Dag 20: Markusplassen

Med en gang vi tok det første steget ut på Marcusplassen var det øyeblikkelig familiært det som møtte oss. Det er som om jeg har vært der hundre ganger tidligere.

Dessverre er jeg ingen parkour-ekspert, og det var en kritisk mangel på enorme høyvogner i hele Venezia. Man skulle gjerne ha klatret Basilicaen og tårnet for utsikten over byen og for å finne den hemmelige inngangen på taket av Basilicaen for å slippe den enorme køen for å komme inn. Men bare vent. Vi gjør et nytt forsøk på å entre Basilica Cattedrale Patriarcale di San Marco i morgen.

I det hele tatt har Italienerne, typisk nok, gjort en heller slett jobb med å etterligne Venezia slik den er i Assassin's Creed II. I det minste fant vi én lege, men han var stiv og merkelig motvillig til å selge meg påfyll av både medisin, giftampuller og helbredelse.

Øverst: Instant recognition for enhver gamer!
2. fra toppen: Denne bygningen gir en intens innbydende trang til å finne baksiden og klatre opp. Det beste er at det står jo overhodet ingen enorme vakter utenfor! Sånn rent bortsett fra de merkelig utkledde folkene med "Polizia", håndjern, og pistoler som går rundt på plassen og ser morske ut...
3.: Et alvorlig hinder for Ezios fremkomst er lokalisert.
4.: Jeg er ikke på like god fot med doktoren som Ezio. Mulig det skyldes at han ikke tar Euro, men jeg hadde ingen Floriner tilgjengelig...