Luebruk

// Dette er en slags stil hvor jeg argumenterer for at man skal få lov til å bruke hodeplagg, ol. på skolen. Den ble skrevet i sammenheng med bokmålstentamen rundt påsketider. Kos dere!//

Hvem skal bestemme hva man skal ha på seg? Hvem skal bestemme hvordan man skal leve sitt eget liv? Hvem skal bestemme over deg?

Ifølge myndighetene er det myndighetene som bestemmer, men hva hvis vi en dag ikke hadde myndigheter, ingen lover, ingen til å passe på. La oss bare tenke oss en helt vanlig dag. Solen skinner og de fleste er blide og fornøyde. Når jeg sier de fleste så mener jeg følgende: Noen få er misfornøyde med hverdagen. Og hvorfor det? Jo fordi de hindres i å gjøre det de vil. Tenk deg for eksempel en mann som bor på gata. Hvis han kunne ha gjort som han hadde lystet ville han antagelig skaffet seg litt penger, antagelig ved å stjele; han ville nok ikke fått en jobb, heller ikke penger av noen andre. Men han får ikke penger. Fordi? Jo, fordi tyveri er ulovlig. Han tar ikke sjansen på å stjele penger. Kun fordi myndighetene har bestemt at slikt er ulovlig. Jeg sier ikke at tyveri skal bli lovlig, men for å sette ting i en kontekst bruker jeg dette eksempelet. Den mannen på gata har det ikke bra i hverdagen, stort sett på grunn av regler. Han får ikke lov til å gjøre som han vil.

Og der kommer poenget: Skoleelever i dagens samfunn får heller ikke lov til å gjøre som de vil. Tenk deg at skolen er myndighetene og en elev er den fattige mannen som bor på gata. Skolen lager reglene som eleven må følge. Ta for eksempel regelen om å ikke ha på seg lue i klasserommet. De som bruker lue har på seg lua for en grunn. Jeg tenker det er tre gode grunner til at en elev skal ha på seg lue inne:
En - han eller hun fryser på hodet.
To - han eller hun synes det er behagelig å ha på seg lue inne.
Eller tre - han eller hun føler at lua er en slags del av personligheten deres.

Burde ikke han eller hun da få lov til å bruke lue inne, hvis de føler dette nødvendig? Det blir, for å ta et eksempel, det samme som om en politimann ikke skulle få lov til å ha på seg politiuniform inne. Hver gang han gikk inn i et hus måtte han slenge av seg jakka. Tenk deg hvordan det hadde fungert hvis en hel politistyrke som skulle til å bryte ned en dør hos en gjeng kriminelle måtte rive av seg jakkene før de ropte «Frys!».

På samme måte som dette ville vært svært besværlig for politimennene er det nok like besværlig for en person som bruker lue å ta av seg lua når han går inn i et klasserom. Både lua og uniformen representerer den personen man er. Uten de føler man seg ganske «fortapt». Like fortapt som en liten jente i et voksenselskap, med bare fremmede mennesker. Hun ville nok ha stått der og knuget dukken sin i den ene hånda og den andre ville ha skjelvet som gelé.

Hun ville ha ropt på mamma, pappa eller noen andre hun kjente. På samme måte roper eleven når han blir fratatt lua si etter den tredje advarselen. Han eller hun maser og gnåler til de blir røde i trynet om hvor kaldt det er, selv om solen som sagt skinner.
Og læreren bare avfeier han eller hun som om de skulle vært en enslig regndråpe som renner nedover vindusruten en kald dag i april. De evner ikke å høre etter når det kommer til regler. De skal følges så til de grader til punkt og prikke, hvis ikke går nok verden under før påske. Ifølge læreren selvsagt.

Hvor jeg stiller meg i denne idiotiske situasjonen? Totalt utenforstående som jeg er velger jeg å observere det hele. Jeg kan klart og tydelig se at eleven mener alvor når han eller hun trenger luen sin. På den andre siden av dette slaget står læreren og spiller djevelens symfoni. Eleven synes såvidt han eller hun ser et par horn i pannen, kanskje en høygaffel i den høyre hånden; Det er ikke tvil om at læreren er djevelen i menneskeham.
Læreren står der og gjemmer seg bak en skyttergrav formet som et kateter. Læreren tar en liten titt over kateteret, får et glimt av djevelyngelen selv, men må momentant kaste seg ned igjen for å unngå å bli truffet av fiendens verbale krutt. Ingenting kan trenge igjennom det sterke kateteret.

Slik ser jeg det hele, muligens veldig dramatisert, men allikevel en totalt sannsynlig sammenligning. Og jeg? Jo jeg stiller meg på elevens side.
Folk burde absolutt få lov til å gjøre som de vil, ta sine egne valg, og for all del; bruke lue inne.

Og jeg skal gi tre gode grunner også (ikke tro at jeg kommer med uttalelser som er så alvorlige uten å kunne argumentere for meg):
En - jeg kan umulig se hvordan det faktum om eleven bruker lue eller ikke skal kunne påvirke hvordan hans eller hennes læreegenskaper fungerer.
To - læreren er ganske urimelig når han eller hun ikke engang er villig til å høre eleven forklare seg, før det trues med anmerkning, brev til de kjære der hjemme eller alt det andre en lærer pleier å true med.
Og, sist (men ikke minst); tre - det bør være opp til eleven hvordan han eller hun skal kle seg. Regler eller ei, hvis lua er en del av personens personlighet burde den lua holdes på, med mindre det står om verdens undergang eller andre globale katastrofer.

//Hva synes du om saken? Bør elever i norske skoler få kle seg slik de vil? Hvorfor/hvorfor ikke?//