Idag gjorde jeg det utenkelige

Iløpet av mine 18 ( +/- ) år som gamer har jeg aldri byttet eller solgt et spill. Jeg har alltid hatt den oppfatningen at jeg skal beholde spillene for å bygge en fin spillsamling.

Jeg har aldri skjønt de som spiller gjennom spillet ASAP etter kjøp, for så å levere det på spillbutikken, for så å få et nytt spill billigere.

Mitt motto har alltid vært å kose seg med spillene. Ta god tid og nyte de. Legge merke til små detaljer som mange kanskje overser.

Har ikke spillet levd opp til forventingene, har jeg lagt det vekk litt, for så å ta det frem ved en senere anledning. Som når det feks var litt spilltørke eller pengetørke.

Dersom jeg hadde solgt et spill eller byttet det, så ville jeg alltid vært redd for å plutselig få lyst til å spille det igjen senere. For så å oppdage at jeg ikke har det.

Derfor liker jeg best å kjøpe spill, og ikke låne - selv om det kan være veldig optimalt til tider.

Men som jeg har skrevet blogger om tidligere, så har jeg handlet alt for mange spill over en alt for kort tidsperiode.

Det har ført til at spill som Zelda TP, Ratchet & Clank ToD, Oblivion og alt for mange andre, er og forblir uspilte.

Skulle jeg få lyst på noe nytt å spille, så blir det som oftest å kjøpe noe nytt, istedet fra å hente et fra hylla.

Hylla består også av spill som ikke levde opp til forventningene. Kan lett nevne Heavenly Sword, Far Cry 2 og Saint's Row 2 i dette åndedraget.

Tidligere ville jeg ventet på en sjanse til å spille bortlagte spill igjen - en mulighet til å gi de et ekstra forsøk - noe som har pleid å funke.

Dessverre er det ikke like lett lenger. Med toppspill som kommer ut annenhver uke må man prioritere.

Og når man kan velge mellom enten å prøve et spill man ikke likte så godt første gang man prøvde det, eller å prøve et nytt som virker knall gøy, da er ikke valget vanskelig.

Nytt og spennende går lett foran "gammelt" og skuffende. Iallefall her i stua.

Rett rundt hjørnet kommer Killzone 2 tassende med hodet høyt hevet, ryggen rak og brystet frem. Spillet som endelig skal vise hva PlayStation 3 er god for. Spillet som har vært under utvikling i fem år.

Og jeg finner et fint tilbud på det. Bytt to spill, sleng på hundreognitti kroner og du får en spesialutgave av Killzone 2 som takk.

Etter jeg ble student bestemte jeg meg nemlig for at å bruke fem/sekshundre på ét spill er så godt som uaktuelt.

Da frister jo selvsagt det overnevnte tilbud enda mer. Spesielt når jeg har noen spill jeg aldri kommer til å prøve igjen.

Så idag gjorde jeg det utenkelige:

Heavenly Sword og Saint's Row 2 forsvant for godt ut av hylla mi, sammen med to rosa lapper og jeg fikk beskjed at om to dager, så kan jeg hente min helt egen spesialutgave av Killzone 2.

Der og angret jeg ingenting. Hadde jo bare gitt litt over to og en halv rosa lapp tilsammen for de to diskene. Og jeg visste jo at nå som de har stått i hylla lenge uten at jeg har giddet å gitt de en ny sjanse, så kom jeg aldri til å spille de igjen.

Dette utfallet hadde jeg bestemt meg for allerede da jeg så tilbudet. Planen var å være kjapt ute så jeg fikk sikret meg en, av det jeg trodde, skulle være et begrenset opplag av spesialversjoner.

Men alikevel klarte jeg ikke å ta spillene ut av hylla og vinke farvel til dem.

Dessverre måtte en avgjørelse tas og da forsvant de. Jeg angret absolutt ikke. Ikke i det hele tatt.

Men plutselig:

Jeg begynte å lure på om dette var riktig. Tenk om jeg en dag skulle få lyst til å fullføre Heavenly Sword eller ta en biltur i Stillwater?

Nå har jeg ødelagt det. Å kjøpe et spill som jeg har kvittet meg med, er uaktuelt. Litt økonomi har jeg lært. Man gir ikke en ansatt sparken, og et halvt år senere tilbyr han samme jobb med høyere lønn.

Dette må jeg leve med. Har lært nå, at spill som jeg kjøper, skal være og forbli i spillhylla. Ellers blir det feil.

Selv om jeg visste at jeg nesten garantert aldri hadde spilt dem igjen, ville jeg likt å hatt sjansen..