"Man hater det man ikke forstår"

Dette er et lite essay jeg skrev i norsken, om hat og diverse

Om jeg vet hva hat er? Nja...

"Hat er en intens følelse av uvilje overfor en person, en gjenstand, et sted, en handling, et fenomen og så videre."

Da tror jeg at jeg vet hva hat er. Hvis hat er den følelsen man får når man sklir på glattisen og er nær ved å brekke hoftebeinet. Dette skjedde med meg forrige uke og tanken som traff meg var "jeg hater vinteren". Men jeg har inntrykk av at hat er en følelse som går fort over, litt sånn som sinne. Jeg kom meg opp på beina igjen og haltet litt stakkarslig videre bortover veien og var snart i andre tanker. Jeg tror faktisk sinne oftest er opphav til hat, både i dagliglivet og verden generelt.

Men er det for lett å si at man hater noe? På samme måte som at det er litt for lett å kalle noen et geni. Et geni var før i tiden sett på med stor respekt, en kunstner som skapte underverker som var utenfor vanlige menneskers fatteevne. Nå til dags kan man kalle noen genial det ene øyeblikket og i det neste øyeblikk misunne vedkommende. Ingen respekt, slik det var før i tiden. Og misunnelse igjen leder ofte til hat.

Det har blitt litt av en klisjé i store filmer fra Hollywood å bruke misunnelse som utgangspunkt for en brutal og voldelig konflikt. La oss ta eksempelet om de to vennene som vokser opp til å bli mektige krigere. Den ene har gjennom arv, naturtalent og hjelp fra familie blitt trent opp til å bli en beryktet kriger. Den andre som var foreldreløs har måttet slite og jobbet ekstremt hardt for å bli like sterk. Hva tror du skjer når den foreldreløse en dag viser seg å være en langt bedre kriger enn sin venn med naturtalent, mot alle odds: Den førstnevnte blir misunnelig, som fy. Og tror du han a) Snakker med sin venn på en rolig og fornuftig måte; b) Lar det passere og prøver å se opp til vedkommende, som en overmann; eller c) Forråder sin venn og rømmer til en ond krigerhøvding for å bli sterkere og en dag møte sin venn til en kamp til døden (som svikeren er dømt til å tape).

På samme måte som at misunnelse fører til hat, kan også forvirring, uaksept og uvitenhet avle hat. Se for eksempel på konfliktene som foregår verden over, og som har gjort det til alle tider. Hadde muslimer og kristne hatet hverandre og gått til krig om de bare hadde akseptert hverandre, eller enda bedre, om religion ikke hadde eksistert i det hele tatt?

"Religion er roten til alt vondt", "Frykten for det ukjente". Vi har sett det gang på gang, under andre verdenskrig, korstogene, 9/11, og andre lignende hendelser opp gjennom historien. Det vi ikke kjenner til, tenker vi instinktivt på med skumle tanker.

Se for deg at du går hjemover etter en hyggelig kveld sammen med gode venner. Plutselig rasler det kraftig i busken på din høyre side. Hva er det første du tenker: a) "Det er nok bare vinden som spiller meg et puss"; b) "Dette var en hyggelig kveld med gode venner" (du ignorerer lyden); eller c) "Inni helvete, det ligger en gal øksemorder i buskene som dreper uskyldige forbipasserende". Selv om et stort flertall av Norges (og verdens) befolkning, i brøkdelen av et sekund ville tenkt alternativ c er det nok mest sannsynlig a som er det svaret som er nærmest sannheten i 99,9 % av tilfellene. B kunne også for øvrig medført stor riktighet.

Så langt har vi funnet ut at hat stammer fra andre følelser. Denne påstanden støttes også av følgende faktasetning: " Hat er ikke fornuftsstyrt, men kan være en blanding av andre følelser som mislikelse og forakt, svik og skuffelse." Men jeg føler at vi ikke helt har klart å definere hat. Kanskje vi bør hele se på det som en motpart til kjærlighet? Kjærlighet er jo også en følelse og som vi alle vet er det ikke lett å styre følelsene våre, men kjærligheten er antagelig den som er vanskeligst å temme. Om temaet kjærlighet står det skrevet følgende (noe åpenbare) setning: " Kjærlighet er å være glad i noen." Altså stemmer faktumet jeg slo fast helt i begynnelsen, den om at hat er å føle stor en intens uvilje mot noe(n). Men min tanke om dette forholdet hat/elsk er at den ene er ikke så veldig langt unna den andre.

Og slik det er med alle motsetninger er de avhengige av hverandre for å eksistere. Ta eksempel i lys og mørke. Uten lys hadde det ikke eksistert skygger og på samme måte hadde man ikke kunnet tolke lyset om man aldri hadde oppfattet mørke. De to er uforenelige, men samtidig en helhet. På samme måte som verden består av både lys og mørke har mennesket muligheten til å føle både hat og kjærlighet.

Skal vi prøve å summere hva hat er med en setning? Hat er: a) En følelse som bare er positiv; b) Den eneste følelsen man ikke har kontroll over; eller c) En følelse som ikke kan beskrives med enkelhet, og som man samtidig ikke burde synse for mye over eller dvele for mye ved.

Hva tenker du om hat? Er det noe du virkelig hater, i så fall hvorfor?