PCen er nå ferdig montert og klar til å trykke på start.

Alle kablene er lagt i størst mulig grad på baksiden av kabinettet, for å være ute av syne. Det er ekstra viktig når jeg har valgt å kjøpe separate, røde kabler til strømforsyningen. SSDen er flyttet til en plass som gjør at den er synlig i kabinettet.

Flere av kablene er lagt om opptil flere ganger for å gjøre minst mulig av seg og se mer estetisk ut. På råd fra Ole-Christian ville to PCI-kabler til grafikkortet se bedre ut enn én splittet kabel. Så også dét er gjennomført.

Rent kosmetisk er det enda noen detaljer som gjenstår. De røde kablene kan kanskje suppleres ved å plassere noen få, røde LEDs i kabinettet. Ikke påtrengende eller pulserende, men som belyser inventaret svakt. Støvfiltre er bestilt, og en ekstra 140 mm vifte.

Både for estetikkens skyld og for luftgjennomstrømningen skal standard-viftene byttes ut, suppleres, og snus slik at eksosen blir i toppen og antakelig luftinntak fra alle øvrige retninger. Dessuten må jeg selvsagt ha en viftekontroller med temperaturmåler. Men inntil ny vifte og ekstra støvfiltre kommer frem om noen få dager, vil luftkjølingen slik den er standard i kabinettet fungere godt nok.

Det er bare å koble PCen i, og krysse fingrene...

To be continued...

Når hovedkortet er plassert, er alt egentlig ganske straightforward i PC-byggingen. Det tar stadig tid, for alt skal være rett - noe man gjerne vil dobbeltsjekke og trippelsjekke, og få noen andre (i.e Ole-Christian) til å kvadruppelsjekke - men det er ikke så veldig mange enkeltoperasjoner som gjenstår. Det var ganske begivenhetsløst.

Og likevel er dette den aller beste biten ved å få ny PC og bygge selv. Det kan ikke beskrives. Det må oppleves. Alt jeg kan gjøre er å ramse opp de få gjenstående oppgavene før systemet er helt.

CPU-en skal i, dersom man ikke alt har plassert den, CPU-kjøleren monteres over CPUen, med bakplater og skrumekansimer som kan ta litt tid. Harddisker og SSDer skal plasseres. RAM skal skyves i sitt spor.

Strømforskyningen bør nå etterhvert være montert, og det bør også eventuelle tilleggsutstyr til hovedkortet. Frontpanelet kobles til hovedkortet. Grafikkortet og lydkortet skyves i sitt spor, og så er det etterhvert på tide å sjekke at du monterte alle kabler riktig. "Gud forby" at du glemte å koble til strøm til prosessoren. Eller at harddisker/SSDer ikke får strøm. Det skal også alle viftene i kabinettet ha.

Men alt dette står i manualen til hovedkortet og med litt hjelp fra manualene til de andre komponentene er det egentlig ingen sak.

Til slutt kommer kosmetiske endringer, som å legge om kablene, dytte ledninger på baksiden, flytte lydkortet slik at det ikke ser så sammenpresset ut, og ta ut unødvendige kabler. Jeg er så glad jeg endelig har helt modulær strømforsyning. Aldri igjen noe annet.

I går begynte jeg å sette sammen PCen. Noe av det første som skap plasseres er selvfølgelig hovedkortet, der alt annet skal kobles til. PCens hjerte. Det skulle jo gå temmelig fint. Jeg har et veldig romslik kabinett. Selvom det er lavere enn Antec Twelve Hundred-kabinettet jeg eier fra før, så er det mye mye romsligere på innsiden. Hovedkortet var også et godt utstyrt og dessuten veldig beskyttet hovedkort fra ASUS.

ASUS Maximus VI Formula, kommer med ferdig montert "armour" som skal beskytte mot støv, øke luftgjennomstrømmingen og generelt ha gode egenskaper. Det ser dessuten ganske tøft ut må det sies.

Å feste hovedkortet var lettere sagt en gjort dog. Det er normalt ganske rett frem. Legg det ned, dytt det mot IO-platen, og skru fast. Dengang ei. Uansett hvor mye jeg lirket og strevde, så rakk ikke de tre skruene nede til venstre fra hovedkortet og til festene i kabinettet. Litt dytting festet én skrue, men så snart jeg skrudde i en annen, så spratt den første ut igjen. Dessuten kunne jeg ikke ta sansen for å bøye for mye, eller skru for hardt.

Svært lang tid brukte jeg på å finne ut hva som gjorde at hovedkortet ikke passet. Det var definitivt ikke størrelsen, men noe kom i mellom hovedkortet og kabinettet. Men hva? En løsning var å bruke noen lengre skruer til å feste hovedkortet. De ville stikke ut langt på baksiden, men de passet.

Det er nok ikke noen god idé med andre skruer dog. Jeg trakk heller hovedkortet ut igjen, og eksaminerte det nøye. Kunne det være jeg måtte stramme skruene til armouren? Det hjalp bare bittelitt. Men det viste seg noen små skraper på armouren og på kabinettet. Grunnen var nemlig at Corsair's 'Standoffs' for montering av hovedkortet ikke er vanlige i 750D-kabinettet. De er nemlig erstattet av uthevinger i selve kabinett-materialet. Disse uthevinene var dype nok og hadde tilstrekkelig radius til at de i bunnen av hovedkortet kom borti kanten på armouren.

For å kunne fortsette byggingen måtte jeg altså, noe vemodig, demontere og fjerne armouren fra hovedortet fra Så kunne jeg ta fatt på monteringen igjen.

Nå har jeg endelig blitt frisk nok, ryddet, vasket og pakket ut. Så nå kan jeg begynne å bygge PCen min.

Til å begynne på ville jeg gjerne stille opp alle delene som skal inn i PCen:

Det er ganske mange komponenter. Og en overvekt av Corsair.

T-skjorten jeg har på meg akkurat nå sier I never finish anyth, men jeg skal forsøke å ikke la dét gå i oppfyllelse. Håper bare at ingen komponenter viser seg å være DOA.

Nå skal det bygges.

Her er den lille plastbiten jeg har ventet på i over to uker nå for å kunne ta bruk av min nye telefon:

Mer enn to uker brukte Tele2 på å få denne lille dingsen sendt til meg.

Jeg ringte til Tele2 for å bestille micro-SIM umiddelbart etter at jeg hadde bestilt ny telefon. Jeg måtte ringe igjen dagen etter, mandag, fordi Tele2s kundeservice er stengt om søndagen. 3-5 dager leveringstid sa de. Da burde jo SIM-kortet komme frem omtrent samtidig som telefonen. Dengang ei...

Åtte dager senere ringte jeg Tele2 igjen. Da hadde ikke SIM-kortet kommet i posten enda. Det var gått 6 hverdager og de var enige i at det skulle ha kommet frem. Så de skulle sende meg det på nytt. De mente fortsatt at det første var sendt, så jeg ville eventuelt ende opp med et ekstra i reserve.

På mandag ringte jeg dem igjen. De fant nå ut at den første gangen jeg ringte var navnet mitt registrert feil, og kortet var ikke engang sendt. Takk skal de faenmeg ha for at de fortalte meg dette med en gang, så jeg ikke gikk over en uke og ventet på noe som ikke engang var sendt...

Kortet som var sendt en uke senere var derimot registrert riktig mente de, og det var definitivt sendt. Jeg fikk vente en virkedag til, for da skulle det ha kommet. Så gjorde jeg også.

Tirsdag ringte jeg dem igjen. SIM-kortet var ikke kommet i posten da heller. De mente nå at den litt spesielle registreringen av abonnementet mitt, og at fakturaadressen følgelig er hjemme på Østlandet og ikke her i Trondheim, kunne gjøre at det ikke var mulig for deres systemer å sende SIM-kort til meg i Trondheim. Dette hadde jeg spurt eksplisitt om de to gangene jeg bestilte, og fått beskjed om at det skulle gå an. Fint at de tenkte på denne problemstillingen nå, siden jeg bare hadde nevnt den for dem to-tre ganger tidligere.

Anyway. Løsningen måtte være at jeg gikk i en elektronikkforretning der man kan få utlevert SIM-kort og de aktiverer det for deg. Dette tar de et 200-kroners gebyr for, men det lovet Tele2 at jeg skulle få refundert på neste regning fra dem om jeg bare tok kontakt. Men her er igjen problemet med at abonnementet mitt er registrert litt upraktisk, og at jeg antakelig ikke ville kunne få aktivert abonnementet i butikken uten videre. Det var grunnen til at jeg ikke valgte denne løsningen med én gang. Men om det var eneste valget jeg hadde for å få nytt SIM-kort, så fikk det være det jeg gjorde. Enda å komme seg ut ikke var så fristende når jeg er syk.

Så jeg besluttet å kombinere denne aktiviteten med turen til Elkjøp på Steinkjer for å skaffe Rome II i går, onsdag. Dessuten kunne jeg stikke innom en antikvitetsforretning jeg har gått forbi flere ganger, for å se etter skrivemaskin.

Jeg sjekket posten en siste gang onsdag morgen for sikkerhets skyld. Ikke noe SIM-kort nå heller. Annen post og reklame, men ikke noe SIM-kort.

Om ettermiddagen dro jeg av gårde til Steinkjer, og på vei ut tittet jeg likesågodt i postkassen en gang til. og der lå det et brev fra Tele2. Med micro-SIM.

På togturen til Steinkjer fikk jeg, med litt trøbbel, aktivert det nye SIM-kortet. Endelig kan jeg ta i bruk den nye telefonen og nyte godt av Windows Phone 8s funksjoner.

Hvilken operatør bruker du, og hvilke gode eller dårlige erfaringer har du med mobiloperatører i landet?