Spill - Populærkulturens syndebukk

Det at dagens ungdom på mange måter skiller seg fra de som levde for 50, 30 og til og med 20 år siden er ingen stor hemmelighet. Elementer som unge mennesker i dag benytter hver dag fantes ikke før for omkring 10 år siden. Videospill og sosiale medier har gjort sin store frammarsj de siste ti årene og dette har kraftig påvirket populærkulturen. Rent teknisk har verden utviklet seg med noe som bare kan beskrives som en revolusjonistisk vekst, og det er derfor ikke rart at mange "voksne" ser på denne framgangen som noe nytt og faretruende. Noen tar straks fram taska fylt med nedverdigende ord som de deretter kaster mot de unge. Uten å helt ha satt seg inn i hvilken betydning disse elementene har for den yngre garde går de rett inn i debatter som de ikke har argumenter for å vinne.

Argumenter som "ikke-språklig", "voldsavlende" og "destruktivt" blir ofte slengt ut om videospill og selvfølgelig er noen av disse ordene passende for noen spill, å mene noe annet ville ha vært altfor generaliserende. Men i aller størst grad bidrar videospill i større grad til å skape glede, kunnskap eller bare en spennende utfordring for spilleren. Jeg har helt fra barnsben av spilt videospill, det begynte i det små med Disney og lignende eventyrspill. Og jeg har på ingen måte tatt skade av at jeg drev med slikt i min oppvekst, jeg har verken blitt fordummet eller fokusert bare på dette området i livet mitt. Tvert i mot mener jeg at videospill er noe av grunnen til at jeg har så gode engelskkunnskaper jeg har i dag, noe jeg tror gjelder for mange andre ungdommer der ute. Gjennom videospill ble jeg tidlig presentert for det engelske språk og selv om jeg ikke skjønte bæret av hva som ble sagt, klarte jeg med kreativ tenking å fullføre oppdragene jeg ble gitt og med tiden lærte jeg hva ord og uttrykk betydde.

Gjennom å spille lærte jeg å tenke meg fram til svar, jeg forbedret mine engelskspråklige kunnskaper og jeg lærte meg å tenke selvstendig. I senere tid har også videospill gitt meg motivasjon til å muligens jobbe med nettopp videospill selv en dag. I dagens moderne samfunn har alle foreldre ansvar for sine egne barn, og å la de spille voldelige spill når barnet er under en viss alder er ikke å anbefale. Men å gi de tilgang til barnevennlige spill kan bli bakgrunnen for en god framtid. Med dette kan de utfordres til å tenke på egenhånd, ha det gøy og samtidig lære.

Moderne underholdningskultur blir i stor grad svartmalt av media. En undersøkelse i USA viser at volden i Amerikanske skoler faktisk har sunket betraktelig de siste årene, men mediedekningen av tilfellene har steget enda mer betraktelig. På denne måten blir videospill på en måte satt i varetekt for en forbrytelse de ikke har begått. Dette bidrar igjen til voksnes syn på at vold i videospill er et problem og at dette i stor grad er grunn til skolemassakrer og lignende grufulle tilfeller. Og dermed har videospill blitt kastet inn i en ond sirkel den sliter med å komme ut av. Når faktum er at grunnene bak vold i det virkelige liv er påvirket av en persons eget sinn og egne tanker. Det er mulig at barnet får ideer fra underholdningskulturen, men i realiteten er det foreldrene som har sviktet når barnet deres begynner å utagere med vold i det virkelige liv, dette tyder ofte på store problemer i oppveksten og omsorgssvikt.

Videospill representerer den moderne underholdningskulturen og i størst grad påvirker de barn på en positiv måte, man lærer bedre når man har det gøy, og når man først lærer og har det gøy lærer man mye mer. På denne måten tror jeg ungdom i dag har blitt positivt påvirket av videospill. I de tilfellene der ting har gått forferdelig galt bør i mye større grad foreldre ta på seg skylden, selv om det på ingen måte er lett. Å gjøre en syndebukk av populærkulturen kan på ingen måter rettferdiggjøres, når det i virkeligheten er en ganske omvendt situasjon.

Hva er dine synspunkt på denne saken? Har du lært noe av spill?