Stort fjols gjør megen skade.

Ja. De siste dagene har jeg til fulle bevist dette utsagnet.

Du lurer kanskje på hvilken idiotskap noen har utsatt meg for nå?
Men dessverre kan jeg nok ikke skylde på ytre faktorer. Fjolset er meg selv, og jeg selv ble rammet.

Jeg har nemlig helt siden før jeg begynnte i andreklasse på videregående vært klar over at en viss oppgave, ved navn "Extended Essay"; hva dere i norsk skole kaller særemne, á fire tusen ord, skulle skrives. Dette skal være et vitenskapelig verk med en mengde formelle retningslinjer, som at det skal være flest mulig kilder osv.

I min galskap valgte jeg for et år siden at jeg skulle skrive om den walisiske/engelske langbuen, et historisk redskap som spillte en særdeles viktig rolle i Hundreårskrigen mellom Frankrike og England. Jeg skaffet meg en aldri så liten stabel med bøker av forfattere som Robert Hardy, Hugh D. Soar, Sun Tzu, og Feltmarskalk Montgomery og regnet med at jeg hadde nok kilder.

Kronidiot som jeg er så jeg meg ganske fornøyd med innsatsen. Men året gikk, og fristen nærmet seg; fredag for en uke siden...

I løpet av året frem til starten av forrige uke hadde jeg skrevet 263 ord på mitt essay. I slutten av uken skulle 4000 ord være klistret til papiret.

Panikken begynnte så smått å bre seg. Mine klassekamerater, som nådde 4000 ord for flere måneder siden - pliktoppfyllende som de er - fant det plutselig fryktelig morsomt å spørre meg hvor langt jeg var kommet på vei. Stadig oftere ble jeg spurt.

Men mandag passerte. Jeg leste litt i en av bøkene; jeg hadde nemlig forsømt også det å lese kildene mine. Men ikke et ord klistret seg til papiret.
Tirsdag gikk likeens.
Torsdag klokken 01.00 innså jeg endelig alvoret. Jeg tvang meg selv ned foran skjermen. Neste morgen var nærmere 2000 ord (1703 for nøyaktighetens skyld) landet på tastaturet. Og øyelokkene var tunge som kampesteiner. Jeg kunne umulig orke en slik natt til.

For å forberede meg til natt til fredag hamstret jeg melkesjokolade og Ahlgrens biler for å få nok sukker til å holde meg våken. Rundt 03.00 var jeg blitt så overtrøtt at jeg ikke lenger holdt på å sovne. Om morgenen hadde jeg nærmere 4000 ord, og etter 48 timer så og si uten blund på øyet kunne jeg endelig levere inn oppgaven.

Selvfølgelig er den svært farget av min generelle søvnmangel under skrivingen, så jeg er nå nødt til å skrive den om og gi en versjon som er tilstrekkelig god til at jeg består IB, men jeg rakk fristen - såvidt - og ble ikke trukket i karakter.

Til slutt som typisk nok er: for å dobble idiotien presterte jeg det kunststykket å spille Order of War til langt på natt den fredagen.

------------------------
Jeg kan tenke meg at flere her er kronisk prokrastinerende.
Klarer du å disiplinere deg og unngå at alt må gjøres i siste liten?