Filmanmeldelse: Indiana Jones og Krys..

Pga. plassmangel ble tittelen litt kort. Hele lyder: Indiana Jones og Krystall hodeskallens rike. Selve tittelen høres litt rar ut, men nå vet jeg bedre...

Må først og fremst si at det er MEGET sjelden at jeg går på kino og når jeg gjør det så ser jeg på filmer jeg tror/vet er brae og vil innfri. Denne filmanmeldelse-bloggen er inspirert av Shananfarcrys' Prins Caspian anmeldelse.

Det var med stor spenning jeg gikk inn i den 4-rad "store" 28-seter'n av en "Sal Rød" på Sarpsborg Kino sent i går kveld. Indiana Jones har jeg alltid hatt sansen for og det skulle bli deilig med forandring tenkte jeg.

Jeg knasket litt på det tørre popkornet mitt, mens det "strømmet" folk inn i salen etter meg. Jeg telte 10 inkludert meg og faren min (som også er en Indy-fan). Dørene lukkes. Spenn fast setebeltene.

Historien begynner slik: Vi ser en konvoi med biler kjøre inn på et område som skal brukes til å teste atomvåpen for USA. Dette er altså først ETTER at de har drept en litt bataljon med amerikanske soldater. Vel framme langt inne i ødemarka stopper de ved et lagerhus. Vår venn Indiana og hans venn Mac. blir dratt ut av bilene og blir konfrontert av en Ukrainsk nazi-KGB-kjerring ikledd skuespiller Cate Blanchet. Plottet er simpelt: de trenger hjelp til å finne et eller annet inni lageret. Etter litt hokkus pokkus blir en slags "kiste" funnet. Indys venn Mac. viser seg å være alliert med KGB. Indy klarer å rømme med den kjente medleyen i bakgrunn. For så å havne mitt i atomspregningen...

Og herifra og ut er det hele en heidundranes skattejakt.
Spenningen og actionen er gjennomført til fingerspissene; spesielt biljakt scenene er veldig eksplosive og artige.
Humoren er som vi forventer tilstedeværende og skarp, men ikke for mye av det gode.
Det er muligens litt overdrevent, men jeg har null problemer med å svelge det.
Alt sitter som det skal. Dette er filmmagi! Hva annet hadde jeg ventet spør jeg dumt meg selv. For med George Lucas, Steven Spielberg og selveste Harrison Ford ved roret kan vel ingenting gå galt (tross det faktum at de er en gjeng gamlinger (No offence!)).

Døsing blir det lite av for før jeg vet ordet av det så er filmen slutt. De hele to timene virker som kanskje ti minutter. Og hva sitter jeg igjen med? Sjelefred av ypperste kvalitet.

Etter litt fundering fant jeg ut at jeg ble nødt til å gjøre om på favoritt listen min. For dette er en filmperle jeg rett og slett elsket.

Terningkast: 6! *BOW* :clap: