Norsk
Blog
Kirkegårds-humor?

Kirkegårds-humor?

Skrevet av Soraki den 30 august 2010 klokken 21:49

En gang rett før sommerferien oppdaget jeg en liten hevelse i den ellers så glatteT-skjorte fronten min. Etter en kvikk inspeksjon av min bleke mage la jeg merke til at jeg faktisk hadde est litt ut i løpet av vinteren og våren. I vill panikk rev jeg på meg joggeskoene og siden den dag har jeg tatt meg en lang joggetur minst en gang i uken, ofte tre også, for å holde meg i form, eller i hvert fall utenfor faresonen for diabetes, overvekt og slikt dritt.

Ruten vikler seg ofte utover Gressviks halvveis øde landeveier og senest i dag følte jeg meg klar for å ta en enda lengre rute enn vanlig, formen har vært upåklagelig i det siste og når kan med stolthet meddele at jeg er i stand til å jogge i over en halvtime i strekk. Men tilbake til tittelen på mitt lille innlegg: En annen ting jeg oppdaget like før ferien var podcaster, jeg har i lang tid lastet ned Misjonen og kost meg i uttallige timer med Antonsen og Golden sylskarpe ironi og sarkasme.

I mai fant jeg altså Radioresepsjonen på toppen av podcast listen på iTunes og tok meg tiden til å sjekke ut saken, noe som i senere tid har vist seg å være noe som på mange måter har forandret livet mitt. Det er ikke få ganger jeg har brutt ut i milde latteranfall, hvorpå andre tilstedeværende bare har sett rart på meg. Nå føler jeg at livet er en smule lysere og om alt annet i hverdagen er grått kan man bare ta seg en liten avstikker på veien hjem og lytte til kvalitetshumor og gapskratte for seg selv.
Nå nylig, faktisk forrige måned oppdaget jeg enda en podcast på toppen av iTunes' humorkategori. Herreavdelingen, for deg som er litt pjusk. Jeg har neppe hørt to så latterlig glupe og morsomme karer som Finn Bjelke og Yan Friis.

Jeg hører ofte på podcaster når jeg er ute og jogger og foregående torsdag hadde jeg et smil om munnen store deler av turen. Hjemveien går ofte gjennom den lokale kirkegården, ene og alene fordi jeg må ha påfyll av vann. Og forrige torsdag gikk jeg ut fra kirkegården, og undret om jeg vil havne i helvete når jeg dør. Jeg pleier å slutte å jogge når jeg kommer til kirkegården, av respekt for de som ligger til hvile der (noe jeg tror alle som har spilt nazi zombies har). Men så har det seg slikt at jeg kom bort til vannkranen og hadde helt glemt å ta proppene ut av øret. Plutselig stivnet jeg til og prøvde å holde det tilbake, men som et resultat total mangel på kontroll LOL'et jeg. Jeg sa ikke LOL, men "laughed out loud", på en kirkegård.
Den gamle damen som stelte med graven litt bortenfor så på meg med et blikk som vitnet om dypt misnøye. Jeg drakk kjapt litt vann og gikk sakte ut derfra og undret meg om det fantes noe sånt som "et helvete", og om å få et latteranfall på en kirkegård var alvorlig nok forbrytelse til å få fast celle der.

Nå, en halv uke senere jogget jeg forbi igjen, men denne gangen pauset jeg iPoden, gikk med rak rygg og dyster mine. Og kroppsfasongen? Joda, fem kilo lettere og litt mindre bul er langt å foretrekke, men det er fortsatt uvisst hvor høna sparker, om den fortsatt er sparkedyktig...

Dagens moral: Hør på Herreavdelingen, Radioresepsjonen og Misjonen.
Dagens motto: "En god latter forlenger livet, som oftest"...

HQ