Ah, gode gamle Playstation 1. Jeg husker veldig godt den dagen min far et par uker før jul fortalte meg og min søster at han hadde en stor overraskelse til oss som vi skulle få på julaften. "Aw yiss!" tenkte jeg. Det lyste 'Baby Born' i mine 6 år gamle øyne i det jeg mottok nyheten. I to uker gikk jeg dermed rundt og gledet meg til den kommende julaften hvor jeg endelig skulle få dukken som både kunne tisse og bæsje og i det hele tatt.

Den store dagen kommer og jeg sitter der spent og tålmodig som den flinke piken jeg en gang var. Mitt øye skuer en stor pakke som min søster allerede har pekt ut som vår. Jeg rynker litt på nesen av at jeg kanskje må dele min kjære Baby Born med søsteren min, men så tenker jeg ikke mer på det opp i all spenningen. Dermed kommer det store øyeblikket hvor vi skal pakke opp dette vidunderet av en julepresang. Til min store skuffelse oppdager jeg at dette aldeles ikke er noen dukke. Under julepapiret skjuler det seg altså en pappeske. Jeg følte meg snytt og lurt. At noen kunne være så ondsinnet og bedra meg på den måten.

Dagene går og jeg lurer fælt på hva denne 'overraskelsen' egentlig var. Jeg spør min far om han ikke kan fortelle meg hva det var han hadde haust opp stemningen for rett før jul, og hvordan han rett og slett kunne finne på å svindle meg på den måten. Det kommer frem et stort glis i min fars ansikt i det han forteller meg at overraskelsen var denne store pappesken. Han forklarer meg nøye hvordan det hele henger sammen. Jeg lytter i all min skepsis. "Peyseysjen" tenker jeg. Litt usikker setter jeg meg ned foran kasse-TV'en og ber pappa om å fikse. Han dytter inn scarten og skrur på. Foran meg ser jeg en oransje fyr i bar overkropp. Jeg setter meg til rette med kontrollen og begynner å spille. Fra det øyeblikket ble hele mitt univers revolusjonert. Crash, Tombi, Abe og Spyro forandret seg fra å være noe totalt ukjent til å bli mine barndomshelter. Jeg tilbragte dag ut og dag inn foran skjermen. All min tid ble dedikert til dette fantastiske fenomenet som jeg hadde vært så heldig å bli introdusert for. Den dag i dag er jeg min far evig takknemlig for at jeg endte opp med Playstation og ikke det lakserende plastleketøyet av en dukke.

Mitt verste spilløyeblikk må være da jeg opplevde konseptet med Den Defense i Assassin's Creed Revelations. Jeg er generelt sett stor fan av Assassin's Creed, men akkurat denne delen av nettopp dette spillet ble rett og slett for dumt. Her er konseptet at du forsvare snikmordernes områder rundt i byen ved å plassere enheter på takene av bygningene i de bestemte områdene. Derfra skal snikmorderne stoppe inntrengende tempelriddere ved å blant annet bombe, skyte piler og snikmyrde med den skjulte klingen. Sammen med dette kan man sette opp en barrikade som skal gjøre det vanskeligere for tempelridderne å komme seg inn i snikmordernes område.

Så hvorfor er nettopp dette mitt verste spilløyeblikk? For det første var Den Defense noe du nærmest ble tvunget til å gjøre så fort tempelridderne angrep. Selv om du var midt i et annet prosjekt og helst ville fortsette med dette måtte du komme deg til området som ble angrepet så fort som faen. Hvis ikke ville tempelridderne overta og du måtte vinne tilbake området på nytt. I tillegg til dette mener jeg personlig at Den Defense har lite med snikmordere å gjøre. I Revelations har vi kommet såpass langt inn i historien med Ezio og på dette tidspunktet kjemper ikke lenger snikmordere og tempelriddere på åpen gate. Det gir derfor lite mening at vi skal måtte gjøre en såpass direkte kamp oss i mellom. Utenfor dette er det en siste ting som irriterer meg med Den Defense. Du ble rett og slett tvunget til å sitte på samme sted gjennom hele akten og være vitne til NPCer som hoppet inn i døden og hele greia tok EVIGHETER. Utviklerne kunne godt snevret hele greia inn til bare et par minuttet (eller helst kuttet den helt ut) i stedet for å tvinge meg til å sitte der en halv dag og lide.

Jeg vil si at hele konseptet med Den Defense ikke passer inn i historien på noen måte og er for meg temmelig bortkastet tid og et unødvendig element i spillet. Det er nesten litt fornærmende at vi skal måtte gå gjennom hele denne sekvensen ikke bare én men flere ganger i løpet av spillet. Én ting er jo den utrolig dårlige kvaliteten på Den Defense, men en annen ting er jo at vi blir tvunget til å ta del i den.