Kan vel ikke regne meg som hverken politisk aktiv eller politisk engasjert. Jeg støtter Venstre fordi jeg er enig i ideologien deres, at de er sosialliberalister. Dette kommer igjen av at jeg er en individualist, men mener at staten bør ha muligheten til å styre i enkelte viktige organer (da f. eks. sykehus og kollektivtransport). Dette er den eneste ideologien jeg klarer å identifisere meg med av dagens partier og jeg ser meg egentlig nødt til å enten stemme Venstre (uavhengig av hvilke saker de støtter mest) eller stemme blank/ikke stemme.

Ikke noe særlig politisk engasjert, og stemmer mer eller mindre kun basert på partiets ideologi. Holder meg på venstre siden av politikken, og kan stemme på alt fra AP til Rødt.

Skal ikke påstå at jeg er politisk inaktiv, men er ikke særlig aktiv heller. Liker godt å stå på sidelinjen og kommentere debattene.

Jeg er interessert i politikk. Jeg følger med på debatter og kommentere. Men noe politisk parti støtter jeg ikke. Ihvertfall ikke enda. Har ikke funnet mitt parti kan man si.

Forøvrig så synes jeg hele den svartmalingen av FRP fra AP sin side er latterlig. ABB var med i frp som ungdom, betyr det at absolutt alle som støtter det partiet er massemordere og terrorister? En politiker kjøpte sex på utenlandsreise, er da greit at en ordfører som er medlem av AP kan ha sex med mindreårige og slippe unna med det?

Jeg prøver stadig å sette meg inn i politikken for å ha et noenlunde greit bilde av hvordan landet fungerer og hva som skjer i det, men det er så hinsides uinteressant at jeg ikke får med meg noe.

Så jeg har egentlig gitt opp hele greia og overlater det til de som har interesse for det hele.

Jeg har aldri brukt stemmeretten min og kommer sannsynligvis aldri til å gjøre det.
For jeg har ikke den minste anelse om hva de forskjellige partiene sier og lover.

Så jeg er antakelig den minst aktive innen politikk her.

Dette er den eneste ideologien jeg klarer å identifisere meg med av dagens partier og jeg ser meg egentlig nødt til å enten stemme Venstre (uavhengig av hvilke saker de støtter mest) eller stemme blank/ikke stemme.

På min side kunne jeg godt gått for Høyre (though I never did) før de gikk inn for DLD. Jeg hater Høyre for at de forrådte demokratiet mitt og ytringsfriheten min.

Skal ikke påstå at jeg er politisk inaktiv, men er ikke særlig aktiv heller. Liker godt å stå på sidelinjen og kommentere debattene.

Man kan gjøre begge deler.

Forøvrig så synes jeg hele den svartmalingen av FRP fra AP sin side er latterlig. ABB var med i frp som ungdom, betyr det at absolutt alle som støtter det partiet er massemordere og terrorister? En politiker kjøpte sex på utenlandsreise, er da greit at en ordfører som er medlem av AP kan ha sex med mindreårige og slippe unna med det?

Nå er vel ikke den saken med ordføreren avgjort enda, men jeg kan godt være med på at FRP får vel mye tyn akkurat for slike lite relevante saker. At det ble kjøpt sex i Riga får være hans egen sak egentlig. Rent bortsett fra at det er ulovlig etter norsk lov å kjøpe sex i utlandet og at det er av offentlig interesse når politikere ikke følger regelverket de er med på å skape.
Men min holdning til FRP har ingenting med de sakene å gjøre, og skyldes heller deres politiske program.

Selv er jeg ikke helt politisk engasjert selv om jeg er på listene til SV. Ellers så er jeg faktisk enig i at Trine S. Grande er en god politiker og faktisk som jeg også liker. Hun er unik på mange måter og veldig jordnær.

Godt valg Strategist

Ikke veldig engasjert, men i de sakene som opptar meg, er det den blå siden som er nærmest mine meninger.

Interessant blogg.

Jeg har da også sansen for Trine Skei Grandes innfallsvinkler og jeg har også et (ufullført) historiestude på Blindern.

Huff, fordrar ikke ikke Trine Skei Grande. Jeg oppfatter at hun bruker en ovenfra og ned-holdning som hersketeknikk i sammenhengene jeg har sett henne. Det er lite beundringsverdig.

Jeg interesserer meg for politikk, absolutt, og liker å debattere saker som opptar meg. Men av og til har jeg ikke helt tenkt helt gjennom hvor jeg står, men har noen synspunkter, så standpunktet finner jeg ut i løpet av debatten. Jeg prøver å ikke være så svart og hvit. Jeg kan godt bli overbevist av andres meninger i mange tilfeller. Det er mange som er for stolte til det... som alle våre kjære partiledere.

Jeg har til gode å høre/se en politisk debatt hvor en politiker svarer følgende på et argument: Du... der sier du noe! Jeg må faktisk si meg helt enig!

Ja, det er sant at jeg har forsøkt å sparke igang enkelte politiske diskusjoner her på GR, men jeg har som oftest misslyktes, og faktisk også blitt gjort narr av.

Synd. Forsett. Jeg synes denne typen debatter krydrer tilværelsen på GR. Men jeg er alt for sjelden på forumet for å sjekke hva som skjer. Jeg leser mest blogger. Jeg bør kanskje bli flinkere å henge på forumet.

Og "hva vil det si å være politisk aktiv"?

Jeg vil si det er å engasjere seg, ha meninger, diskutere og prøve å finne løsninger. Ikke nødvendigvis å være medlem av et parti. Det er bare en utgiftspost og en kilde til buttons. Nei, jeg synes det er nok å ha meninger og debattere. Og man trenger ike ha meninger skrevet i stein det er lov å endre mening, noe jeg gjorde i dødsstraffspørsmålet etter 22. juli. Jeg gikk fra å være for dødsstraff, til å være mot dødsstraff. Men man får kanskje ikke utrettet så mye gjennom å synse rundt på nett og i kaffeselskap. Men bør det å kunne utrette noe være et kriterium for å kunne kalle seg politisk aktiv?

Man kan gjøre begge deler.

Selvsagt. Er bare latskap fra min side at jeg ikke gjør det, og det faktum at det til dags dato ikke eksisterer et eneste parti jeg føler jeg er enig nok med til å identifisere meg med.

Huff, fordrar ikke ikke Trine Skei Grande. Jeg oppfatter at hun bruker en ovenfra og ned-holdning som hersketeknikk i sammenhengene jeg har sett henne. Det er lite beundringsverdig.

Det kalles politikk... Men jeg har egentlig ikke merket meg noe sånt.

Jeg har til gode å høre/se en politisk debatt hvor en politiker svarer følgende på et argument: Du... der sier du noe! Jeg må faktisk si meg helt enig!

Vel. Jeg kan forstå at det ikke blir sagt, men det kunne godt ha blitt gjort litt oftere. Det er noe jeg har tenkt selv også. Jeg pleier ikke selv å gjøre et poeng ut av at jeg har blitt beveget til å skifte holdning, men jeg har ikke noe imot å bli motbevist, og har endret mening i flere saker etter debatter, som regel ikke der jeg selv har deltatt.

Og "hva vil det si å være politisk aktiv"?

Jeg vil si det er å engasjere seg, ha meninger, diskutere og prøve å finne løsninger. Ikke nødvendigvis å være medlem av et parti.

Jeg er helt enig med deg der. Jeg ser ikke partitilhørighet som noe i nærheten av en forutsetning for å være politisk aktiv. Samtidig er det gjerne slik at det er en assosiasjon i samfunnet, og man må være medlem i en organisasjon for å regnes som ordentlig politisk aktiv. Etter min mening er selv forumdebatter om politikk gyldig grunn til å kalle seg politisk aktiv, fordi det betyr at man setter seg inn i politikk og interesserer seg for det. Ellers blir politikk en elitistisk greie, og det vil vi absolutt ikke. Det er ikke bra for demokratiet.

Det er bare en utgiftspost og en kilde til buttons.

Haha. Jeg kommer nok ikke til å gå med noe plagg eller gjenstand som identifiserer meg som Unge Venstre-medlem.

Men bør det å kunne utrette noe være et kriterium for å kunne kalle seg politisk aktiv?

Kommer vel ann på hvordan man definerer det å utrette noe. Å stemme ved valg er å utrette noe ved sin politiske deltakelse. Man er en av mange, men man bidrar til demokratiet. Det er dét det handeler om.

Etter min mening er selv forumdebatter om politikk gyldig grunn til å kalle seg politisk aktiv, fordi det betyr at man setter seg inn i politikk og interesserer seg for det. Ellers blir politikk en elitistisk greie, og det vil vi absolutt ikke. Det er ikke bra for demokratiet.

Jeg synes ikke man må "sette seg inn i" politikk heller. Hva er det egentlig å forstå? Det er i grunne banalt enkelt. Som samfunnsfaglæreren vår formulerte det:

"Politikk er fordeling av goder og byrder."

Så, hva er det egentlig å sette seg inn i. Er det ikke nok å bare ha en mening om noe, forslag til hva som burde gjøres for å forbedre samfunnet, eventuelt peke ut hva som ikke gjør det bra?

Så jeg skjønner ikke hvorfor politikk forbeholdes "eliten". Alt for mange hører ordet politikk og skyr det, ser på det som noe som ikke kan gripes over, noe vanskelig og noe forbeholdt "eliten".

Jeg vil nesten gå så langt som å si at så lenge en har en mening, og forteller den til andre, kan man kalle seg politisk aktiv, i større eller mindre grad (kanksje primært mindre), enten man er bevisst på det selv eller ikke.

Interessant tema. Når det gjelder å være politisk engasjert og aktiv så kan jeg si at jeg har hatt et ganske så nøytralt forhold til det. Jeg gjør det og setter meg inn i det fordi det er nødvendig om man vil være med på å forandre samfunnet, men ellers har jeg ikke noen spesiell tilknytning til det.

Jeg kan også si at jeg har en True Neutral livsstil/syn (fra DnD allignment), nei, jeg valgte ikke det ikke fordi jeg leste om det, likte det og tenkte "Sånn vil jeg bli!", men fordi jeg oppdaget at filosofien og tankegangen der var akkurat slik jeg tenker og lever, så gjorde det likegodt om til mitt livssyn.

Uansett, tilbake til politikk. Jeg tar avstand fra ekstreme sider/synspunkter, så jeg holder med unna den ytterste venstre- og høyresiden. Dette betyr ikke at sentrumspunket har min fulle støtte. Det jeg gjør er å se over alle partienes program og velger etter hva jeg mener høres bra ut der og da.

Som Heretic sa så er jeg en individualist, men mener at staten bør ha muligheten til å styre i enkelte viktige organer (da f. eks. sykehus og kollektivtransport). Så faktisk er Venstre, akkurat nå, det partiet jeg kunne tenkt meg å stemme på. Jeg kan også se for meg at jeg kunne stemt Høyre om jeg ville gått litt mer mot høyresiden, eller AP om jeg ville gå litt mer til venstre (Høyre er centre-right, og AP er centre-left). Disse partiene er ikke aktuelle for meg, nå.

Jeg synes ikke man må "sette seg inn i" politikk heller. Hva er det egentlig å forstå? Det er i grunne banalt enkelt. Som samfunnsfaglæreren vår formulerte det:

"Politikk er fordeling av goder og byrder."

Så, hva er det egentlig å sette seg inn i.

Altså, sette seg inn i hva som er sakene og sidene i sakene. Å ha en mening om et politikkområde er å ha satt seg inn i politikk på et visst plan.
Ideelt sett bør man også vite nok til å ta en informert posisjon, men det er ikke relevant for å være politisk aktiv.

Jeg vil nesten gå så langt som å si at så lenge en har en mening, og forteller den til andre, kan man kalle seg politisk aktiv, i større eller mindre grad (kanksje primært mindre), enten man er bevisst på det selv eller ikke.

Jeg kan være enig i det.

Som Heretic sa så er jeg en individualist, men mener at staten bør ha muligheten til å styre i enkelte viktige organer (da f. eks. sykehus og kollektivtransport). Så faktisk er Venstre, akkurat nå, det partiet jeg kunne tenkt meg å stemme på. Jeg kan også se for meg at jeg kunne stemt Høyre om jeg ville gått litt mer mot høyresiden, eller AP om jeg ville gå litt mer til venstre (Høyre er centre-right, og AP er centre-left). Disse partiene er ikke aktuelle for meg, nå.

Jeg beveger meg i samme terreng. Problemet mitt med AP er først og fremst at de er blitt så store og tett knyttet til LO at de ser seg blinde på sin egen ideologi, og partiboken er alt som teller. Det leder til saker som Vannverksskandalen i Skedsmo. Problemet mitt med Høyre er at de stemte for DLD. Ellers er alle de partiene partier jeg identifiserer meg i nærheten av og kunne stemt på, men for tiden er altså Venstre nærmest.

Det er gøy å diskutere politikk, men jeg er skeptisk til disse ungdomspartiene. Virker ikke som om folk tenker nytt der. De bare lærer å formulere seg politisk korrekt. Så hvis jeg skulle blitt aktiv i et parti, ville jeg gjort det på samme vis som du (Strategist) gjør det.

Regjeringen har gjort en god jobb, men de kommer ikke til å få stemmen min ved valget. Blant annet fordi jeg ikke husker hvordan det er å leve i et land styrt av (litt) konservative. Tror vi kunne hatt godt av et maktskifte til neste år.

Jeg er politisk orientert, ikke engasjert. Jeg opplever norsk politikk som markedsføring og spill. Det hadde vært artig å være en del av spillet, for det kunne potensielt ført til makt, ansvar og en karriere, men jeg har valgt en annen yrkesretning. Derfor titter jeg heller nysgjerrig inn i politikkens maktkamp fra utsiden.

Jeg må innrømme at jeg ser på personer som engasjerer seg i politikken, uten å ha et veldig mål om å oppnå makt for seg selv, som nyttige idioter. De er sikkert smarte på mange andre steder, men politikk har de ikke forstått.

Har vært medlem av Rød Ungdom i en stund, før jeg nylig meldte overgang til Ungkommunistene (NKPs ungdomsorganisasjon). Dette fordi jeg ikke lenger ser noen forskjell på Rødt og SV, og mener at begge i grunn burde slå seg sammen.

Det er flott at du har bestemt deg for å melde deg inn i et parti, har sett noe av det du har skrevet her på forumet tidligere, så det virker som at du har god peiling på hvor du selv står.

Synes du burde prøve å få i stand noe mer politikkprat her på forumet, for noen år siden var det et par veldig gode her

Det er gøy å diskutere politikk, men jeg er skeptisk til disse ungdomspartiene. Virker ikke som om folk tenker nytt der.

Mitt inntrykk så langt er at ungdomspartiene ofte beveger moderpartiene sine. For eksempel var Unge Venstre svært tidlig ute med en uttalelse mot DLD, lenge før DLD var innført i noe land i EU, og før det var et tema i Norge. Mitt inntrykk er at ungdomspartiene er like mye om å gjøre å bevege og påvirke moderpartiene i en moderne (og idealistisk) retning, som å lære seg om politikk.

Jeg må innrømme at jeg ser på personer som engasjerer seg i politikken, uten å ha et veldig mål om å oppnå makt for seg selv, som nyttige idioter. De er sikkert smarte på mange andre steder, men politikk har de ikke forstått.

Jeg har ikke noen konkrete planer om å oppnå en personlig maktposisjon, men søker jo makt til å påvirke politikken i landet selvom man fort bare blir én av mange.

Synes du burde prøve å få i stand noe mer politikkprat her på forumet, for noen år siden var det et par veldig gode her

Ja. Jeg har hatt mange gode diskusjoner om politikk her. Dessverre endte de ofte i henhold til Godwin's lov.

Mulig jeg er litt sent ute her, men jeg ser gjerne at det blir flere diskusjoner her på forumet. Det er noe vi alt for sjelden har her.
Selv om jeg kun er 14 år gammel vil jeg tørre å si at jeg er litt engasjert i politikk, og det hender jeg har diskutert litt om det på skolen og med enkelte venner.
Jeg er, som deg mest vendt mot Venstre, og støtter flere av deres saker.
Enkelte ting derimot, som at rusmisbrukere skal få heroin på resept, støtter jeg ikke.
Uansett, jeg vil gjerne se flere politiske diskusjoner her på forumet.

Mulig jeg er litt sent ute her, men jeg ser gjerne at det blir flere diskusjoner her på forumet. Det er noe vi alt for sjelden har her.

Det pågår konstant diskusjoner på forumet her, men det kan til tider bli langt mellom de politiske diskusjonene. Akkurat nå pågår det flere dog.

Enkelte ting derimot, som at rusmisbrukere skal få heroin på resept, støtter jeg ikke.

Jeg har ikke satt meg nok inn i den medisinske begrunnelsen for å innføre heroin på resept til å kunne sette meg opp en ordentlig mening, men da jeg ble spurt svarte jeg at jeg var imot det. I utgangspunktet ser jeg ikke på det som noen god løsning for avrusing.

Jeg har ikke satt meg nok inn i den medisinske begrunnelsen for å innføre heroin på resept til å kunne sette meg opp en ordentlig mening, men da jeg ble spurt svarte jeg at jeg var imot det. I utgangspunktet ser jeg ikke på det som noen god løsning for avrusing.

Ikke jeg heller, men det vil alltid være bedre for rusavhengige å få heroin fra staten enn fra gata, både med tanke på helsemessige årsaker og miljørelaterte konsekvenser. Ved å få det fra staten vil de få mer avstand fra narkotikamiljøet som de er nødt til å oppsøke for å få narkotika. Jeg anser det som bedre at de får narkotiske stoffer fra staten til de kommer på rehabilitering.

Jeg mener staten skylder mange rusavhengige mye, men ikke å betale for avhengigheten deres direkte. Det er helt klart riktig at staten kan lange renere og mindre farlig heroin, men det er behandling og avvenning rusavhengige trenger, ikke en ny langer.

Forøvrig er jeg for legalisering av en del av rusmidlene, noe som ville gjøre enkelte av narkotikamiljøene potensielt mindre vanskelige.

Jeg anser det som bedre at de får narkotiske stoffer fra staten til de kommer på rehabilitering.

Blir ikke det nøyaktig det samme argumentet som foreldrene bruker når de kjøper alkohol til 14-åringen?

Jeg mener staten skylder mange rusavhengige mye, men ikke å betale for avhengigheten deres direkte. Det er helt klart riktig at staten kan lange renere og mindre farlig heroin, men det er behandling og avvenning rusavhengige trenger, ikke en ny langer.

Enig i at avrusning gjennom langing høres ut som en dårlig strategi.

Og så er jeg uenig i at staten skylder rusavhengige mye. Jeg sier ikke at staten ikke skal bry seg om dem og prøve å få dem ut av rusavhengigheten, men den skylder dem det ikke.

Blir ikke det nøyaktig det samme argumentet som foreldrene bruker når de kjøper alkohol til 14-åringen?

Nei. Det dreier seg klart om to helt forskjellige miljøer (narkotikamiljøet kontra en fjortissfest), to forskjellige mål (å bli full kontra å bli avruset) og to helt forskjellige rusmidler (alkohol kontra tunge narkotiske stoffer). Når miljøet, målet og årsaken er to vidt forskjellige ting, fungerer ikke argumentene over hverandre. Jeg støtter ikke at foreldre gir drikke til fjortenåringene sine.

En korrekt kontrast til beskrivelsen din, ville være om staten hadde gitt gratis heroin til personer som ikke er rusavhengige (for vi kan anta at en fjortenåring mest sannsynlig ikke er alkoholiker), for at de skal ha det gøy med stoffet og bli sosialt aksepterte (som er målet med alkohol på en fjortissfest). Egentlig er overgangen fra foreldre til stat nesten ugyldig uansett, siden den ene parten åpenbart ikke forholder seg objektivt.

Og så er jeg uenig i at staten skylder rusavhengige mye. Jeg sier ikke at staten ikke skal bry seg om dem og prøve å få dem ut av rusavhengigheten, men den skylder dem det ikke.

Vel. Det er et litt teknisk spørsmål. Dersom vi aksepterer, som samfunnet synes å ha gjort at det er statens ansvar å beskytte oss mot en del traumer, inkludert mobbing, i barndommen, så er også en del av de bakenforliggende årsakene til at enkelte blir rusmiddelbrukere innenfor sfæren av hva myndighetene skal jobbe med å forhindre. Samtidig er kan det virke som om noen rett og slett feiler i livet og at man vanskelig kan legge ansvaret for å hindre dette hos myndighetene, spesielt da myndighetene isåfall vil fortsette å forsøke å ta over og kontrollere oppveksten til barn i landet for å hindre alle avvik, og det er ikke særlig liberalt.

Så jeg mener ikke at staten skylder rusavhengige å ta noe ansvar for at de er blitt avhengige, men likevel mener jeg at samfunnet skylder å stille enkelte typer hjelp til disposisjon.

Forklar meg Heretic, hvordan det å gi narkotika til narkomane skal avvenne dem? Er det et slags nedtrappingsprogram du ser for deg, eller?

Jeg vet ærlig talt ikke om jeg er for eller mot, for jeg har ikke tenkt særlig over det. Umiddelbart ser jeg ikke hvordan det skal hjelpe å gi dem renere og "bedre" narkotika.

Forklar meg Heretic, hvordan det å gi narkotika til narkomane skal avvenne dem? Er det et slags nedtrappingsprogram du ser for deg, eller?

Ja, blant annet kunne det fungert i et nedtrappingsprogram. Jeg er ikke generelt for avkriminalisering av tunge narkotiske stoffer eller det å gjøre de tilgjengelige på resept, men for å leke djevelens advokat så er hovedsakelig poenget at det av klart helsemessige og miljømessige årsaker er bedre for en misbruker å få narkotika av staten. Selv mener jeg at alle narkomane som vil ut av det burde komme seg ut av det på egenhånd, uten påtvunget offentlig hjelp eller støtte. Det er slikt som gjør en person sterkere.

Kan si meg enig i det du sier her.

isåfall vil fortsette å forsøke å ta over og kontrollere oppveksten til barn i landet for å hindre alle avvik, og det er ikke særlig liberalt.

Hva legger du i dette?

Citerer Strategist:
isåfall vil fortsette å forsøke å ta over og kontrollere oppveksten til barn i landet for å hindre alle avvik, og det er ikke særlig liberalt.


Hva legger du i dette?

Først og fremst at jeg ikke leste hva jeg skrev før jeg postet. Det var både upresist formulert og selvmotsigende. Det jeg forsøkte å si dog, er at dersom vi legger større ansvar over på staten for folks oppvekst, så vil staten ha en interesse av å hindre at barn har avvik i oppveksten som kan lede til erstatningsansvar for myndighetene siden. Det er hva enkelte klager over at SFO og statlige barnehager er uttrykk for til en viss grad. I stedenfor at barn oppdras hjemme, så oppdras de i barnehagen og på SFO. Dermed er det til en viss grad mer av oppdragelsen som overdras til myndighetene. Som førskolelærer er du en del av det systemet.

Om vi skal være riktig presise, kan vi si at dette handler om institusjonaliseringen av oppdragelse, eller dannelse, som er det rette begrepet. Og det er ingen tvil om at dannelsesinstitusjonene i Norge har tatt over svært mye av det ansvaret familien pleide å ha. Veldig mange barn i Norge tilbringer mer tid sammen med de ansatte i barnehagen enn sine egne foreldre. Det samme gjelder på skolen. Så, vi kan si at myndighetene har et stort ansvar ovenfor alle som vokser opp i Norge, nettopp fordi staten allerede har tatt på seg ansvaret.

Akkurat hva du definerer som "avvik" hos barn, er jeg litt usikker på, men jeg kan forsikre deg om at erstatningsansvar ikke en betydelig faktor i de føringene norske dannelsesinstitusjoner har. Ei kommer det noensinne til å være det. Alt som finnes av lover og forskrifter som styrer slike institusjoner bygger på "barnets beste". Ingen unntak.

Du skriver at staten ikke "skylder" rusmisbrukere noe. Jeg mener at det er fullstendig galt. Vi har i dag et inadekvat barnevern, som egentlig skal fungere som en støtte for foreldre som sliter, samt et sikkerhetsnett for barna. Det finnes veldig mange familier i Norge som trenger hjelp, men ikke får det. I og med at staten har tatt på seg et så stort ansvar når det kommer til oppveksten til barn, kan vi si at staten faktisk skylder de som havner på skråplanet alt. Det er nemlig slik at rusmisbruk er et langt mer sammensatt problem enn at noen mobbes på skolen eller rett og slett ikke får til livet. Det handler om alvorlig omsorgsvikt i hjemmet og diverse diagnoser. Om staten ikke er i stand til å ta vare på menneskene med slike problemer, burde den aldri ha tatt på seg et så stort ansvar når det kommer til dannelse, eller helsetjenester, for den saks skyld.

Til sist vil jeg påpeke hvor viktig det er å skille mellom skyld og ansvar. Det er ingen tvil om at staten fortjener lite av skylden for at folk ruser seg, bortsett fra det faktum at det såkalte "sikkerhetsnettet" ikke klarte å fange dem opp tidligere. Norske barnehager, skoler og helsetjenester legger til rette for mennesker som sliter. De får oppfølging og omsorg. I alle fall i de aller fleste tilfeller. Skylden ligger heller hos norske familier, som ikke alltid er i stand til å gi barn en god oppvekst. Det hjelper ikke å ha en god tilværelse i barnehagen, om det er kaos hjemme. Genetikk spiller også en betydelig rolle, men vi kan si at oppvekstvilkårene til norske barn legger grunnlaget for deres fremtid. Men nå er det nå slik at norske myndigheter har tatt på seg ansvaret for at den oppveksten skal være god, gjennom helsetjenester og diverse andre institusjoner. Om den norske stat vender ryggen til rusmisbrukere, vender den ryggen til sitt eget formål: å ta vare på sine innbyggere.

Man kan si at dette i bunn og grunn handler om et forandret barnesyn. Barn har gått fra å være familiens eiendom og ansvar, til deltagende aktører i samfunnet, med egne rettigheter. Det synet fratar familien mye ansvar, og gir staten et voldsomt et.

Akkurat hva du definerer som "avvik" hos barn, er jeg litt usikker på, men jeg kan forsikre deg om at erstatningsansvar ikke en betydelig faktor i de føringene norske dannelsesinstitusjoner har. Ei kommer det noensinne til å være det. Alt som finnes av lover og forskrifter som styrer slike institusjoner bygger på "barnets beste". Ingen unntak.

Med avvik sikter jeg til alt som til enhver tid av eksperter eller myndighetspersoner kan påstås, med eller uten grunn, å være avvikende fra hva "normale" eller "gjennomsnittlige" barn ville gjøre/være som.
Jeg er sikker på at barnets beste er i fokus og at erstatningsansvar i dette leddet ikke er noe tema overhodet, men vi vil gjerne at barn skal passe inn, føle seg til pass. Veldig stor eller veldig liten utagerenhet kan tolkes som uheldig, det samme med eksess eller mangel på andre egenskaper. "Barnets beste" er ikke nødvendigvis alltid barnets beste - selvom det er velment. Jeg tror de norske institusjonene er eksepsjonelt gode, men jeg tror de likevel gjør feil på veldig mange områder fremdeles.

Forøvrig er jeg ganske enig i alt du sier.

Jeg er sikker på at barnets beste er i fokus og at erstatningsansvar i dette leddet ikke er noe tema overhodet, men vi vil gjerne at barn skal passe inn, føle seg til pass. Veldig stor eller veldig liten utagerenhet kan tolkes som uheldig, det samme med eksess eller mangel på andre egenskaper.

Jeg stusser litt ved dette. Prøver du å si at utagering ikke er uheldig?

Spesielt på barneskolen kan utagering gjøre de ansatte veldig frustrerte, noe som igjen kan lede til en dårlig håndtering. Dårlig i den forstand at den er uten mål og mening. Det har noe å gjøre med at barneskolelærere ikke har nok pedagogikk og utviklingspsykologi i utdanningene sine. <--- peters personlige mening.

Selv om utagering kan håndteres feil, og det kan i visse tilfeller legges et for stort fokus på selve utageringen (om et barn gråter mye, legges ofte fokuset på hvordan få barnet til å slutte å gråte, ikke hvorfor det gråter), men all utagering må tas alvorlig. Det er nemlig et tegn på at det er noe annet galt. Noen ganger noe veldig alvorlig. Jeg kan også fortelle deg at en mangel på utagering ikke tolkes som uheldig, hverken i barnehager, skoler eller hos barnevernet. Men jeg kan tenke meg at du i stedet sikter til de "stille" barna. De som leker mye for seg selv, og ikke tør å si så mye så høyt. Det er nemlig slik at høy stemme og høyt aktivitetsnivå ikke nødvendigvis faller innenfor utagering. Mange vil nok forsvare den stille elevens rett til å fokusere på skolen og legoklossene, men disse barna blir ofte overkjørt i lek. Selv om mange i voksen alder overbeviser seg selv om at de valgte den måten å være på skolen, er det ikke nødvendigvis slik. Et eksempel er hvordan barn som er dårlig motorisk ofte blir oversett i lek, og får dermed verre forutsetninger til å utvikle sin allerede dårlige motorikk. En typisk on sirkel, med andre ord. Den kombinasjonen fører ofte til et "stille" barn. Barn som blir stengt ute fra lek har blitt sett på som uheldig av psykologer og pedagoger svært, svært lenge.

Jeg kan si det slik: vi er ikke nødvendigvis så opptatte av at barn skal "passe inn", men heller at de skal føle trygghet og oppleve et godt læringsmiljø(både sosialt, kroppslig og faglig). Barn som ikke "passer inn" skal ideelt sett få et spesialtilpasset tilbud. Dessverre fungerer byråkratiet slik at det ikke alltid er så lett å få til. Jeg har jobbet i en barnehage hvor man ba om utredning på en gutt som ikke mestret språket i det hele tatt. I søknaden skrev barnehagen at de ikke visste om det var fordi barnet ikke hadde blitt eksponert nok for norsk (utenlandsk familie), eller om det var noe kognitivt galt. Svaret de fikk fra bydelen var at det ikke kunne gis ekstra ressurser når søknaden omfattet to forskjellige ting, selv om selve problemet var at de måtte utrede hva som var problemet. Resultatet var at ingen ressurser ble gitt, og barnet begynte på vanlig skole uten å kunne ett ord norsk.

Konklusjon: byråkratiet er den store, stygge ulven. Igjen.

Jeg stusser litt ved dette. Prøver du å si at utagering ikke er uheldig?

Vel. Nei. Du oppklarer forsåvidt begrepsmissbruken min lenger nede i innlegget ditt.

Poengene jeg har forsøkt å føre nå sist, men som du har fått frem mer presist - jeg må skylde på at jeg stadig har forsøkt å skrive her samtidig som jeg har vært opptatt med andre ting - er noe sånt som følger:
Det er en fare for, og det virker også som om det kan ha forekommet tilfeller av, at barn blir klassifisert som om det er noe som er galt med dem som må korrigeres fordi det er brukt en for snever definisjon av hva som er "normal" oppførsel blant barn. Altså enkelt-tilfeller, potensielt enkeltgrupper innen psykologien, eller lignende unntak fra den generelle regelen om at barn tas relativt godt vare på.
Jeg uttrykker en viss bekymring for at byråkratiet og myndighetene kan komme til å sette i system en slik litt for snever tolkning av hva som er normalt.

Jeg er heller ikke i tvil om at du gjør en god jobb som førskolelærer, men man hører også "skrekkhistoriene" om litt mindre vellykkede inngripener fra andre steder i landet. Så må det også legges til at de tilfellene jeg har hørt om/lest om den siste tiden synes å ha blitt tilbakevist tilfredsstillende eller nyansert i ettertid.

Unge Venstre er vell ikke det dummeste.

Lykke til med medlemskapet og jeg håper du lykkes med det politiske engasjementet

<quote author="Spillpwnern">Har vært medlem av Rød Ungdom i en stund, før jeg nylig meldte overgang til Ungkommunistene (NKPs ungdomsorganisasjon).

Ekstremist !!?

Farlige holdninger jeg håper du vokser av deg med årene.

Jeg var politisk interresert til jeg fant ut at det er flere kjeltringer på tinget enn det er på ullersmo, forskjellen er at de på tinget er bedre til og sno seg unna...
Nå driter jeg i alt og alle av de, pisser ikke i kjeften på de om så tennene deres brenner