Jeg er LOST, for alltid

Det er kun litt over ett år siden jeg så den første episoden av TV-serien Lost, for aller første gang. Jeg hadde ikke helt klart å henge meg på all hypen serien hadde fått og jeg hadde kun sett to/tre episoder totalt, når det ikke var noe annet å se på TV. Skjebnen ville ha det annerledes og i en serietørke etter å ha sett alle episodene av Scrubs, Prison Break og Heroes to ganger hver bestemte jeg meg for å begynne å se på Lost. Og på under 2 måneder hadde jeg sett alle episoder, helt fram til sesong 6. Jeg så avslutningen dagen den ble sendt i Statene, og et eventyr var over.

Jeg hadde fulgt serien gjennom tykt og tynt og sett nøyaktig 121 episoder på under et halvår, en imponerende prestasjon i seg selv (det er utrolig hva man kan få til, hvis skoletimene er kjedelige nok). Jeg ble faktisk kalt Lost-gutten på et tidspunkt, fullt fortjent ettersom jeg brukte en god del av tiden på skolen til å se Lost, ofte i smug når lærerne underviste. Jeg ble fanget av serien på en måte som jeg sjeldent har opplevd tidligere. Grunnen til at Lost, i mine øyne, er en så god serie som den faktisk er, er mange. Jeg kan ramse opp noen: De minneverdige karakterene, utviklingen de gjennomgår, hvordan historien er bygd opp, flashbacks som underbygger karakterene, referanser til alt fra gamle filosofer til nåtidens musikalske artister, mystikken som ligger over det hele, den absolutt fantastiske stemningen, musikken som underbygger stemningen, osv, osv... Det er så utrolig mye ved Lost som gjør at jeg godt kunne fortsatt slik i det nærmest uendelige.

Ikke minst er det følelsene serien bygger opp i meg. Jeg har hatt en rekke øyeblikk sammen med Lost. Jeg har fått tårer i øyekroken utallige ganger, og faktisk brutt ut i ekte gråt ved noen anledninger også. Spesielt avslutningen vakte sterke følelser. Det faktum at reisen nå var over, og på hvilket majestetisk vis, ble for mye. Når jeg ser tilbake på det nå er det med et smil om munnen og en slags lumsk følelse i brystet.

For litt under en måned siden gikk jeg, endelig, til innkjøp av Lost: The Complete Collection, på Blu-Ray, og jeg har allerede gravd meg dypt ned i serien på ny. I den anledning vil jeg de kommende månedene prøve å komme med en anmeldelse av hver sesong. Strengt tatt blir det ikke noen ordentlige anmeldelser, men mer en slags oppsummering (spoilerfri i den grad det er mulig) og mine synspunkt på de forskjellige sesongene. Uansett ser jeg i hvert fall fram til opplevelsen av å se Lost på ny, denne gang med litt større innsikt og mye større kjærlighet for serien. På mange måter kan jeg faktisk si at Lost har endret livet mitt, i hvert fall måten jeg ser på livet og den reisen det faktisk er. Jeg er Lost, for alltid.

Har du sett på Lost, hva synes du om serien og hvis du ikke liker Lost (like mye som meg), hvilken serie er din favoritt (hvorfor)?