Disney's oversette mesterverk

Du har sett Løvenes Konge. Skjønnheten og Udyret kan du baklengs. Aladdin kan du synge med på alle sangene. Den lille havfrue har du hatt prosjekt om. Og Mulan syns du var kjedelig etter femte gang du så den.

Sjørøverplaneten?

Du har hørt navnet. Du har lest tegneserien som fulgte med Donald Duck & Co for mange år siden. Du har hørt lydbok om boka filmen er basert på. Men tegnefilmen fra Disney? Nei, den har du aldri sett.

Dette var meg for et år siden. Og jeg vet dette er flere av dere der ute i dag.

Sjørøverplaneten er en Disney-film som kom etter mesterverk som Løvens Konge, Aladdin og alle de andre, og som ikke klarte å leve opp til forhåpningene den hadde. Den kom på et tidspunkt der mange hadde byttet til animasjonsfilmer, som på dette tidspunktet var det nye, og så på tegnefilmer som noe håpløst gammeldags som hørte hjemme i forrige århundre.

Da denne filmen kom i 2002, var jeg tretten-fjorten år gammel, og var selvsagt for stor til å se tegnefilmer. Det var Ringenes Herre, Spy Game, Training Day og alle de andre tøffe filmene som gjaldt. Så når jeg hang med kompiser fortalte jeg om den nye filmen jeg hadde kjøpt på DVD (som var så utrolig mye bedre enn VHS) for 250,- og hadde 18-års aldersgrense, og da jeg kom hjem leste jeg Donald Duck.

Det skulle gå fem år før jeg endelig var "gammel nok til å se tegnefilm".

I 2007 var jeg på rekrutten på KNM Harald Haarfagre på Madla. Siste helga på rekrutten, hadde vi ikke noe å gjøre. Jeg lånte harddisken til en på rommet mitt. Han hadde en mappe som het "Disney" som jeg åpnet. Og hva tror du var det første jeg så?

Sjørøverplaneten.

En Disney-film jeg hadde lyst til å se, som jeg aldri før hadde sett. Så vi fant oss en TV-stue der vi fikk koblet laptopen min til en projektor. Ryktet spredde seg kjapt. Flere og flere kom. Mange som aldri hadde sett filmen før. Før fem minutt var gått av filmen, satt vi en hel gjeng i stummende mørke og så barnefilm.

Vi "hardbarka soldater" koste oss med barnefilm på fritiden.

Dersom vi ser bort ifra Champions League-kampene, så var vi aldri så mange som så en film sammen som den gangen.

Vi ble tatt med på en utrolig reise til et univers som kombinerte det beste av håndtegnet animasjon, den nyeste CGI, perfekt voiceovers og en historie som fenget. For min del, så hadde jeg ikke sett en film som fenget like mye som denne gjorde, siden jeg satt midt i kinosalen på premieren til "Atter en konge". Og jeg tror det var flere som delte min mening.

Siden den gang, har jeg sett filmen tre-fire ganger, og den er fortsatt like god. Jeg blir fortsatt rørt av historien, musikken gir meg fortsatt klump i halsen og stemmene er like overbevisende nå. Jeg tror for øvrig at soundtracket til Sjørøverplaneten er et av de beste som noen gang har vært i en Disney-film.

Dersom du aldri har sett Sjørøverplaneten, gi den en sjanse. Jeg lover deg at du ikke blir skuffet. Man blir aldri for gammel for en god film.

Sjørøverplaneten er Disney's oversette mesterverk.

Men ikke for så mye lenger dersom denne bloggen gjorde jobben sin.

Sjørøverplaneten:
Når 15 år gamle Jim Hawkins snubler over et kart som viser veien til den største sjørøverskatten i universet, ender han opp som kahyttsgutt på en glitrende romgallion som skal ut på en intergalaktisk ekspedisjon for å finne skatten. Han får en venn i skipets karismatiske cyborgkokk John Silver, og blomstrer under hans veiledning. Og etterhvert viser Jim at han har det som skal til for å bli en ekte romhelt, når han sammen med det utenomjordiske mannskapet kjemper mot supernovaer, svarte hull og rasende romstormer.