Abraham Lincoln: Vampire Hunter var en...

...stor statsmann, skuffende vampyrjeger.

Jeg så filmen Abraham Lincoln: Vampire Hunter og ble ikke grepet. Det er en historie spunnet rundt livet til en av USAs største - og lengste - presidenter, men naturlig nok er alt annet enn noen svært få ting ren fantasi.

Problemet med filmen er at den ikke gir meg noen høydepunkter; hverken filmatiske eller emosjonelle. Jeg føler at jeg sitter gjennom en middels god film som hverken er spesielt spennende, morsom eller noe som helst skremmende. Det eneste som gir litt spenning er at siden han faktisk ble drept, så sitter man ikke og vet at helten overlever til slutt uansett, som i (nesten) alle andre filmer. Så de kan knytte litt spenning til når og hvordan han dør.

Spoiler:Jeg misliker Inglorious Basterds særlig for det de gjør med historien, men her kunne de faktisk godt ha valgt å gjøre noe mer med døden til Lincoln, og for eksempel latt skuddet til John Wilkes Booth i teateret være et coverup. Lincoln er såpass fjern for de fleste av oss at man i kunstens øyemed står mer fritt til å manipulere historien.

En annen ting jeg mislikte var hvordan religion figurerer i filmen. Stadige referanser til en allmektig gud var nok vanlig nok på den tiden, men ikke fra Abraham Lincoln. Og særlig teit er det hvordan antagonisten gjennom nesten hele filmen fremstilles som vanskelig å forstå seg på, og vanskelig å avgjøre om er direkte ond. All den tiden refererer han til gud vel så ofte som andre karakterer i filmen, i en selvfølgelig tone. Men når han til slutt viser for hvor usympatisk og ond han er, så liksom understrekes dette med det samme ved at han i samme setning som han avslører sine onde hensikter sier like selvfølgelig motsetningsfylt at gud ikke finnes. Problemet er ikke holdningen det gir uttrykk for, men at det er ingen intern konsekventhet eller forklaring her, og står som en merkelig kontrast nærme slutten av filmen.

Karakter: 4/10