg eska og niglodde ned mot arenaen. Det var en liten rosa ball-lignende skapning som skulle sloss mot en fyr i lilla bukse og bart. Ludde reiste seg opp og brølte. -Hey, det er jo ikke Linker'n! Når kommer Linker'n?

I neste sekund hørtes et sus igjennom folkemengden. Fyren med barten hadde plutselig en motorsykkel og det så ut som om han skulle kjøre over den rosa kula. -Dærsken, hvor fikk han tak i den? For en sykkel? Ludde var nesten i ekstase. Han rev sånn i ørene sine, at jeg begynte å lure på om han skulle slite de av. -Se, se...maste han. Jeg glodde ned på arenaen, og måtte jo bare komme med et hvin da den rosa ballen sparket til sykkelen, slik at både den og fyren fløy gjennom lufta. Sykkelen landa egentlig uten en skramme ved inngangspartiet, mens fyrn så ut til stoppe oppi tribuna et sted. Vi snudde og glodde... -Er'n død? Er'n død? ropte Ludde, mens han hoppet opp og ned. -Jeg ser ingenting, svarte jeg. Vi kunne så vidt høre noen lyder ifra benkene bak oss, men fyr'n som hadde landa der, var ikke å se.

-Voff, voff! Jeg snudde meg og så rett inn i øynene på en diger hundevalp. Den bjeffet. -Hva i alledager? Utbrøt Ludde. Hundevalpen fikk øye på han og begynte å slikke han i ansiktet.
-Hjelp, heksa, hjelp, jeg drukner. Jeg hadde mest lyst til å le meg fordervet, men tok frem tryllestaven. -Sånn, nå ble det vel bedre, smilte jeg og kikket bort på Ludde. Han så litt klissete ut. -Tryllet du den vekk? -Hvor ble det av den? Han så seg rundt. Det samme gjorde jeg. -Næh, den skulle da ikke forsvinne, bare krympe. Jeg tittet ned, og da hørte jeg noen lave "vaff, vaff". Ludde ble stor i øynene og løftet opp hundevalpen. Den var ikke større enn en playmobil-hest. -Å, helledussan, utbrøt han. -Skal si du krympa'n.
-Vettu', denne beholder jeg. Se så fin..var den ikke fin? Hm, tror jeg kaller den "Mini". -Tror du den liker popcorn? Jeg måtte jo bare le litt... "Mini" så ut til å like popcornet, Ludde foret han med. Han gomlet og vaffet, og logra med den bittelille halen sin.

Endelig ble det Linkern's tur. Han kom ut på arenaen og vinket.
-Heia, heia, ropte jeg. -Kapp av Mario's hode, brølte Ludde. Mario, som også hadde dukket opp, så ut til å bli dritsur av Ludde's utbrudd, og kastet en stor ildkule mot tribuna. Heldigvis bommet han på Ludde, men svidde av håret på den stakkaren som satt foran. -Hey, det er liksom meg du skal sloss mot, din idiot. Raste Linker'n og siktet inn motstanderen sin med kroken. Lengre kom han ikke, for i neste øyeblikk hoppet det frem en sur fyr med hår-ruller og deiset han i bakken. -Nå skal du få for alle gangene du har ødelagt planene mine, din jævel, skrek han. -Det der er juks, det er juks. Ludde var rasende og sparket til popcornet, så den fløy gjennom lufta. Mario så litt forfjamset ut over denne forstyrrelsen og ble bare stående å se på. -Jamen, så gjør noe da, ropte jeg. Linker'n grep etter sverdet sitt og svingte med det.
-Ganon, du er nå faen meg overalt. Dette er et oppgjør mellom meg og den fyr'n der, så slutt å bland deg. Linker'n pekte på Mario. -Gå å plag noen andre, jeg har ikke tid til deg nå. Denne Ganon-duden så litt betenkt ut. I et øyeblikk så det ut som om han skulle angripe på nytt, men så forsvant han i en lilla sky. Mario utbrøt et "Mamma Mia", og skulte bort på Linker'n.

-Skal si jeg er glad for at jeg kom, sa jeg. Dette er sannelig den sykeste slossinga jeg har sett. Okei, kunne vel kanskje ikke kalle det slossing. Akkurat nå så det ut som om de to "slosskjempene" prøvde å stirre hverandre i senk.

Så spratt Mario frem ett par meter, og kastet en ildkule mot Linker'n, som veivet den til side med sverdet uten noe problem. Vi heiet og ropte....omtrent i to sekunder, for plutselig hoppet Mario opp, ble diger som en kjempe og landet på magen til motstanderen sin. -Herregud, han klemmer han jo flat, hylte publikum. Jeg kunne så vidt se bena til Linker'n, som sprellet under den store rompa.

Mario ropte ut i latter -Sånn går det med folk som tuller med meg.
-Dette går jeg ikke med på, sutret Ludde. -Linker'n skulle jo vinne. -Heksa, du må gjøre noe....fort. Jeg så ned på tryllestaven min, og var på tur til å veive med den, da Ludde dunket så hardt i meg at den spratt ut av hånden min. -Tryllestaven min, utbrøt jeg. Hvor ble det av den? Jeg reiste meg opp og løp nedover mellom setene for å finne den igjen. Bak meg hørte jeg Ludde vræle.
-Hjelp, hjelp. Oi, shit, hva er det som skjer? Jeg stoppet opp, og glodde mot arenaen. Jammen så det ikke ut for at Linker'n hadde kommet seg løs. Jeg var mildt sagt overrasket. Og det var visst Mario-duden også. Han hadde krympet til det normale igjen, og nå så det ut til at han prøvde å løpe sin vei. Linker'n siktet han inn med kroken sin, og denne gangen ble han ikke avbrutt. Mario ble dratt tilbake, og ble møtt av Linkern's neve. Publikum jublet høyt for hvert slag han fikk. Som en fin avslutning dro Linker'n hardt i selene hans og slapp, slik at fyr'n fløy ut av arenaen. Jeg klappet stolt og glemte hvorfor jeg hadde dratt fra plassen min. Like etterpå ble Linker'n utpekt som vinner og han så kjempeglad ut.

Ludde kom løpende. -Så du det, så du hva som skjedde? -Han vant..hurra..det var pi..hei, vent litt. Han lukket munnen, ble stående å glo på noe bak meg, før han løp forbi og forsvant. Typisk! Det er så typisk den kaninen, tenkte jeg litt irritert idet jeg gikk for å hente kosten min.

Hvor ble det nå av dem da? Sukket jeg idet jeg kom ut. Plutselig hørte jeg noen som ropte, og da jeg snudde meg, så jeg Ludde komme kjørende på en svær motorsykkel. -Den sto her borte, og ingen eier den. -Dvs. nå eier JEG den. Finner'n vinner'n vettu'. Linker'n, som satt på, hoppet av sykkelen. -Sjekk pokalen jeg vant, var ikke den fin? Han rakte meg pokalen. -Den skal stå oppå peishylla, gliste han. Jeg tok av lokket og kikket nedi. -Oi, den var stor da, utbrøt jeg, med hodet nesten nedi skåla. -Hallo? Stemmen min hørtes ganske kuul ut. Jeg satte på lokket igjen og ga pokalen tilbake.

-Denne får jeg plass til mange bomber oppi, sa Linker'n. -og rupie's... Ludde ristet på hodet. -Bomber og rupies? Du kan jo ikke stappe pokalen full av bomber, din tulling. Alle vet jo at man skal fylle sånne med sjokolade..haha... -Phø! Du er bare misunnelig, svarte Linker'n og rakte tunge. Ludde ristet på hodet. -Æsj, jeg er vel ikke misunnelig. Nå har jeg jo både motorsykkel og denne. Han viste frem den lille hundevalpen og gliste fra øre til øre.
-Hjælp! Ei rotte...jeg hater rotter. Linker'n spratt bakover. -Rotte, du liksom, svarte Ludde surt. -Det er en hund. Og det burde vel du skjønne, herr ule-i-telefonen-når-noen-ringer. -Eh. Linker'n himlet med øynene. -Skjønner ikke hva du prater om. Nåja, kos deg med rott..eh..hunden din, du. Jeg tror jeg foretrekker denne. Han så bort på pokalen sin og smilte fornøyd. Ludde satte Mini foran på styret. -Nå drar jeg hjem. Nå som jeg har fått meg kjæledyr, burde jeg vel vise'n rundt hjemme og kanskje gi den litt mat. Han kikket bort på oss, før han startet motorsykkelen og forsvant. Sykkelen brølte og bråkte. Heretter hører jeg han lang vei, tenkte jeg og vinket.

Vi ble stående en stund å se etter han og var enige om at sånn alt i alt, hadde denne dagen blitt ganske så bra.

Jupp, det er pinadø ikke hver dag en får med seg sure gubber, hårruller, minihunder og slik vill, uforutsigbar slossing...haha.. :)