Dobbelt så bra som ingen moral

Det er rart hvordan man kan ha en mening om en ting, og en helt annen mening når det gjelder en annen ting. For eksempel en mening som gjelder meg og en mening som gjelder deg.

Den dårligst bevarte hemmeligheten i Norge, må vel være at jeg elsker Final Fantasy. Hadde jeg passet det, så hadde jeg gjerne brukt en boks hårvoks i uka for å få samme sveis som helten sjøl, Cloud. En litt bedre bevart hemmelighet er at jeg også elsker Resident Evil.

Eller, elsker er litt stort ord når jeg uttaler meg på sviktende grunnlag, med tanke på at min eneste erfaring med denne serien er Resident Evil 4 Wii Edition.

For lenge siden skrev jeg en blogg som het " Vil "Dissidia: Final Fantasy" slå an?". I denne bloggen var det bilde av enogtyve personer fra Final Fantasy-serien. Jeg skrev så at dersom du klarte å navngi ti eller flere personer, kan du kalle deg Final Fantasy-fan. Hvis ikke, fikk du hele romjula til å bli det.

Hadde jeg fått sett bilder av enogtyve personer fra Resident Evil-serien, hadde jeg klart å navngi fire-fem. Kanskje to-tre til dersom jeg kunne sagt "han der er jo han som gjorde det" uten å vite navnet.

Og jeg ser på meg selv som Resident Evil-fan.

Når det derimot kommer til Final Fantasy er jeg i mitt rette element. Spør noen meg om råd, gjør jeg alltid mitt beste for å hjelpe. Jeg sier aldri nei takk til en god diskusjon, noe som kan skje ganske ofte når Final Fantasy er emnet. Spør noen meg om hvilket spill de bør starte med, sier jeg, som oftest med den største selvfølge i stemmen, Final Fantasy VII - før jeg legger ut om dette episke eventyret. Så kommer man inn på grafikken. Kjærlighet gjør blind sies det. Det stemmer. Der grafikken i Final Fantasy VII er sjarmerende og koslig for meg, er det kornete og fæl for en utenforstående.

Er det snakk om Resident Evil, så får jeg alltid høre at det er de gamle spillene som er best - som er ekte Resident Evil - og ikke sånn actionorientert tredjepersonsskytespill som fireren var. Jeg får høre at spillene var mye skumlere og gøyere før. At grafikken ikke er så mye å skryte av, gjør ikke noe. Det forsterker bare spillopplevelsen. Jeg lukker både ører og øyne, og tenker på Slaraffenland (intern humor, red.adm), før jeg uttaler at jeg aldri kommer til å spille de gamle spillene før de kommer i remake med god grafikk, og samme synsvinkel og gameplay som fireren hadde.

Dersom noen sier til meg at de drømmer om remake av Final Fantasy VII med samme kampsystem som Final Fantasy XII hadde, får jeg nesten åndenød. Jeg får vondt langt inn i sjela og skjønner ikke hvorfor de vil ødelegge en klassiker - nei tidenes beste spill - med å gi det et nytt kampsystem.

Der og da skjønner jeg ikke at de er blitt vandt til mer moderne kampsystem, og at de ville vært like kjipt for dem å spille med de eldre, mer turbaserte kampsystemene i gamle Final Fantasy, som for meg å spille de gamle Resident Evil-spillene med låste kameravinkler og, i mine øyne, kjip grafikk.

Noen regler som gjelder for meg og andre regler som gjelder for andre. Det jeg vil, det gjør jeg, men jeg vil også at andre skal gjøre det jeg sier, selv om jeg ikke vil gjøre det de sier. Dobbeltmoral vil noen påstå. Faktum er at du gjør det selv du også. Hvor mange har ikke du anbefalt å spille Grand Theft Auto 2 fordi det er så utrolig mye bedre enn Grand Theft Auto IV? Har du aldri sagt at Metal Gear Solid er bedre enn Metal Gear Solid 4? Syns du ikke at flere burde spilt Killzone siden historien her er mye bedre enn Killzone 2?

Dobbeltmoral eller ikke dobbeltmoral. Jeg sier som vi sier her nede i det blide Sør:

Det er dobbelt så bra med dobbelmoral som ingen moral.