RE: Koster det for mye å være en gamer?

Denne bloggen er egentlig et svar på Bernt Eriks blogg "Koster det for mye å være en gamer?" der han stiller spørsmål ved om spill koster for mye for oss gamere. Men mens jeg skrev utviklet det seg til en "kort liten" vandring inn i absurd og meningsløs metaargumentasjon. Jeg poster dermed kommentaren som en selvstendig blogg. Tviler vel ærlig talt veldig sterkt på at noen finner det hele interessant, men:
Enjoy!

Om man skal spille djevelens advokat og sette ting litt på spissen kan man argumentere med at:
Spill gir underholdning. Det er interaktiv underholdning. For å finne noe liknende i det virkelige liv, må man A, skaffe seg venner eller B, leie en klovn (:P). Jeg går her ut fra at klovner tar vanlig timelønn, altså fra hundre kroner timen, litt avhengig av etterspørselen etter den aktuelle klovnen og klovner generellt. Du får sjelden mindre enn seks timer underholdning fra et nytt spill, altså kryper prisen per time med denne underholdningen ned under 100 kroner timen. En billig erstattning for en klovn med andre ord (og en bedre erstattning, vil jeg legge til!). Dette tilsier jo også at det burde koste adskillig mer for gode spill som gir langvarig underholdning. På den annen side kommer tilbud og etterspørsel inn i bildet, og det skal ikke skyves under en stol at spill produseres i store opplag og tilbudet dermed blir stort, og igjen burde presse prisen ned.

Men så har man konseptet minstelønn, og her må det sies at spillkarakterer er kraftig underbetalt. Riktig nok svekkes det argumentet av det faktum at spillkarakterer ikke betaler for mat, skatt - eller jo, det betales jo moms og andre avgifter (dog hvem som betaler den kan diskuteres; kunde eller selger; eller spillkarakter?) - eller klær (spillkarakterer bruker ikke klær. Nemlig! *klør seg i hodet og får konnotasjoner til en annen digitalisert bransje* ...Whatever).

Still hanging in there? Da? Njet?

Som sagt gir spill deg adskillig flere timer med underholdning enn det du betaler for, om man skal ta alminnelige timelønner i betraktning. Om man attpåtil tar i betraktning at det er en mengde spillkarakterer i hvert spill, og alle burde få en akseptabel timelønn, ville prisen på et alminnelig spill raskt steget til gastronomiske nivåer. Men nå er det nå engang slik at et spill defineres i (ubestemt form) entall og det ikke tas hensyn til antall spillkarakterer. Dermed er man tilbake til at spillet likevel kun burde betales med takst etter én enkelt timelønn. Da er konklusjonen likevel at spillene er svært billige når det kreves under hundre kroner timen.

Så kan argumentasjonen igjen gå til at det her, i prisen ved salg, ikke tas hensyn til at du kanskje går lei av spillet, og ikke tilbringer samtlige seks timer du har betalt for foran skjermen. For å gagne denne gruppen gamere som eventuellt går lei av spillet, burde det foreslås å innføre taksametere i spill, slik at du betaler timelønn for hver enkelt time du har brukt med spillet, fortløpende...

Dette er muligens et gyldig argument i sammenhengen, men hva da med gamere som bruker adskillig mer tid enn de seks timene vi nå i utgangspunktet betaler for? Denne ordningen ville ikke gagnet dem.
Og da kan det forresten spørres; hva da med det faktum at spill blir billigere når de har vært på markedet en stund. Impliserer dette at underholdningen varer kortere når spillene blir eldre? Eller blir timelønnen lavere. I så fall bør det virkelig kreves bedre pensjonsrettigheter for spill, og høyere lønn for eldre.

Men så kan det kommenteres at man jo ikke betaler lønn til spillene, men derimot til spillutviklerne (rent bortsett fra at mye av kjøpesummen ender opp hos mellomledd). Og spill er faktisk et underholdningsmedium, og ikke en underholder, slik som for eksempel en klovn. Og dermed defineres spill igjen som et produkt eller en gjennstand. Da blir det plutselig galt om spillskaperne skulle få betalt for alle timene med underholdning de skaper, og ikke antallet timer de legger ned i arbeidet med å skape alle disse timene med underholdning (puh!). Slik er det ikke i noen andre yrker, ikke engang klovneyrket, og dermed er resultatet av argumentasjonen at vi er tilbake til status quo.

Absurdity...
Håper iallefall noen hang med og ikke fant det for kjedelig. Min mest meningsløse blogg. Definitivt.