#GRTREFF i Trondheim, miniblogg #5

(cont.)

Når vi hadde gjort oss ferdige på Game var klokken tre og vi hadde brukt vel to timer på å vandre gatelangs i sentrum. Sulten begynte å melde seg. Det var ingen rask konsensus om hvor vi skulle gå for å finne mat, annet enn at ingen av oss var særlig lystne på å gå på Peppes Pizza. Den planen ble dermed umiddelbart forkastet. MacDonalds eller Burger King var heller ikke fristende.

Vi endte opp med å gå til en asiatisk restaurant ikke langt fra der vi befant oss. Et sted jeg hadde spist flere ganger før og vært fornøyd og som dessuten har OK priser.

Like før vi gikk inn for å spise forsøkte remote å ødelegge Archanas apetitt ved å vise frem et bilde av vannblemmene sine. Det lyktes ikke.

Det var tidlig på ettermiddagen, så noen av oss bestilte fra lunsjmenyen, mens de mer sultne av oss, meg inkludert, bestilte middagsretter. Cyanine skulle selvsagt ha vegetar-rett, mens jeg bestilte kjøttetermeny. Kjøttetere spiser drøvtyggere til middag. Literally.

Remote hadde visstnok aldri smakt rekechips tidligere, noe av det aller beste når man går på asiatiske restauranter. Han klarte videre å overbevise Archana om at noe av det hun hadde fått på tallerkenen var noe hun ikke ville røre. Jeg fikk ikke riktig med meg om det var av medynk eller avsky.

Remote klaget over at han nå hadde brukt matbudsjettet for en hel uke, og måtte innlede en periode med fasting. For min del gjorde jeg mest mulig ut av investeringen min og sørget for å få påfyll med ris. Siden Cyanine forsynte seg kun én eller to ganger med ris fra bollen vi var ment å dele endte jeg med å spise minst halvannen bolle med ris. Det gjorde meg mett og fornøyd.

Etter måltidet var ferdig ble vi sittende ved bordet og prate. Etterhvert ble oppmerksomheten til Cyanine fanget av de elektriske telysene som stod på bordet og kunne skrus av og på som ved hjelp av the Force. Rist dem litt, så skrur de seg på. Rist litt til, så skrur de seg av. Fem nerder var fanget i fascinasjon over dette i minst fem minutter. Så kom regningen.

«It's like I'm using the Force.»

(To be continued...)