Lær å kjøre mann!

Nei, jeg har ikke møtt på noen irriterende traffikanter og hyttet med neven. Eller. Det vil si, det har jeg, men det er en annen sak. Jeg har begynt så smått å lære å kjøre dog. Med andre ord kan man anta at det er en del irriterte sjåfører som hytter etter meg for tiden.

Det er ganske sent, er det ikke? Joda, jeg var ikke blant de som tok førerkortet på attenårsdagen akkurat. Jeg tok ikke engang trafikalt grunnkurs før jeg var 19, og jeg har altså ikke sittet bak rattet i en bil før nå i høst.

Det er ikke så lett å få anledning til å øvelseskjøre samtidig som jeg studerer i Trondheim. Dermed måtte jeg benytte anledningen da jeg denne helgen var på Østlandet. Søndag kjørte jeg for første gang på landevei. Det var både interessant og bittelitt skremmende på en gang. Jeg rykket ivei noen ganger, men klarte å komme helt hjem uten å kvele motoren eller skape trafikkaos.

Lillesøsteren min er 3 år yngre enn meg, men har allerede øvelseskjørt i lang tid, og er på god vei mot å ta sertifikatet. Det var blant annet derfor foreldrene mine syntes jeg måtte få ut fingeren og begynne nå i høst. En annen grunn var at vi skal bytte bil, og den gamle bilen sannsynligvis ikke vil passere neste EU-kontroll. Frem til våren neste år er den med andre ord en godt egnet øvelsesbil.

Holder du på med å lære å kjøre? Eller har du allerede sertifikatet? Opplevde du noen hendelser verdt å fortelle om under forberedelsene til oppkjøringen? Og har du noen tips til begynnende sjåfører?