På tide å si farvel

På tide å si farvel
Plasser jeg aldri har sett eller opplevd med deg
Nå skal jeg, sammen med deg seile i båt over disse sjøene
Sjøer som ikke eksisterer lenger
Det er på tide å si farvel

Hva skal man gjøre når ens kjære Charlotte plutselig trenger femten tusen kroner?

Jeg har kjent Charlotte i mange år. I veldig mange år faktisk. Helt siden 1995. Hun flyttet inn i nabohuset en varm og vakker sommerdag. Fuglene kvitret og sola smilte. Det oppsto et øyeblikk mellom oss.

I mange år var vi bare venner. Gode venner. Vi dro på turer sammen. En hageslange var alt vi trengte for å ha det gøy på sommeren. Vi tok følge til skolen.

Men det var først for noen år siden at hun virkelig ble min. Jeg husker jeg hadde en lang diskusjon med faren hennes. Han var lege og høyt respektert i lokalsamfunnet. Jeg hadde smisket med innpå han i mange år med å hente posten til han på vinteren og klippe gresset på sommeren.

Alt jeg hadde gjort var for dette øyeblikket. Øyeblikket da jeg skulle be jeg kunne han om datteren hans.

En lang diskusjon senere ble vi enige om en passende medgift. Jeg var glad.

Jeg husker så stolt jeg var de første månedene. Jeg viste henne frem ved enhver anledning. Og siden har vi hengt sammen i tykt og tynt. Året mitt som soldat i Trondheim var hardt for oss begge, men hver gang jeg var hjemme på perm, så var det som om jeg aldri hadde dratt. Idyll.

...det var i forrige uke at problemene dukket opp. Det viser seg at hun er blitt syk. Og det koster 15k for å gjøre henne frisk igjen. Og jeg har fått klar beskjed om at jeg aldri vil få igjen disse femten tusen kronene ved en senere anledning. Joda, jeg kjøper oss litt ekstra tid - men er det egentlig verd det?

Uten denne hjelpen, kan hun mest sannsynlig fungere i dagliglivet i halvannet/to år til. Mest sannsynlig. Ikke noe er sikkert. Bortsett fra at en dag vil det komme et tidspunkt da jeg må ta en avgjørelse.

Femten svære er mye penger for en student. Og dette er jo en ren utgift. Ikke noe investering. Jeg svir av femten nå, og jeg får aldri se dem igjen. Femten svære rett ut av vinduet. Det lønner seg ikke. Hjertet smerter over at hodet tenker økonomisk.

Jeg skulle ønske at jeg kunne tatt denne avgjørelsen basert på hjertet. Men hodet og magefølelsen prøver å få meg til å beholde den lille fornuften som er igjen i meg.

Dette er noe jeg må tenke på. Jeg vet både hva som er rett og hva som er rett. Følelsesmessig burde jeg lagt de femten lappene på bordet med én gang og fått det gjennomført ASAP. Så kunne vi fortsatt videre som om dette aldri hadde skjedd. Økonomisk sett burde jeg trekke meg tilbake og prøve å bli kvitt henne ASAP. Latt noen andre overta problemene hennes.

Heldigvis har jeg litt tid å tenke på. Jeg er så glad for at jeg ikke trenger å ta avgjørelsen idag. Men uansett hva jeg engang velger, så må jeg innse at det snart er på tide å si farvel. Diamanter varer evig - ikke ens første bil...