Har du noen gang opplevd at en merkelig kraft får ting til å flakse ut av hånda di?? Sånn helt av seg selv?

Okei, må vel spole litt tilbake i min sære hverdag, slik at dette blir litt mer meningsfullt. Eh..sa jeg meningsfullt?? Hm..tror faktisk ikke all verdens prat vil gjøre dette meningsfullt.

Veeheel, anyway: Tidligere idag, satte jeg meg ned i sofaen for å spise nuggets. I det jeg skulle jafse i meg bit nummer tre, spratt den av gaffelen, trillet under bordet og bortover gulvet. Okei, nå vet jeg ikke om trille er rette ordet da, men den forsvant iallfall. Dermed satte jeg fra meg tallerkenen og reiste meg for å ta opp den rebelske biten..

Mysteriet er at jeg fant den ikke..og biten var ikke bitteliten heller. Jeg har saumfart hele stua, under bordet, på gulvet, på andre siden av bordet, og under sofaen, men med like lite hell. Så da lurer jeg jo selvfølgelig på...har nuggetser samlet seg for å kjempe tilbake? Jeg mener, hvis jeg ikke finner biten, vil den plutselig komme hårete frem fra sitt gjemmested å skremme livskiten av meg?

Det jeg egentlig skulle ha lurt på er hvordan jeg i det hele tatt greide å ta fat, mat, gaffel og glass til stua, UTEN å måtte gå ti ganger frem å tilbake for å få med meg alt. Ja, jeg glemmer ting, så en tur på kjøkkenet for å hente EN ting, blir fort en laaaaaaaang treningsøkt for meg.

En annen merkelig sak er jo at jeg senere fyrte i ovnen...og jeg brant meg IKKE fast i ovnsdør-håndtaket...

Men tilbake til nuggetsen.. Noen ideer om hva som kan ha skjedd? Har den stukket av? Kommer den tilbake med forsterkninger for å hevne at jeg faktisk prøvde å spise den? Og er det mulig å bruke hybelkaniner til noe fornuftig??? For jeg har tydeligvis en hel farm av dem!!!

Veeeel, jeg tenker ingen slår meg i dette nå da...hvis jeg finner den hersens biten igjen... Jeg mener, å finne ting på gulvet, sånn som peanøtter, penner, spillkort og rusk er jo vanlig, men kan du si: Hey, en nugget?!!

Forutenom nuggetser er jeg også veldig flink å miste mobilen i gulvet. Utrolig nok har den overlevd.

Så! Hva med deg? Har du en tendens til å miste ting? Har du et fast grep på greier, eller flakser de vegg-i-mellom før du får sukk for deg? Og sist, men ikke minst. Finner du tingene dine igjen, eller er du like..eh..uheldig som meg?

Nå er det jo tid for Årets-kåringer igjen, og i den forbindelse hiver jeg meg rundt, jeg også.
Okei, må innrømme at jeg er for fantasiløs til å lage ei laaaaang liste, men noen tanker har jeg nå gjort meg i løpet av 2010. Om disse observasjonene er så meningsfylte derimot, blir en annen sak. Her er iallfall mine synspunkt om ting som har utartet seg her på GR i år. (Pust først dypt inn, jeg skriver lange setninger).

Årets konspirasjon???
Dette startet helt uskyldig, med ei jente som bestemte seg for å skaffe seg ett nick hun kunne leve med...men lite visste vel Gamer123, eller Ine, som hun nå heter, hvilket sjebnesvangert valg hun tok. Nja, vi kan vel ikke skylde på Ine for at flere plutselig bestemte seg for å hoppe på bølgen..

Og resultatet: Nye navn på flere brukere, som i tillegg skifter avtarer fra tid til annen, slik at fjerne folk som meg kan holdes i sin forvirrede boble. Ett spørsmål popper da opp i hodet mitt. Var alle disse nick-endringene tilfeldig? Eller var det en planlagt operasjon for å snu hele forumet på hodet? Venter spent på rapporten fra CIA.

Årets pirke-pirk.
Veehel, denne går til alle disse kritikerne som lever i beste velgående i sine huler helt til en stakkars uviten blogger skrivvveerr noe ikke fullllt så pent og pryntelig. Da hopper disse fremmm og skriker høylydt om hvor punktumet skal stå. Jovisst, ser det ryddigere ut, meeen det er jo desverrrre ikke alltid det faller i godt jord. For å plage...eh, jeg mener hjelpe disse, velger jeg å skrrrrive om detttte med mmmmmmmmmmmange fel..jupp..en liten..litt sånn juleoppgave for noen.. Jeg forventer mange rettskrivnigslærere i fremtiden av dennnnnne bunten..(thihi).

Årets mest irriterende uttale går til Lykkedragen
Jeg, som mange andre skaffet meg Super Mario Galaxy 2, og det tok ikke lang tid før jeg peiva og veiva og forbannet Mario til steder der ikke en gang pepper vil gro. Så da LYKKEDRAGEN i sin anmeldelse turde å skrive: "kontroller'ne sitter som støpt", skal jeg ikke si høyt hvor jeg hadde lyst å sette den svartens remoten "som støpt".

Godt mulig det bare er jeg som ikke kommer overens med min "Willdo", men når kokepunktet er nådd og jeg snurrer med Mario i feil retning for ørtende gang, er det ikke fritt for at skjelsordene hagler. Jeg tipper Dragen sitter godt i sofaen og ler over min korte lunte, mens jeg blir grønn av misunnelse over at jenta er myyyyyyyye flinkere enn meg.

Årets grillribbe
Faunvik
Hvorfor? Helt klart at det må gå slik når Faunviker bestemmer seg for å blande seg inn i uskyldige..(kremt)grillparty som arrangeres hos en viss drage med en viss heks på slep. Tanken var jo god da, men at hele greia endte med trusler om søksmål og masete advokater, pluss at grillribbe ikke er sååååååå godt med ketsjup, tjo, det var jo en nedtur.

Årets spammedillegutter
peterernoob og sithlord
I kjølevannet av deres sussebass titler på fjorårets liste, bestemte de to seg for å si sin mening om hvem av dem som var..eh..mest sussebassete.. Nå var det jo meningen at de skulle dele på tittelen, men nå har jeg forstått det slik at sussebasser er visst ikke bare sussebassete. De er utrolig egoistiske også. Neimen, om de ville dele noen ting som helst. Enden på den sussebassete visa? En laaaaaaaaaaang..og..kremt..meningsfylt diskusjon (spam..lol..) i min gjestebok (side 26/27). Selv om dette skjedde på slutten av forrige år, syns jeg skriveriene fortjener å bli nevnt.

Har forresten en mistanke om at skiskytter Emil også er en sussebass, med tanke på hvor sur han ble over at Ole Einar vant et løp nå i helga. Hei, Emil, DU hadde allerede to seire i lomma, og fyr'n datt i løpet dagen før. Unner du han ikke å vinne? Vil du ikke dele? SUSSEBASS!! Garantert.

Vel, dette var ting jeg bare måtte si noe om for denne gangen. Mitt nyttårsforsett blir som vanlig å ikke ha forsetter.

Så god jul, folkens, og husk: Overdrevent inntak av spill, godteri, vold, brus, monsterrotter, ribbe, kalkun, klinakvoter, øl, strøm, egg, røyk, sykemeldinger, Chilenske gruver, melk, snus, nattevandring, trening, sussebasser, hijab, stress, penger, snømåking, dårligpåkledningikulda, skriveleifer, høye avgifter, Rune Rudberg, facebook, snøballer, julekalendre, pensjonspoeng, dødshaier og andre ting jeg ikke kommer på i farta, kan være skadelig.
Meehen hey, tar ikke denne jula livet av deg, kan du jo trøste deg med at det kommer alltids ei ny.

Leste om en "tøffeste tatovering-kåring" i VG idag, og jeg må si at jeg ble ganske så imponert over alle finalistene. Særlig vinneren.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=10026862

Selv har jeg noen langt fra så flotte i en slik sammenheng da I guess...men egentlig spiller det jo ingen rolle om hvor fantastiske de er eller ikke, for de er jo mine, akkurat slik JEG vil ha dem.

Digger tatoveringer og det flotte med dem er jo at det finnes så utrolig mye å velge mellom. Enten man tegner selv, eller finner bildet i en perm hos tatovøren. Det er liksom bare fantasien som setter grenser.

Nå er det jo ikke alle som liker å "tegne på kroppen sin" da, og det er jo helt greit. Folk er forskjellige. Meeeehen, jeg er nå en av disse som utbryter "woooow" når jeg ser en tatovering, og drømmer meg litt bort om hvordan min neste skal bli.

Ja, det er liksom det som er med å tatovere seg. Ofte blir det ikke bare med den ene. Etterhvert finner man ut når man ser et kuult bilde, at -Hey, denne kunne jo bli bra på armen, eller foten, eller skuldra mi. Tenk, hele kroppen som et lerret. Da blir det fort plass til mye.

Her er forresten mine. Syns de er ganske tøffe. Ei heks selvfølgelig, en morsom mumie (like før den muligens blir naken..lol.) Og sist, men ikke minst, min favoritt badguy, som jeg simpelthen MÅTTE forevige.

Og jepp, har planer om flere. En av Link kanskje? :)

Hva med deg? Noen planer om å få ei tatovering? Eller har du kanskje ei eller flere allerede?

Alle har vel til tider vært borti skrivefeiler....men hvordan står det egentlig til med TALEFEILER?? Når tunga bare krøller seg helt borti natta.

Jeg mener, å skrive ting feil er jo egentlig ikke så ille. Det kan fort fikses med ett trykk på backspacen. Talekrøller derimot blir liksom hengende der..de plumper ut og er noe vanskeligere å spole tilbake på.

Selv har jeg en tendens til å sulle noe sinnsykt når jeg snakker. Jeg kan uten noe problem snu en samtale til noe totalt meningsløst, ved å utbryte lattelige ting som:

-Jeg har et DigiDALkamera, med så og så mye, i LOPPLØYSING...
Eller, -Åh, se! Ei bukseløs lomme.

Jeg er ekspert i å krølle. Særlig når jeg av en eller annen merkelig grunn, ombestemmer meg for hvilket ord jeg vil bruke noen hundredels sekunder før jeg skal si det. Jeg har fått sagt mye rart på grunn av denne..eh..tendensen..

F.eks. En gang skulle jeg si "oppmerksom" og like før jeg skulle si det bestemte jeg meg for å si "observant" istede. Dermed ble ordet som jeg faktisk sa "oppsermerksom".

Eh..jaha.. Det høres jo litt fancy ut da. Å være oppsermerksom! Tja, hadde jeg virkelig vært oppsermerksom hadde jeg vel en del år tidligere, i ett pent selskap, kanskje unngått å si "-Oi, et kuk-ur" om gjøkuret som hang på veggen.

En annen gang INSISTERTE jeg på at venninna mi skulle "slå av vinduet i lyset". Da hun spurte om hva jeg sa, presterte jeg sannelig å gjenta: "-Kan du slå av vinduet i lyset". LOL!!

Jeg må jo bare le litt , og håper at noen av dere nikker nå, og kjenner dere bittelitt igjen. Mens dere tenker på fantasifulle, minneverdige "krøller" dere selv har kommet med.

Please, ikke si at det bare er meg.
*prøver iherdig å glatte ut alle tungekrøll med strykejernet*

For ikke lenge siden greide jeg å miste plastgitaren min, og her om dagen dukket det opp et mistenkelig brev i postkassen. Da jeg åpnet det, fikk jeg et kjempesjokk.

Det sto: JEG HAR GITAREN DIN, OG HVIS DU IKKE BETALER MEG EN MILLION VIL DU ALDRI FÅ SE DEN IGJEN. PS. Legg de nystrøkne pengene i en søt ransel og legg de under pusekatt-treet neste torsdag før kl. 22.00. (Jeg får ikke lov til å være oppe lengre enn det).

Bokstavene så ut til å være klipt ut i fra en avis, for så å bli limt på et rosa ark med blomster på. En million?! Jeg trodde jeg skulle dø. Vel, etter litt spekulasjoner, fant jeg ut at det kanskje ville være lurt å prøve å finne ut av dette surret istede for å krepere. Det kunne jo også være flott med litt assistanse til en slik oppgave. Dermed bestemte jeg meg for å spørre Ludde, min gode tøykaninvenn, om han ville hjelpe.

Da jeg kom til huset hans, så jeg Ludde sitte ute. Det så ut som om han pratet med seg selv. Jeg gikk bort til han og spurte hva han drev på med. Ludde så opp. -Åh, jeg har hatt besøk. Av en virvelvind av en fyr. Tror han het Kamakaze eller noe i den duren. -Han skulle lære Mini baklengst salto. Ludde løftet opp den lille hunden sin og så oppgitt bort på meg. -Jeg hadde jo selvfølgelig også lyst til å prøve, men tror du jammen ikke han slet Mini ut. SE! Mellom potene hans hang den lille hunden slapt, og av og til kunne vi høre at han kom med noen snorkelyder. -Er det ikke typisk, utbrøt Ludde, før han pakket det sovende kjæledyret oppi mobilveska si.

Han kikket nysgjerrig bort på meg. -Hva skjer ellers da? Jeg fortalte om kidnappingen, og brevet jeg hadde fått. Ludde ble stor i øynene og løp inn i huset sitt. Like etter kom han ut igjen med et ark i hånda. -Jeg tror jeg vet hvem som har tatt gitaren din, utbrøt han og rakte meg arket. Jeg leste: "Dette er din siste advarsel, hvis du ikke slutter å mase om en date, sender jeg... Ludde rev arket fra meg. -Du skulle ikke lese det, dumma, bare se på det. Se, samme type ark. Han pekte. -Men mitt lukta jo ikke å godt da...hmfr...

Jeg så ut i luften. -Jasså, så den helvetes prinsessa tror hun kan slippe unna med dette? Og hva i faen skal hun med en million? Ludde ristet på hodet. -Drittkjerring. Hei, kanskje den der idiotdaten din kan hjelpe til? Jeg rista på hodet. -Høh..kan ikke tenke meg at det går an å bruke han til noe fornuftig. Forresten tror jeg han er død..jævla beleilig, ikke sant? Ikke kan vi spørre Linker'n heller. Det siste jeg hørte fra den kanten, var at han skulle ta noen bilder i sammenheng med en reklame av et..eh..spill?!

Selv om vi gjerne ville ha med vår kjære nabo, bestemte vi oss alikevel for å gå mot slottet. Da vi nærmet oss, hørte vi plutselig noe hyling og like etter, et kjempekrasj. -Jeg tror det kommer herfra, utbrøt Ludde, og løp forbi noen busker. Jeg fulgte etter. Ved veggen sto en fyr...og for en fyr. Han hadde en kost og en lang blå kappe. Og i hånda..en tryllestav. -Wow! ropte jeg, og duden snudde seg, hev seg på kosten og kom flyvende mot oss. -Pinadø aldri fred å få! Gneldret han idet han veivet med tryllestaven og sendte noen fargerike stjerner mot Ludde og meg. -PASS OPP. Ropte Ludde og rev meg overende slik at vi landa i et kratt. Fyren fløy frem og tilbake, mens han lo rått.

Vi reiste oss og så han suste lavt over hodene våre, før han tok en flott loop i lufta og forsvant. -For en frekking, surmulte Ludde. Jeg nikket. -J-j-jo..han var..han var.. Jeg ble stående å se etter denne heksefyr'n og kom med et henført sukk. -Han var jo helt fantastisk. -Hallo, hallo...ikke stikk av...hva heter du? Jeg måtte jo bare vite hvem denne gærningen var, og begynte å løpe i den retninga han hadde fløyet. Ludde grep tak i en grein, og slo den i bena på meg. -Au, hva er det du driver med, idiotkanin, freste jeg. Ludde veivet med greina, og traff meg i hodet. -Skjerp deg, di dumme heks. -Ikke glem at vi leter etter plastgitaren din, og ikke en mulig fremtidig date. Flørte får du gjøre på fritia di, og ikke på viktige oppdrag...fjolle!!! Han så skikkelig streng ut, og gjorde seg klar til å slå meg i hodet enda en gang. -Okei..okei..jeg skal forkusere..jeg lover. Jeg reiste meg, og kikket surt opp i lufta. Ludde målte meg opp og ned og så veldig betenkt ut, før han omsider slapp greina.

Han kikket seg rundt og pekte. -Se, der er porten. La oss nå ta den dumme prinsessa! Jeg nikket, og fulgte etter. Mens jeg bl.a. tenkte på stilige flymanøvere. Jeg måtte finne ut hva den fyrn på kosten het..og om han for eksempel hadde en facebook profil. Gurimalla, det hadde vært utrolig kuult.

Jeg ble brutalt revet bort fra mine ville drømmer da Ludde satte i ett brøl. Han sto ved porten og pekte på en plakat som hang på døra. Med snirklende bokstaver sto det skrevet at hennes kongelige høyhet var reist på ferie frem til en gang i neste uke. -På ferie? Fnøs Ludde. -Har man liksom tid til det når man er midt oppi ett kidnappingsdrama? Jeg satte meg ned og sukket. -Okei, jeg gidder ikke å vente til hun kommer hjem før jeg får spilt igjen, så da blir jeg vel nødt til å bestille meg en ny gitar. - Ja, det kan du jo gjø.. HÆ? Ludde ropte så høyt at Mini våknet med ett bjeff. -Hva mener du med at du kan bestille en ny? Har jeg brukt ettermiddagen min til idiotisk leting av en enda mer idiotisk gitar, missa favorittradioprogrammet mitt, og fått rompa full av kratt, når du bare kunne bestille en ny? Av alle fjerne hekser jeg har møtt, tar du pinadø kaka. Han kastet på hodet så ørene flagret. -Nå går jeg hjem. Dermed snudde han på poten, hysjet på Mini og forsvant, mens han kjeftet om gitarer, kratt og trøtte hunder, og jeg vet ikke hva.

Nå kom altså den irriterende kaninen til å være sur som en sitron i lang tid fremover. Altså ingen masing om O'boy og misfornøyde
miner på lenge...

Hey...da er det vel sant da? At ting ofte ordner seg til slutt. Thihi..