It's a beautiful day!

It's a beautiful day! Virkelig. Hvertfall for meg. Og nå skal jeg fortelle hvorfor: penger!

Ja det har seg nemlig slik at for nesten nøyaktig en måned siden søkte jeg om stipend fra Lånekassen i forbindelse med videregående skole. Jeg fylte ut skjema og sendte avgårde over nett. Jeg hadde ikke regnet med å få noe særlig mer enn 800/900 kroner da det stod at det var standard stipendstørrelse for linja jeg skulle gå.

Tiden gikk og skolestart kom og den første uken hadde nettopp slept seg forbi med lite aktivitet bak skolebenken. Jeg hadde funnet ut at linja jeg hadde søkt på (Teknikk og industriell Produksjon) ikke passet for meg allikevel og jeg tok kontakt med rådgiver og kom fram til at jeg skulle bytte linje til Studiespesialisering. Jeg ble satt på venteliste torsdag ettermiddag.

Helgen suser forbi fortere enn Petter Solberg kjører, føltes det som. Og mandagen kommer. Jeg har ved en eller annen himmelsk tilfeldighet forvirret meg inn i skolen adminstrasjonsbygg. Det er vel kanskje fjerde gangen jeg er her iløpet av en uke. Jeg har ennå ikke fått sjekket stipendet mitt på nett siden PIN-kodene jeg har funker ikke og jeg har glemt et passord jeg aldri har fått.
På veggen bak meg henger lista hvor det står navn på alle de som skal få stipend og jeg tar en titt. Og jøss da, der står mitt navn. Jeg går bort til skranken og venter tre personer i kø. Min tur;
- Stipend sier jeg og før jeg kan tenke på det står jeg med en liten konvolutt i hånden. Liten er kanskje ikke riktig beskrivelse, mellomstor var den jo når jeg tenker meg om. Jeg river den opp i spenning og ser på summen som møter mitt trente øye. Milde Maria! 11.000 norske kroner! Og det er bare første halvåret. Jeg kikker nærmere som om jeg ikke tror mine egne øyne, enda så godt trente de er; øyne kan ta feil. Men nei da, jeg får faktisk hele 20.000 skattefrie norske kroner iløpet av skoleåret. Det er mye spill gliser jeg.
Jeg tar en (ufordragelig?) seiersrunde rundt blandt folk jeg kjenner og skryter. Og jeg gliser hele veien.

Senere klokka 13.48 mottar jeg en telefonsamtale og får beskjed at jeg nettopp har fått plass på Greåker videregående. Jeg finner ut at jeg har fått hoppe over ventelista på grunn av mine gode karakterer. Jeg kaster sekken på ryggen og løper ut døra mens jeg synger "Nå vil æ færra te Mexico" (eller...?).

Det eneste som kan gjøre denne dagen bedre nå er om det skulle komme en hjemløs kattunge på døra her (jeg vil ha katt!).

Til slutt vil jeg bare takke den norske stat for å sponse meg på denne joviale måten. Jeg gliser fårete når jeg tenker på at hele min karriere som gamer nettopp har kostet meg ingenting. Livet er herlig...