IG pt.13: Battle for Middle East

In the Valley of Elah
Ja, det er en filmtittel, men hvis du har sett den har du også fått med deg hva som skjedde her. For den uopplyste kan jeg avsløre at det var her lille David bekjempet kjempen Goliat.

Siden den gang har Davids folk både mistet og fått tilbake sitt land, og de har også hatt en viss teknologisk utvikling. Bak David står ikke lenger en feig, dårlig bevæpnet armé, men en høyteknologisk, topptrent, langtrekkende og USA-støttet profesjonell hær som ikke står tilbake for noen annen væpnet styrke. Så har de også hatt flere tusen år på å komme til dette punktet.

Filisterne, som dengang stod på andre siden av sletten, ble senere tatt opp i Perserriket; dagens Iran...

David versus Goliat
Ja, hva er vel en mer treffende sammenligning av den pågående konflikten? Ved første øyekast er konflikten nemlig en simpel territoriestrid mellom det utarmede, lille og dårlig utstyrte palestinske Hamas mot den militært avanserte Israelske hæren. Mange vil også påstå at det er en konflikt simpelthen mellom godt og ondt (hvor du ser det fra vil selvsagt avgjøre fordelingen her). Fra Vestens synspunkt har man da en konflikt mellom det bibelske jødiske folk og den arabiske, aggresive part - som bruker terror som virkemiddel - om jødenes "lovede land" som de har en tusenårig rett på. Så simpelt er det rett og slett ikke.

For å fortsatt sette det i et litt vrengt historisk bilde har krigen fremdeles mange lihetstrekk med det som skjedde for mer enn to tusen år siden. En strategisk merkverdighet er at begge nasjoner satset hele sin skjebne på å sende fra seg kun én soldat - og i så måte kjempe en form for avstandskrig og psykologisk krigføring. I dagens konflikt brukes også psykologisk krigføring, mens avstandskrigen er representert ved at begge parter avfyrer artilleri mot den andre part.

På dette området har helt klart "David" vokst betraktelig. Ikke bare har de et overlegent utstyrt artilleri og luftvåpen - bruken av cargoammunisjon, en svært suspekt våpenkategori som i hovedsak fungerer som en omgåelse av internasjonal lov mot klasevåpen, kan ikke sies å være helt i Davids ånd. Gutten som kun plukket fem avrundede steiner fra elven for å stå opp mot en fullvokst kjempe og forsvare sitt folk. Ei heller er bruken av hvittfosfor-ammunisjon en teknologisk nyvinning (relativt) som kong David ville ha annerkjent uten videre.

Da britiske The Times avslørte ved bildebevis avslørte bruken av hvitt fosfor fra den israelske hærens side ble det som nektet høylydt. Selv om serienummrene som var godt synlige på bildet kunne følges tilbake til produksjonen av hvittfosforgranater ble det hevdet at dette var tomme granathoder som ble skutt i forkant av det tyngre skytset for å advare sivilbefolkningen og for å få nøyaktige treff med de tyngre eksplosivene. Dette på tross av at leger i Gaza - blant dem Erik Fosse og Mads Gilbert - i flere dager hadde meldt om uvanlige brannsår som hadde rammet mange av de innstormende pasientene og som var ukjent for de fleste og derfor svært vanskelig å behandle.

Hvitt fosfor er et våpen som etter internasjonal krigslovgivning har en form for dobbeltdefinisjon. Det regnes som kjemisk krigføring og er som konsekvens ikke tillatt brukt mot fienden i krig - men samtidig er det et stoff som er vanlig å bruke til å lage et tykt røykteppe over fienden, og i den sammenheng ikke eksplisitt forbudt. Ved direkte eksponering for angrep med hvitt-forsforammunisjon får de rammede alvorlige tredjegradsforbrenninger og flak av hvitt fosfor kan i mange tilfeller feste seg på huden og brenne seg vei utover også etter at man har fjernet seg fra åstedet. Behandlingen består derfor blant annet i nedsenking i væske for å bli kvitt fosforen for å hindre at fosforen skal spre brannsåret i lang tid. Som klasevåpen skiller ikke fosforammunisjon mellom militær og sivil, og spredningen er stor.

Nesten en måned etter at the Times slo opp saken første gang 5. Januar har Israel nå innrømmet bruken av hvitt fosfor. De hevder også at de etterforsker flere militære ledere for bruk av hvitt fosfor-ammunisjon mot sivile mål.

Men det er altså ikke bare Israel som stadig anskaffer seg nye og mer moderne våpen. Hittil har Hamas stort sett benyttet seg av Quassam-rakketter når de skyter inn i det sørlige Israel. Disse har en rekkevidde på ca. 10-12 kilometer. Få dager inn i det nye året, mens krigshandlingene stod på som verst, ble det rapportert fra det israelske militæret at Hamas nå rammer enda lenger inn i Israel, etter å ha skaffet seg store opplag av de mer avanserte og langtrekkende 122mm Grad artilleri-raketter. Disse missilene som er lett tilgjengelige på det illegale markedet har en rekkevidde så lang som 32 kilometer, med dobbelt så tungt stridshode som Quassam-rakettene - og selvsagt enda lenger med lettere stridshode.

Ikke nok med det, indikasjonene peker også overbevisende mot at Hamas har benyttet tunellene til Egypt for å smugle inn dusinvis med iranskproduserte Fajr-3 missiler med en enda lenger rekkevidde. Ikke bare må Israel utvide rakettvarslingssystemene sine for å fange opp Grad-missilene. Fajr-3 rakettene er en trussel mot Israels "hemmelige" atomannlegg ved Dimona, nær byen Beersheba. Dimonaannlegget er anntatt å være stedet der Israel oppbevarer sine atomstridshoder. Heldigvis ligger både Dimona og metropolen Tel-Aviv så vidt utenfor Fajr-3 rakettenes 80 kilometers rekkevidde. En stor trussel er det likevel om Hamas skulle lykkes i å annskaffe seg iranernes Fajr-5 raketter som kan nå både Dimona, Tel-Aviv og Jerusalem i direkte fare og true flere millioner nye innbyggere med katastrofe.

Palestinernes nylige våpenoppgraderinger fra de selvlagede Quassam-rakettene fører også med seg stadig kraftigere anklager mot regimet i Iran, om at de står bak opprustingen. Israel har tidligere bombet Iranernes atomannlegg og bare et "Hell no!" fra tidligere President Bush hindret at Israel igjen har fått fly over Irakisk territorium for gjenntatte angrep.

Selv om konflikten i Gaza har kulminert i en midlertidig våpenstillstand er Israel fremdeles nødt til å hindre at tunellene ved grensen til Egypt blir brukt til å smugle inn stadig mer vidtrekkende ammunisjon fra Iran. Faren er stor for at Gaza snarlig igjen vil servere USA en sjanse til å få testet ut nye typer ammunisjon...

Enn så lenge har USA satt av en egen taskforce i Adengulfen som skal jakte mistenkelige Iranske våpenskip på vei til Rødehavet.

Kilde: timesonline.co.uk

Om du ønsker å abonnere på nyheter fra denne bloggserien kan du legge inn følgende i din kommentar (erstatt "*username*" med ditt brukernavn):
<abo/blog.strategist/gadgets/*username*>
Du vil da motta en PM når en ny del publiseres i bloggserien.