Norsk
Blog
Om å være syk

Om å være syk

Skrevet av Strategist den 15 oktober 2013 klokken 03:14

Dersom jeg skulle skrevet denne bloggen om et transcript av hvordan den formet seg, ville den måtte skrives med mange lange hostekuler mellom hver halvsetning. Jeg skal spare for dette og ta kortversjonen.. *hosthostharkhosthost*

Jeg er sjelden syk. Jeg har alltid vært godt beskyttet mot sykdom. Familien min blir ikke ofte syk, men jeg blir enda sjeldnere syk enn resten av familien. Jeg har pleid å være den eneste i husstanden som slipper unna en sykdomsrunde. Og gjennom hele barneskolen hadde jeg kanhende to eller tre fravær grunnet sykdom. Selv når jeg blir syk, blir jeg sjelden så syk at jeg ikke kan gå på skolen eller universitetet. Dessuten er jeg gjerne så heldig at jeg bare blir syk i ferier og helger...

At jeg er den som unnslipper sykdom er egentlig litt ironisk. For jeg er den i familien som burde være mest utsatt. Jeg har en håpløs døgnrytme. Jeg går ofte uker eller måneder i strekk med et absolutt minimum av søvn, og kan finne på å være våken flere døgn i strekk. Prokrastinering er heller ikke en stressfri aktivitet.

Alt dette er ting som ikke akkurat hjelper imunforsvaret. Jeg burde blitt syk etter å ha droppet søvn i 72 timer og deretter gått lettkledd hjem en høstkveld.

Kanskje min unnvikenhet i forhold til sosialt samvær redder meg fra en del smitte. Det er ikke mange smittekilder hjemme på hybelen. Og selv i situasjoner med mange folk holder jeg god avstand. Min intimsone er til enhver tid omtrent like stor som rommet jeg befinner meg i. Hvilket er upraktisk når jeg er utendørs...

Men for en uke siden avvek jeg fra mitt system. Jeg hadde overnattingsbesøk av en tidligere klassekamerat på visitt i Trondheim. Dessuten hadde vi "IB-treff" med alle IB-elevene fra klassetrinnet mitt på Lillestrøm videregående som har funnet veien hit til Trondheim for å studere. Det jeg ikke visste på forhånd var at min hybelgjest var forkjølet. Han er ofte småsyk, uten at det vanligvis smitter meg, så det burde gå greit. Likevel hadde det vært informasjon det var greit å få i forkant. Like etter at han dro fra Trondheim var jeg blitt syk. Indisiene er overveldende for at det er en sammenheng her.

Så nå er jeg altså syk, og jeg har vært det siden begynnelsen av forrige uke. Først og fremst har det lagt en demper på alt jeg har gjort den siste uken, og hindret meg i å gjøre en del av forberedelsene jeg skulle gjøre før jeg fikk alle delene til den nye PCen i hus. Dessuten er det ikke moro å ha hostekuler så kraftige at det føles som jeg får små hjernerystelser, så stor slimproduksjon at jeg får vondt i magen, og så tørr hals at jeg hoster så mye at jeg får tørrere hals. En ond sirkel.

De første tre-fire dagene var jeg hver kveld sikker på at jeg ville våkne opp frisk neste morgen. Dengang ei. Jeg er aldri syk så lenge. Jeg blir alltid frisk etter én eller to netter. Denne gangen vil det ikke slippe taket.

Så, har jeg tatt noen medisiner for å bli kvitt sykdommen? Nei. Jeg tar aldri medisiner. Hvilket er ironisk siden begge foreldrene mine er leger. Sprøyter, tabletter og andre medisiner man får i seg gjennom munnen. Jeg klarer ikke å svelge dem. Det smaker forferdelig, og jeg er veldig følsom for smak. Hvis jeg kan unngå å ta medisiner så gjør jeg det. Jeg er heller syk noen dager ekstra, enn å svelge vonde medisiner. Hele livet mitt har jeg unngått medisiner som pesten.

Men nå begynner jeg å bli ivrig etter å bli frisk. Jeg har snakket med moren min som konkluderte med at det var bihulebetennelse, noe som har rammet også resten av familien min de siste ukene tydeligvis. Jeg måtte love å ta paracet - noe jeg enda ikke har gjort - og jeg fikk tilbud om å få ringt inn noen egnede medisiner for avhenting på nærmeste apotek (som jeg ikke aner hvor er). Jeg halte litt på det. Jeg holder heller ut noen dager til tror jeg...

Jeg synes nemlig jeg kan kjenne at jeg er bittelitt friskere allerede.

HQ