Følelser

Følelser. Har du noen gang hatt den følelsen av å være helt tom og samtidig helt full av følelser. Hvis du for eksempel har sett en veldig god film, eller noe har skjedd i livet ditt, som har hatt så stor effekt på deg som menneske at du bare blir helt stum? Jeg sitter her og skriver med en slik følelse akkurat nå. For tretti minutter siden brøt jeg ut i gråt og i løpet av den siste halvtimen har jeg tenkt tanker som omhandler nettopp denne følelsen.

Det er ikke noe jeg har lagt skjul på at jeg er veldig glad i spillserien Kingdom Hearts. Tvert i mot. Serien har noe som jeg savner veldig mange andre steder, både i spillverdenen og livet generelt. Det har virkelig hjerte. Og det er ikke bare ordspill jeg driver med her nå. Hver gang jeg tenker på Kingdom Hearts fra nå av vil jeg antagelig ha en liten bit av denne følelsen inne i meg. Det er nemlig ikke første gangen jeg har opplevd dette. Hvert eneste spill jeg har spilt i serien har påvirket meg på slike drastiske måter. Det er muligens den blandingen av de utrolig sørgelige utfallene historien får blandet med det utrolig vakre og poetiske som skjuler seg bak. Ekte vennskap og hvordan venner blir splittet, men samtidig aldri mister håpet, troen og minnene om hverandre. Det er slike budskap som kjennetegner ting jeg virkelig elsker over det meste annet på jord. Hittil i livet er det bare nevnte spillserie og TV-serien Lost som har klart å sette meg i en blanding av sjokk, sorg og poetisk glede. Og det er en sånn deilig følelse.

Slike ting er sjeldne og når man først har funnet seg en ting som vekker slike følelser i en person holder man som regel fast ved den tingen resten av livet. Selv når man er utgammel kan man mimre tilbake og kjenne litt på den følelsen som ble vekket, og minnes denne ene gode tingen. Å si at jeg elsker Kingdom Hearts er å underdrive. Hva jeg føler for Kingdom Hearts, seriens utrolige historie og de personene som er involvert kan ikke beskrives med ord. Det kan bare beskrives med denne ene følelsen. Følelsen av å være helt tom og samtidig helt full av følelser. Det er en utrolig deilig følelse som jeg antakelig vil minnes resten av mitt liv. En følelse jeg ikke ville gitt bort for alt i verden. Det er når man er fylt med en slik følelse at man virkelig begynner å tenke på hva som egentlig er viktig i livet. Det er da man tenker over hvordan man vil at "resten av livet" skal være.

Følelsen av å være helt tom og samtidig helt full av følelser...